Norske rederier står i sentrum av Europas kamp for mer gass
De Oslo-baserte rederiene Golar, Höegh og BW LNG har alle skip som kan brukes som mottaksanlegg for flytende gass. Flere land jakter nå desperat på denne typen skip for å frigjøre seg fra russisk gass.
Europa prøver nå å redusere behovet for russisk gass på rekordtid.
Fredag ble det kjent at store mengder ekstra gass til EU skal komme fra USA alt i år.
Men det finnes et problem. Nesten all gassen fra Russland kommer i rør, som alt er plass, så må svært mye av som gassen Europa nå jakter, sendes på skip. For å gjøre det må den først kjøles ned og «krympes» til flytende form (kalles LNG).
Men Europa mangler anlegg som kan kan ta imot LNG og omdanne den til vanlig gass igjen. Å bygge slike anlegg på land tar flere år. Derfor prøver europeerne nå isteden å få tak i spesialskip som brukes som mottaksanlegg.
Tyskland og Italia leder an
– Mange europeiske land skal ha på plass importløsninger for flytende naturgass (LNG), og helst raskt. Noen jobber raskere enn andre. Av disse er Tyskland er langt fremme. Men også Italia og Polen og Baltikum har planer.
Det sier Per Christian Fett. Han leder skipsmeglerfirmaet Fearnleys’ avdeling for flytende naturgass (LNG).
Italias energiminister annonserte tirsdag 22. mars at de i løpet av inneværende år vil prøve å få tak i to slike flytende mottaksanlegg for LNG. Slike skip kalles for FSRU. Det står for Floating Storage and Regasification Unit.
Tyskland vil på sin side trolig prøve å få tak i totalt tre slike flytende mottaksanlegg, importterminaler, for LNG i år.
I sentrum for både tyskerne og italienernes sterke interesse står norskbaserte rederier.
Trøim-rederi er omsvermet
– Mye av aktiviteten innenfor flytende importterminaler for LNG i verden styres faktisk fra Oslo. Det er gjennom selskapene BW LNG, Höegh LNG og Golar. Det er mye kompetanse på dette i det norske shippingmiljøet, sier Fett i Fearnleys.
Aftenposten/E24 skrev nylig om at Tyskland nå er i samtaler med Höegh LNG om å leie inn ett slikt spesialskip.
Også rederiet Golar, hvor finanskjendisen Tor Olav Trøim er styreleder og eier knappe 5 prosent av aksjene, har et slikt ledig skip. Det er FRSU-en Golar Tundra.
– Er det aktuelt å tilby Golar Tundra til Tyskland?
– Vi vil vurdere alle kommersielle muligheter for Tundra, inklusive potensielle muligheter i Tyskland, svarer administrerende direktør Karl Fredrik Staubo i Golar.
Til Hamburg eller Roma?
Staubo kan fortelle at både han selv og styrelederen for Höegh LNG, Morten W. Høegh, i forrige uke var til stede på et møte i Oslo mellom Tysklands visekansler Robert Habeck og 15 norske energiselskaper.
– Tyskland har gått offentlig ut og vært klare på at de ønsker å etablere flere importterminaler for å få tilgang til LNG-markedet. De to mest moderne tilgjengelige FSRU-ene i verden er Höegh LNGs Esperanza og Golars Tundra, sier Staubo.
Når det gjelder også mulig interesse fra Italia, sier Staubo kryptisk:
– Vi opplever at det er flere potensielle terminalprosjekter til vurdering enn det er moderne FSRU-er tilgjengelige.
Kan være klare før vinteren
Målet til Tyskland skal ifølge bladet Der Spiegel være å halvere gassimporten fra Russland i år.
De to skipene til Höegh LNG og Golar kan omdanne LNG tilbake til vanlig gass i svært store volumer. Til sammen kan de sende fra seg over 12 milliarder kubikkmeter gass i året.
Det tilsvarer henholdsvis over 20 prosent av all gassen som Tyskland importerer fra Russland på ett år og ca. 40 prosent av all russisk gass som årlig går til Italia.
Både Höegh LNG og Golar kan ha klar sine skip før sommeren, enten det blir Tyskland eller Italia som leier dem. Trolig kan det da flyte gass gjennom dem alt til vinteren.
– Både Höegh og Golar er nok mer klare enn hva tyskerne er, ettersom en FSRU-terminal trenger noe landbasert infrastruktur for å begynne å importere gass, sier Staubo.
EU avviser Putins rubelkrav
Bare mer LNG monner for Europa
Europa importerte totalt ca. 155 milliarder kubikkmeter gass (forkortes Bcm) fra Russland i fjor. Analyseselskapet Rystad Energy tror at så mye som 70 Bcm av dette kan erstattes ved økt import av LNG.
Det er også mye snakk i EU om en kraftig økt satsing på sol og vind og på energisparing. Men ikke noe av det fornybare vil for alvor monne før om flere år.
– En last med LNG inneholder enormt mye energi. Det vil ta tid å erstatte energimengden som LNG gir, med utbygging av sol og vind. Det er ren matematikk, sier Fearnleys LNG-sjef.
Prisene på lengre kontrakter til værs
Når Europa nå jakter på all annen gass i verden enn russisk, går prisene opp både på gass og leien som rederiene tar for å frakte LNG.
Prisen for å leie skip til enkelturer, såkalte spotrater, er nå svake sammenlignet med pristoppen i fjor høst. Men derimot har prisen for å leie skip for lengre perioder gått kraftig opp i det siste.
Økt etterspørsel etter LNG har igjen gjort at aksjekursen til Golar har steget med nær 75 prosent bare siden nyttår. Finanskjendisen Trøims aksjer er således nå verdt nesten 1 milliard kroner.
Mer LNG i Europa = mer kull i Asia
Fett i Fearnley tror at de skyhøye gassprisene kan gjøre at noen land i Asia og Sør-Amerika som i dag importerer LNG, vil bytte over til kull igjen en tid fremover. Dette selv om også prisen på kull har gått til himmels.
– Det gjelder land som India, Brasil, Pakistan og Bangladesh. Da kan det bli flere ledige FSRU-er som så kan flyttes til Europa for en periode, sier Fett.
Hvis det skjer kan kanskje også det tredje Oslo-baserte LNG-rederiet, BW LNG, kunne hjelpe Europa med å komme seg ut av Putins gassgrep.
BW LNG er en del av BW Group som er eid av en Hong Kong-basert familie. Andreas Sohmen-Pao og hans familie kjøpte i 2003 det tradisjonsrike norske Bergesen-rederiet.
BW LNG har fem FSRU-er. De er i dag alle på lange kontrakter i land som Brasil, Egypt og Pakistan.
