Støre og Vedums regjeringserklæring: «Kraftfulle tiltak» skal gi billig strøm

Senterpartiet og Ap lover å senke strømprisene. De vil utjevne nettleien og øke utbyggingen av vann- og vindkraft for å sikre kraftoverskudd og billig strøm.

I den ferske regjeringsplattformen lover Senterpartiet og Arbeiderpartiet «kraftfulle tiltak» for å redusere folks strømutgifter.

Samme dag som plattformen legges frem betaler strømkunder i Sør-Norge årets dyreste strøm, på 1,29 øre kilowattimen utenom nettleie og avgifter. I Nord-Norge er imidlertid strømmen langt billigere.

I plattformen lover regjeringspartiene Sp og Ap å «utforme flere kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader».

Blant tiltakene de skisserer er økt oppgradering av vannkraften og økt utbygging av omstridt vindkraft på land i områder der det er aksept for det. På sikt kan havvind også bidra, ifølge de to partiene.

Daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi er fornøyd med signalene fra de to partiene. Distriktsenergi organiserer en rekke kraft- og nettselskaper i distriktene.

– Jeg tenker at det er veldig viktig. Skattesystemet har så langt stått i veien for å oppgradere vannkraften, og det å endre skattesystemet er nøkkelen til å utnytte de kraftverkene vi har enda bedre enn i dag, sier Lockert til E24.

– Vi har vært forsiktige med å si noe om vindkraft på land. Men en av regjeringens fremste oppgaver fremover, uansett hvem som styrer, blir å klare å øke produksjonen i takt med den forbruksveksten som er ventet. I den grad dette inkluderer vindkraft på land, så er det en diskusjon som må løftes, sier Lockert.

– Det syns vi er flott

Et annet tiltak regjeringen vurderer er en utjevning av nettleien, noe Distriktsenergi har kjempet lenge for. Nettleien varierer mellom 20 øre og 50 øre kilowattimen mellom ulike nettselskaper, ifølge organisasjonen.

– Det syns vi er flott. En utjevning av nettleien og det å fjerne de store forskjellene mellom ulike områder er viktig. Det kan oppleves urettferdig at man betaler mye mer for nettet noen steder enn andre. Vi tror det kan bidra til at de grønne prosjektene havner på rett sted, og ikke stanses av høy lokal nettleie, sier Lockert.

Partiene vil kutte elavgiften, men sier ikke noe om hvor mye. Avgiften er for tiden på 16,69 øre per kilowattime pluss merverdiavgift.

– De sier ikke hvor mye de vil kutte. Vi er spente på hvor de havner, for dette er et område hvor særlig Vedum har vært veldig tydelig i valgkampen. Regjeringspartnerne bør jo slå Solberg-regjeringens kutt på 1,5 øre kilowattimen i forslaget til statsbudsjett for neste år, sier Lockert.

Dette er noen av tiltakene Sp og Ap nevner i plattformen:

• lavere avgift på elektrisk kraft (regjeringen foreslo denne uken å kutte elavgiften med 1,5 øre kilowattimen)
• økt bostøtte
• geografisk prisutjevning av nettleie
• styrkede forbrukerrettigheter
• økt produksjon av norsk kraft

– Vil disse grepene gi lavere strømpriser?

– Utjevning av nettleien vil i alle fall gi en effekt i de delene av landet som har høy nettleie i dag. Men på elavgiften vil et kutt på 1,5 øre kilowattimen bare utgjøre rundt 200 kroner året for en familie. Skal man sikre lave priser så må nok produksjonskapasiteten i det norske kraftsystemet økes over tid, særlig fordi etterspørselen skal øke, sier Lockert.

Vil sette ned energikommisjon

Den nye regjeringen lover en energikommisjon som skal «foreslå økt energiproduksjon». Målet er at Norge skal ha kraftoverskudd, påpeker Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

De to partiene åpner også for vindkraft på land «der det er gode vindforhold og lokal aksept». Dette kan imidlertid møte motstand hos SV, som regjeringen er avhengig av for å få de årlige budsjettene sine gjennom i Stortinget.

«Vi skal ta behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier», skriver de to regjeringspartiene.

Sp og Ap påpeker at norsk vannkraft kan økes gjennom oppgrading og fornyelse. Det nevnes imidlertid ikke hva dette vil koste. Kraftbransjen og flere organisasjoner har tidligere kommet med et forslag som skal kunne gi rundt fem terawattimer (TWh) ekstra strøm oppå dagens 150 TWh, men da vil staten tape én milliard kroner i året.

NHO-foreningen Energi Norge er fornøyd med at Støre-regjeringen vil ha mer fornybar energi, ifølge en kommentar.

– Det er bra at regjeringen konkretiserer klimamålet til 55 prosent kutt i 2030 og netto null i 2050. Plattformen inneholder også viktige planer om økt kapasitet i strømnettet, nasjonal ladestrategi, fond for utslippsfri næringstransport og omstilling til grønn skipsfart, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Lover å sette mål for havvind

Regjeringspartnerne vil også satse storstilt på havvind, men kommer ikke med noen mål på hvor mye de vil satse eller hvor stor kapasitet de ønsker. På den andre siden av Nordsjøen har Storbritannia satt seg et mål om 40 gigawatt havvind innen 2030, som vil gi en samlet produksjon som er større enn hele Norges vannkraftproduksjon.

Sp og Ap sier imidlertid at de vil «sette mål for hvor stor produksjonen av vindkraft til havs og solenergi skal være innen 2030.»

– Dette må de jo sette ut fra ett eller annet faglig grunnlag. Da vil de få noe å styre etter, sier Lockert.

Sp og Ap ønsker også å legge til rette for mer småkraft, som er utbygginger i mindre elver og vassdrag.

Vil utrede krafteksporten

De to partiene går også inn i diskusjonen om krafteksporten. Sp og Ap vil ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden.

Det betyr at Northconnect-kabelen, som tidligere er satt på pause, ikke vil bli bestemt utbygget før tidligst høsten 2025. Sp og Ap er også enige om at Statnett skal eie og drive kraftforbindelser til utlandet.

De to partiene sier at de vil «arbeide for at det nordiske og europeiske kraftsamarbeidet skal videreføres og styrkes på en måte som er i tråd med Norges interesser som energi- og industrinasjon».

De nevner ikke noe konkret om EU-samarbeidet gjennom organisasjonen Acer, hvor Sp tidligere har vært svært kritiske, men legger opp til å se nærmere på effekten av Norges strømhandel med utlandet.

De to partiene vil «utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri», skriver de.

Energi Norge er kritisk til at Støre-regjeringen også vil fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier.

– Norge må forholde seg til markedsutviklingen i Europa, EUs lovverk og de globale trendene. Vi kan ikke lage særnorske standarder. Det vil skade både industrien og fornybarnæringen i Norge, og trolig bryte med det europeiske energisamarbeidet og EØS-avtalen, sier Kroepelien.