Slik svarer EU-kommisjonen på USAs grønne milliardpakke: – Kappløpet er i gang

EU-kommisjonens plan for å kontre USA og Kina i konkurransen om den grønne industrien, inkluderer spesifikke mål for produksjon av ren teknologi og kritiske råmaterialer på europeisk jord.

Flere har ventet spent på hvordan EU vil svare på USAs offensive milliardskattepakke «Inflation Reduction ActInflation Reduction Acter en amerikansk lov og skattepakke fra 2022 som som tar sikte på å dempe inflasjonen i USA ved å redusere statens underskudd gjennom skatter, samtidig som den vil investere massivt i fornybar energiproduksjon og grønn industri.» (IRA).

Pakken, som vil gi snaue 4.000 milliarder norske kroner til grønn industri i USA over en tiårsperiode, har skapt bekymring i Europa. Flere har fryktet at grønn industri vil flykte Europa til fordel for USA.

Svarene kommer dryppvis nå. I forrige uke ble det klart at EU myker opp sine subsidieregler.

Torsdag kommer EU-kommisjonen med sine forslag til to rettsakter som danner grunnlaget for EUs grønne industrielle giv.

Det er «Net Zero Industry Act» og «Critical Raw Materials Act». Begge de to rettsaktene er merket EØS-relevant.

Skal produsere mer selv

Førstnevnte omhandler politikk som skal bidra til at EU kan produsere minst 40 prosent den grønne teknologien unionen trenger for å oppfylle sine mål om grønn omstilling, innen 2030. Unionens plan er å være klimanøytral innen 2050.

– Jeg tror Europa vil være det første klimanøytrale kontinentet på denne planeten, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.

Kommisjonen peker ut en rekke teknologier de mener vil være ekstra viktige fremover, inkludert solkraft, vindkraft på land og til havs, batterier, biogass og biometan og karbonfangst- og lagring.

Medlemslandene skal kunne gi prosjekter som kan øke Europas konkurransedyktighet prioritetsstatus, og dermed korte ned saksbehandlingen til mellom 9 måneder og ett år for slike prosjektsøknader, opplyser Timmermans.

I tillegg vil kommisjonen få fortgang på CO₂-fangst og -lagring. Målet er å fange og lagre 50 millioner tonn årlig innen 2030, med proporsjonale bidrag fra europeiske olje- og gassprodusenter.

Har valgt ut 18 kritiske råmaterialer

Den andre setter mål som skal redusere EUs avhengighet av tredjeland for å få tak i råmaterialer.

Målet er at innen 2030 skal minst 10 prosent av de strategiske råmaterialene, det være seg magnesium eller litium, som EU trenger utvinnes i EU.

I dag får EU 93 prosent av magnesiumet og 97 prosent av litiumet fra Kina.

Videre skal 40 prosent av forbruket foredles i EU og 15 prosent skal gjenvinnes i EU.

Og med lærdommen unionen har gjort seg rundt avhengigheten av russisk gass, legger kommisjonen nå opp til at ikke mer enn 65 prosent av råmaterialene EU trenger skal utvinnes, foredles eller gjenvinnes i et enkelt tredjeland.

Vil knytte sterkere bånd til Norge

Forslaget vil også bane vei for å gjøre det enklere å få tillatelse til å sette i gang prosjekter for å utvinne, foredle og gjenvinne råmaterialer.

For eksempel skal saksbehandlingstiden kuttes til 2 år for prosjekter om utvinning, og 1 år for prosjekter for foredling og gjenvinning.

– Vi har valgt 18 råmaterialer som er reelt strategiske, og det er disse vi skal fokusere på, sier kommissær Thierry Breton, som har ansvaret for EUs indre marked.

I tillegg til raskere saksbehandling, foreslår kommisjonen å koordinere oppbygging av strategiske reserver, styrke avtalene om samarbeid med enkelte tredjeland, og øke gjenvinningsgraden.

EUs handelskommissær Valdis Dombrovskis sier at EU blant annet jobber med å utvikle partnerskap med land som Norge.

E24 har tidligere skrevet om situasjonen til Rec Solar i Kristiansand og på Herøya, som sammen med tyske Wacker, er de to selskapene i Europa som produserer råvaren silisium til solcellepaneler.

– Vi må ta oss sammen

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er alvorspreget i en tale til det europeiske parlamentet.

– Vi må øke hastigheten, vi må forenkle prosedyrer, vi må gi bedre tilgang til offentlig og privat kapital, sier von der Leyen.

Hun sier at investeringene i det grønne skiftet var rundt 1 billion dollar i fjor.

Ser man på investeringene i det globale markedet for grønn teknologi, kan man triple denne summen innen 2030, ifølge kommisjonspresidenten.

– Med andre ord: kappløpet er i gang. Kappløpet om hvem som skal være dominerende i dette markedet i fremtiden. Vi må ta oss sammen hvis vi skal holde oss i front, sier von der Leyen.

Videre politisk behandling

Så langt har EU svinget pisken i håp om å kutte utslipp, blant annet gjennom klimakvoter. Men kraftfulle incentiver, eller gulrøtter, for at EU også skal være i front i konkurransen om teknologien som skal bidra til det grønne skiftet, har uteblitt.

USAs milliardskattepakke har satt press på EU for å legge slike incentiver på bordet.

Det er EU-kommisjonens forslag til dette von der Leyen torsdag presenterer.

Men det har vært en utfordring for kommisjonen å handle raskt. I motsetning til USA, er EU en union bestående av 27 medlemsland med svært ulike behov og interesser.

Mens flere med økonomiske muskler vil løsne på statsstøttereglene for å kunne hjelpe egne bedrifter og tiltrekke seg ny grønn industri, er det andre som ikke har de samme forutsetningene. Andre har også advart om at dette kan utløse en subsidiekrig.

Derfor blir det spennende når forslagene skal gjennom den politiske pølsefabrikken i EU.

Forslagene må nemlig behandles av Europaparlamentet og Rådet før de kan tre i kraft. Men siden det er valg i EU neste år, er det flere krefter som ønsker fortgang i dette arbeidet.

Utsatt

Etter planen skulle de to rettsaktene bli presentert allerede tirsdag denne uken.

Men grunnet intern uenighet i kommisjonen om hvorvidt kjernekraft, som ikke er karbonbasert, skulle være del av EU-loven om netto nullutslipp fra industrien eller ei, har det tatt lengre tid å lande.

I forkant ble det lekket to varianter av denne rettsakten, en med og en uten kjernekraft inkludert.

I det endelige lovforslaget omtaler kommisjonen «avansert teknologi» som kan produsere energi fra kjernefysiske prosesser med minimalt avfall, samt «små modulære reaktorer», som viktige teknologier fremover.

Tirsdag kom i stedet EU-kommisjonens forslag til reformer av strømmarkedet.