Bellona: - Nå må Statoil følge opp

Bellona etterlyser konkrete ideer fra Statoil rundt karbonfangst i Norge.

30 selskaper og organisasjoner har undertegnet et Bellona-ledet opprop til EUs lederskap der man krever at karbonfangst- og lagring inkluderes i EUs 2030-rammeverk. Statoil er blant de som har signert. Det forplikter mener Bellona.

- Det er selvsagt positivt at Statoil skriver under, men man må følge opp ord med handling, og ennå har ikke Statoil kommet med noen konkrete ideer etter at Mongstad-prosjektet ble lagt på is, sier Jonas Helseth, direktør i Bellona Europa, til E24.

Bellona er heller ikke fornøyd med hvordan olje- og gasskjempen jobber inn mot EU fra sitt Brussel-kontor

- De bruker sine ressurser på å jobbe med norsk gasseksport til EU og har ikke løftet en finger for å få karbonfangst inn på agendaen.

- Grunnen til at vi har stilt oss bak brevet, er at vi ser på karbonfangst- og lagring som en av karbonreduksjonteknologiene som kan bli viktige for å bekjempe klimaendringer, sier Morten Eek, informasjonssjef for markedsføring, prosessering og fornybar energi i Statoil, til E24.

- Vi er opptatt av å være til stede i Europa der viktige veivalg i energibransjen og de store markedene er. Ikke bare fordi vi er en av de største gasseksportørene selv, men fordi gass i et klimaperspektiv definitivt bør erstatte kull om en skal nå svært ambisiøse utslippsmål i EU, sier Eek videre.

- Norge har et ansvar

Det finnes et par mindre pilotanlegg i Europa for karbonfangst og lagring, og ifølge Bellona var det planer om noen fullskalaanlegg på europeisk jord, men det har den økonomiske krisen satt en effektiv stopper for.

- Norge har et ansvar for å lede gjennom eksempel, og det sender et veldig dårlig signal til et kriserammet Europa at et rikt land som Norge ikke er villig til å bygge anlegg for karbonfangst. Statoil har mye kapital og bør ha en klar egeninteresse av å utvikle denne teknologien, sier Helseth.

Statoil mener en høyre CO2-pris er veien gå.

- Det er for billig å slippe ut i dag, og da får man ikke teknologien på plass for å få det til. Karbonfangstindustri krever langsiktige incentiver og et kommersielt rammeverk for å tiltrekke seg investorer og få internasjonal regulering på plass som virker, sier Eek.

Mongstad-havariet

For gasskraftverket på Mongstad havarerte planene for karbonfangst for ett år siden etter at regjeringen mente at kostnadene var for høye. De var da estimert til 20-25 milliarder kroner.

Da var allerede over 7 milliarder kroner brukt på utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2.

Statoils kostnadsestimatet på 25 milliarder kroner var imidlertid omdiskutert, blant annet Bellona og andre industriaktører mente at dette var altfor høyt.

- Basert på Mongstad-erfaringene mener vi det er teknisk mulig å bygge et fullskala fangstanlegg. Men det gjenstår store kostnadsutfordringer knyttet til teknologien før den er klar til å rulles ut i stor skala. Myndighetene valgte å skrinlegge prosjektet på Mongstad, og det har vi tatt til etterretning, sier Eek.

Canada åpner anlegg

Canada viser imidlertid at det er mulig. 2. oktober åpner de verdens første fullskala kraftverk der man har karbonfangst. Det dreier seg om et kullkraftverk, og utslippene av CO2 vil bli redusert med 80-90 prosent som følge av karbonfangsten.

Prislappen havnet på 1,35 milliarder dollar - eller 8,6 milliarder kroner.

- Canada har jo vært kjent som et klimafornekter-land, og nå åpner de altså dette anlegget. Til neste år vil USA åpne et anlegg i Mississippi med karbonfangst. Norge begynner å henge etter, sier Helseth.

Bør ha fangstanlegg innen 2020

Bellona mener at regjeringen bør forplikte seg til å realisere minst ett fullskalaanlegg for karbonfangst i Norge innen 2020. For å sikre realiseringen må det bevilges 200 millioner over statsbudsjettet 2015 til utredning av 1-3 konkrete og potensielle beliggenheter fram mot 2020.

Bellona mener regjeringen har et ansvar for å legge frem målene og rammebetingelsene, mens Statoil har et særlig ansvar for å komme opp med konkrete planer.

Fra Olje- og energidepartementet får E24 følgende svar:

- Det vil bli redegjort for regjeringens arbeid med CO2-håndtering når statsbudsjettet legges fram 8. oktober.