Lundin omfavner regjeringens nye lisenser: Planlegger utbygginger både i nord og sør

Ni måneder etter at produksjonen startet på Edvard Grieg-feltet, er oljeselskapet Lundin inne i en kritisk fase som vil påvirke fremtiden til både selskapet og viktige deler av norsk sokkel.

STAVANGER (E24): Lundin har for tiden én fot plantet i det etablerte og én fot i det nye på norsk sokkel:

• Gjennom letearbeidet på Utsirahøyden i Nordsjøen sørget selskapet gjennom sine oppdagelser til at et modent område fikk et eventyrlig løft i form av blant annet Johan Sverdrup- og Edvard Grieg-utbyggingene.
  
• Like etter viste selskapet med Alta- og Gohta-funnene at det finnes enorme ressurser i nabolaget til Statoils Johan Castberg-felt i Barentshavet.
  

Disse ligger innenfor to av Lundins tre kjerneområder på norsk sokkel: Utsirahøyden i Nordsjøen og Loppahøyden i Barentshavet. Det siste er Frøyahøyden i Norskehavet, der selskapet foreløpig ikke har påvist store ressurser.

Det er ikke gått mer enn ni måneder siden funnene på Utsirahøyden kulminerte i produksjonsstarten på Edvard Grieg sist november – selskapets første egenutbygde felt på norsk sokkel.

Nå har det til tider uortodokse oljeselskapet gått inn i en ny fase. For Lundin er det ikke lenger et spørsmål om man skal bygge ut Alta- og Gohta-funnene i Barentshavet og Luno II-funnet ved Edvard Grieg, men et spørsmål om når og hvordan.

For å få til dette gir selskapet full gass i lete- og utforskningsarbeidet i lisensene de allerede har.

I tillegg kaster de seg på mulighetene for å få mer areal.

Utbyggingene og letingen som selskapet nå legger hele tyngden sin bak kan få betydelige innvirkninger på viktige områder på norsk sokkel, særlig i nord.

Barentshavsduoen

Lundin utpeker seg nemlig sammen med Statoil ut som de to viktigste pådriverne for å finne mer olje og gass i Barentshavet.

– Vi har fortsatt å lete i vanskelige tider, sier Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik, og pekte blant annet på at selskapet fikk finansiering mens oljeprisen fortsatt var på bunn.

Uttalelsene om aktiviteten på norsk sokkel kom under et pressetreff på selskapets stand på messen.

Statoil annonserte tirsdag en omfattende letekampanje i Barentshavet for 2017 og 2018 spredt over stort område med flere prospekter. Statoil har i tillegg til nye lisenser fra norske myndigheter vært på handletur hos andre oljeselskaper for å sikre seg enda flere eierandeler.

Lundin har selv vært aktiv på søkerfronten i lisensrundene som norske myndigheter avholder. Selv om selskapet ikke har en like stor lommebok som Statoil, har selskapet sikret seg flere andeler i 23. konsesjonsrunde og de ordinære tildelingsrundene (TFO).

Under pressemøtet bekreftet Lundin Norway-sjefen at de kommer til å søke om tildelinger i den ordinære konsesjonsrunden for 2016 (TFO), som ble utlyst i mars i år og som etter planen skal tildeles i starten av 2017 av departementet.

TFO 2016 er interessant både for Statoil og Lundin fordi Oljedepartementet har utvidet områdene som man kan søke på til også å inneholde blokker i nærheten av selskapenes funn på Johan Castberg og Alta/Gohta. Det er også utvidet i Norskehavet.

Lundin-sjefen roste regjeringen for å annonsere en 24. konsesjonsrunde. Der skal selskapet også søke:

– Jeg tar det for gitt (...) og vi kommer til å bidra med nominasjoner (forslag til departementet for hvilke områder som bør utlyses, journ.anm.). Dette er jo kjernen av det vi holder på med, sier Kristin Færøvik til E24, gitt at de naturlig nok må gjennom noen formaliteter.

Denne uken har debatten om Lofoten og Vesterålen blusset opp igjen, og både statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre sier de vil ha en konsekvensutredning. Statoil-sjef Eldar Sætre sa til E24 at han mener den må starte i neste stortingsperiode (2017-2021).

- Det tenker jeg er viktig. Det tar så lang tid å modne frem et område, sier Færøvik om Statoil-sjefens uttalelser, og sier videre at hun mener området er en viktig puslespillbrikke for å holde aktiviteten på norsk sokkel.

(saken forstetter under bildet.)

Ber om hjelp med satellitten

De nye leteområdene som er gitt av myndighetene i det siste vil ikke gi noen utbygging med det første, hverken for Statoil eller Lundins del. Men det vil trolig funnene ved Edvard Grieg. Selv om Fosen-prospektet var tørt, fant man ressurser i Rolvsnes og Luno II i fjor.

– Begge er utfordrende reservoarer, og vi har fortsatt en jobb å gjøre. Vi er også optimistiske på at det finnes mer ressurser rundt Grieg og på Utsirahøyden. Vi har flere prospekter vi ønsker å bore, men vi må bare få med oss partnerne og så må vi finne riktig tidspunkt for når Edvard Grieg-plattformen trenger nye ressurser, sier letesjef Halvor Jahre i Lundin Norway til E24.

Han peker på at utbyggingsteamet etter ferdigstillelsen av Grieg-plattformen nå har tid til å kaste seg over de nye prosjektene, inkludert Luno II.

