Ingen nye mål for havvind: – I ferd med å bli totalt akterutseilt

Det kom ingen nye mål for norsk havvind i tilleggsmeldingen om energi. – Synd regjeringen ikke benytter anledningen, sier Energi Norge-sjef Knut Kroepelien.

Kraft- og vindbransjens organisasjoner er skuffet over at regjeringen ikke skjerpet målene for norsk havvind i fredagens tilleggsmelding om energi.

Flere naboland har trappet opp målene. Storbritannia økte nettopp sitt 2030-mål for havvind fra 40 gigawatt (GW) til 50 gigawatt – 11 ganger mer enn det Norge har planlagt. Britene håper på 90.000 havvindjobber.

– Vi syns det er synd regjeringen ikke benytter anledningen til å trekke opp et større bilde for havvinden frem mot 2030, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge til E24.

– Ambisjonsnivået som betyr noe

I første omgang skal Norge bygge ut 1,5 GW havvind, og etter hvert 4,5 GW. Kraftbransjen mener at planene burde oppjusteres, ikke minst for at Norge skal være attraktivt for ny industri.

– For å sikre fastlandsinvesteringer i Norge er det ambisjonsnivået som betyr noe, sier Kroepelien.

Han mener at Norge burde tildele kapasitet på 2–3 gigawatt hvert år fra 2030-2040, og planlegge for at neste fase kobler strømmen til Europa og ikke bare Norge.

– Da kan man få produksjon på kanskje 30–50 terawattimer (TWh), som er mer enn det Norge trenger, og som også kan bidra til nabolandene, sier han.

– Storbritannia har økt sitt 2030-mål fra 40 GW til 50 GW – Norge snakker om 4,5 GW. Hva sier det deg?

– Det sier at vi er i ferd med å bli totalt akterutseilt, sier han.

En utfordring for havvind i Norge er kostnaden. Strømmen i Norge har tradisjonelt kostet bare 30–40 øre kilowattimen. Men selv i 2030 trenger bunnfast havvind en strømpris på 60 øre kilowattimen og flytende havvind en pris på 82 øre kilowattimen for å tjene penger, ifølge anslag fra NVE i fjorårets energimelding.

– Pinlig for Norge

Vindbransjens organisasjon Norwea foreslo nylig et norsk mål på 15 gigawatt havvind innen 2035. De peker på britenes mål på 50 gigawatt, Nederlands mål på 22 gigawatt, Skottlands tildeling av lisenser for 25 gigawatt, Tysklands 30 gigawatt og Belgias 8 gigawatt.

– Det aller mest skuffende i denne meldingen er at man heller ikke her har benyttet muligheten til å sette konkrete mål for havvind, sier Norwea-sjef Åslaug Haga til E24.

– Det er pinlig for Norge. Det sender feil signal om vår vilje til å bistå europeerne i den dramatiske energiomstillingen som de ønsker for å frigjøre seg fra russisk gass og etter hvert fra gass generelt. Det er pinlig at vi ikke har mer konkrete mål, sier hun.

– Har ingen plan

Haga hevder at Norge vil trenge mer kraft for å kunne nå regjeringens ambisiøse mål om å kutte klimautslippene med 55 prosent og øke eksporten med 50 prosent innen 2030.

– Regjeringen har ingen plan for å nå klimamålene i 2030, sier Haga.

En slik plan ville måtte inkludere konkrete mål for havvind, solkraft, biobrensel og andre teknologier, mener Norwea-sjefen.

– Det blir åpnet for at vi ikke skal nå klimamålene fordi vi ikke har nok kraft?

– Det er etter vår oppfatning en meget farlig vei å gå, sier Haga.

– Det er først og fremst farlig for klima, men også for industriarbeidsplasser som vi kunne ha utviklet som følge av det grønne skiftet. Det er også farlig for Norges omdømme som energinasjon. Vi fremstår som et usolidarisk land låst i en gammel energiproduksjonsform, sier hun.

– Har ikke noe mål

Harald Dirdal ønsker å bygge ut norsk havvind gjennom selskapet Norseman, sammen med Norgesgruppen og det tyske energiselskapet EnBW. Han støtter Norweas ambisjoner for norsk havvind.

– Våre analyser viser at vi trenger 20 gigawatt havvind inn til Norge for å klare avkarboniseringen av Norge, i tillegg til at vi trenger 15–20 gigawatt landbasert vindkraft. Det bør være første mål, sier Dirdal til E24.

Han mener at det viktigste Norge kan gjøre for bransjen er å gi en jevn tilgang på nye prosjekter, slik Storbritannia har gjort. Dirdal tviler på at Norge får noe havvind før 2030.

– Man kan ønske det, men våre analyser viser at hvis du gjør absolutt alt riktig, så kan du ha en rettskraftig konsesjon i 2024, og investeringsbeslutning i slutten av 2026. Da kan du tidligst ha byggestart i 2027, og man vil kunne sette dette i drift i 2031-2032, sier han.

Tror på havvind før 2030

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) varslet fredag at han tror på norsk havvind «i god tid før 2030». Han venter med nye mål, selv om norsk sokkel har potensial for mer havvind.

– Det tror jeg egentlig er ganske stort, sa Aasland.

Han varslet at han vil sette i gang grunnundersøkelser og miljøundersøkelser tidlig for å kunne få ned saksbehandlingstiden for havvind.

– Vi har tatt det et stort steg videre, sa Aasland.

– I dag ville det tatt kanskje 8–9 år hvis vi hadde fulgt ordinære konsesjonsprosesser, la han til.

Britene har som del av sitt nye havvindmål sagt at de vil kutte behandlingstiden for havvind fra fire år til ett år.

Dirdal er fornøyd med signalet fra den norske regjeringen, men venter stor etterspørsel etter turbiner, slik at det haster med å få bestilt. Da trenger man også bølgedata og vindmålinger.

– Det tar sannsynligvis tre år bare å få tak i turbiner. Og det er derfor det haster å få gjennomført tekniske feltundersøkelser, inkludert bølge- og vindstudier, sier Dirdal.

– Voldsomt hastverk

Andre nestleder Sofie Marhaug (Rødt) i Stortingets energi- og miljøkomité er bekymret for de andre partienes hastverk innen havvind. Hun er ikke beroliget av at NVE skal oppbemannes for å sikre god nok saksbehandling.

– Det er ikke sikkert at man klarer ivareta føre-var-prinsippet godt nok og gjøre de kvalitetssikringene som trengs hvis man får et så voldsomt hastverk som det man har nå, sier Marhaug til E24.

Rødt er motstandere av vindkraft både på land og til havs. Marhaug sier hun ønsker mer kunnskap om konsekvensene for artsmangfoldet. Hun frykter konflikter slik som rundt vindkraften på land.

– Jeg er redd for at man setter seg mål som ikke stemmer med virkeligheten. Hvis det blir veldig stor avstand mellom politikernes mål og virkeligheten, så svekker det troverdigheten i politikken, sier hun.

– Mye kan tyde på at havvind er et slags luftslott til havs, fordi det er en løsning som det er lett å peke på for å løse alle problemene i politikken, sier hun.