Selskapet har allerede satt ut anbud til oljeserviceselskaper for å bistå med konseptstudier for en utbygging av Luno II mot Edvard Grieg-plattformen. Svarene fikk Lundin for få dager siden og om ikke lenge vil de tildele kontrakten. Mye er derfor fortsatt ikke bestemt, men det blir en form for satellittutbygging med kobling tilbake til Grieg-plattformen:

– Det er det mest sannsynlige, men jeg kan ikke konkludere noe endelig nå. Konseptstudiene vil gå bredt ut, sier Færøvik, og legger til at Luno II trolig ikke er stort nok til å forsvare en helt egen feltutbygging.

– Hva slags tidslinje har dere på når utbyggingen kan settes i gang?

– Vi har litt tid. Det vil være greit å ha Luno II klart til å gå (byggestart, journ.anm.) når Edvard Grieg når platåproduksjonen, sier Færøvik.

Akkurat når det skjer er uklart, men Færøvik viser til at de foreløpig har sagt at det vil skje om omtrent to år.

Må knekke kalksteinkoden

På Loppahøyden i Barentshavet er det andre utfordringer som møter Lundin når de skal pønske ut hvordan man hente opp de enorme funnene som er gjort der. Utfordringen heter kalkstein, og det er denne typen formasjon som gjør Loppahøyden unik i norsk sammenheng.

Kristin Færøvik forklarer at kalksteinen gjør at man ikke finner ut nok om reservoarene gjennom en ordinær avgrensningsbrønn, selv om man finner ut mye om mengden olje og gass.

– Derfor skal vi ha en lengre produksjonstest i 2018 og tar sikte på en beslutning om videreføring i 2019, sa Færøvik.

Kalksteinen består av mange hulrom som henger sammen på en komplisert måte. Letesjef Halvor Jahre forklarer at det egentlig er gamle rev.

– I kalksteinsgruvene i Sør-Europa kan man se hvordan det er. Porøsiteten varierer fra grottestørrelser som du og jeg kan gå i, helt ned til hull på størrelse med en knyttneve, som henger sammen på forskjellige måter (...) Vi ønsker å få ut oljen av de små hullene, i tillegg til det som er enkelt, nemlig å få den ut av de store hullene, sier Jahre og fortsetter:

– For å få ut mest mulig må vi ta mange prøver, blant annet fordi vi må vite hvor vi skal plassere produksjonsbrønnene. Det er ikke opplagt at man skal plassere dem i de store hullene, for da er det ikke sikkert vi klarer å få ut oljen av de små hullene. Så en løsning å være å bore horisontalt gjennom de områdene med relativt dårlige reservoar.

I motsetning til skiferformasjonene i USA, der man går inn med hydraulisk væske og sprenger steinformasjonene for å få oljen og gassen ut, kan man ikke sprenge kalksteinen.

For å få bedre bilder og data av disse grunne kalksteinsreservoarene gikk Lundin i 2014 til det franske seismikkselskapet CGG. Resultatet ble en ny seismikkteknologi kalt TopSeis, som de har utviklet i samarbeid.

Teknikken er ment å gi langt bedre data og bilder i spesielt grunne reservoarer. Mens man ved tradisjonell seismikk skyter ut energibølgene rett bak skipet som tauer de lange kablene som plukker opp signalene som slår tilbake, har man her et eget skip som ligger rett over kablene og skyter rett ned.

Løsningen er allerede testet i Nordsjøen og i Gabon, og i 2017 skal Lundin og CGG ta i bruk teknologien på Loppahøyden.

– Får vi litt bedre seismikk og bilder kan vi styre produksjonsbrønnene på en helt annen måte, forklarer Halvor Jahre, og sier at teknologien er nødvendig for at de skal kunne bore effektivt nok.

Riggen kan drives året rundt

Både aktivitetene rundt Edvard Grieg og Loppahøyden er avhengige av neste års budsjett og leteplan som Lundin nå jobber med.

Selskapet har så langt boret 10 lete- og avgrensningsbrønner i Barentshavet. I årets leteplan borer de tre stykker i nabolaget rundt Alta/Gohta og Castberg: En avgrensningsbrønn på Alta, en videreføring av brønnen på Neiden-prospektet, samt en ny boring på Filicudi.

Selskapet har kontrakt med Leiv Eriksson-riggen for årets tre brønner, samt opsjoner for ytterligere seks brønner. Riggen er vintersikret, slik at den kan holde på året rundt i Barentshavet, i motsetning til riggen Lundin brukte i fjor.

Selv om leteplanen for 2017 ikke er lagt, planlegger selskapet etter det E24 erfarer å benytte alle opsjonene for å holde letetempoet i gang fra neste år og utover.

Mens et funn på Neiden kan bli interessant for Statoils Castberg-utbygging på grunn av nærheten, vil et funn i Filicudi åpne opp en hel rekke muligheter på Loppahøyden.

– Vil Filicudi kunne bli en del av en felles utbygging med Alta/Gohta?

– Hvis vi finner noe der er det klart at alt vi bli sett i sammenheng (...) Det er i hvert fall nok til å dele på deler av infrastrukturen, sier Færøvik, men understreker at alt avhenger av hvor stort funnet eventuelt blir.

Færøvik sier at det er vanskelig å si hvilket av prosjektene som blir det neste utbyggingsprosjektet for Lundin etter Edvard Grieg-feltet:

– Når man først starter vil jo Luno II komme mye raskere i gang enn Barentshavet på grunn av omfanget, men hvor vi beslutter å starte først kan jeg ikke si nå.