Tror krigen vil prege klimatoppmøtet: – Har eksponert Europas hykleri

Økte priser på mat og energi gjør at europeiske land har mindre å gi under klimaforhandlingene, mener eksperter.

Mandag startet klimatoppmøtet (COP27) i den egyptiske feriebyen Sharm el-Sheikh, og det med et krevende bakteppe: Russlands invasjon i Ukraina, energikrise, samt flom og hetebølger i en rekke land.

– Krigen i Ukraina har eksponert oss for den store risikoen ved å være avhengig av fossil energi, sa FN-sjef António Guterres i sin åpningstale.

– Dagens krise kan ikke være en unnskyldning for å reversere klimahandling eller grønnvaske. Hvis noe, så er det en god grunn for større kriseforståelse og mer handling, poengterte han.

Tynnslitt tillit

Eksperter E24 har snakket med, mener krigen vil indirekte påvirke forhandlingene.

Økte priser gjør nemlig at europeiske land har mindre å gi til andre. Og Russlands gasstopp gjør kontinentet avhengig av fossil energi fra resten av verden.

– Det har eksponert Europas hykleri, sier Kacper Szulecki, klimaforsker på Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Europeiske land har reist rundt i Afrika og Latin-Amerika på jakt etter fossile energikilder. Samtidig har Europa tidligere bedt dem om å holde kull og gass i bakken for klimaets skyld.

Seniorforsker Solveig Aamodt ved Cicero mener Europas fokus på seg selv gjør at tilliten utviklingsland har til Vesten nå er tynnslitt.

Det får konsekvenser for forhandlingene, mener hun.

– Det at fokuset i Europa nå er rettet innover, gjør at det store gjennombruddet på klimafinansiering er lenger unna.

Store forventninger

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sier at hennes afrikanske kolleger har vært bekymret i forkant av møtet.

– Jeg merker at det er store forventninger, sier hun over telefon til E24.

Hun er på plass i Sharm el-Sheikh fra og med tirsdag.

– Opplever du at ledere fra sør er bekymret for at krigen vil påvirke eller overskygge forhandlingene?

– Jeg vet at de har vært veldig bekymret for det, og det forstår jeg. Desto viktigere er det at vi leverer på det vi lovte i Glasgow, sier Tvinnereim.

Der lovte rike land å doble klimafinansieringen til 200 milliarder dollar årlig til utviklingsland. Pengene skal gå til å hjelpe dem med å håndtere klimaendringene og kutte klimagassutslipp.

Selv lover Tvinnereim at Norge skal doble beløpet av klimafinansiering innen 2026 – fra 7 milliarder til 14.

Klimafinansiering er en fellesbetegnelse for penger som går til:

• Klimatiltak, som skal kutte utslipp.
• Klimatilpasning, som skal gjøre det mulig å tilpasse seg et endret klima.

– Vi har skjerpet egne utslippsmål og står dønn fast på å doble klimafinansiering. Innen det skal vi tredoble støtten til klimatilpasning, noe som betyr veldig mye for utviklingsland, sier Tvinnereim.

Krever klimaerstatning

Flere utviklingsland mener at de industrialiserte landene har skyld i klimakrisen. På klimatoppmøtet i Egypt er det derfor ventet at land som Pakistan vil kreve erstatning for klimaødeleggelser de har lidd.

Dette kalles klimakompensasjon, eller kompensasjon for tap og skade.

Utviklingslandene forlanger en ny ordning for dette. Kravene rettes mot rike land som har pøst ut klimagasser i atmosfæren i over hundre år.

– Når utviklingslandene har mindre tillit til Europa og Vesten, gjør det at løfter ikke lenger er godt nok. Da vil de heller ha mer forpliktende avtaler og mekanismer, sier Aamodt.

Ifølge henne er utviklingslandene redd for at Vesten heller ønsker å gi penger til løsninger som er interessante for dem, som teknologiutvikling.

– Og at de vil gi mindre til tiltak som er langsiktige, som ikke kan telles, ikke kan få med seg privat kapital eller bli lønnsomme på kort sikt.

Norge er blant de vestlige landene som ikke vil gå med på et erstatningsansvar.

Norge vil bidra til tap og skade-diskusjon

I år er første gang diskusjonen om «tap og skade» er på den offisielle agendaen.

– At finansiering til tap og skade for første gang har kommet på den offisielle agendaen, er et sårt trengt fremskritt. Forhandlingene fremover vil vise om Norge faktisk prioriterer tap og skade slik de har lovet i forkant av møtet, sier Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i organisasjonen Changemakers, til E24.

Utviklingsminister Tvinnereim håper de klarer å komme nærmere en enighet i år.

– Det er utrolig viktig at vi klarer å lande en god tekst på tap og skade, sånn at utviklingsland ser tydelige fremskritt. Norge har tenkt å bidra aktivt på dette, sier hun.

Samtidig ønsker ikke Norge et eget fond for klimakompensasjon. De vil heller gi penger gjennom eksisterende institusjoner som jobber med klima.

I sitt svar fokuserer Tvinnereim på finansiering til klimatilpasning:

– Norge har ansvar for å hjelpe utviklingsland med å begrense egne utslipp og ikke gjøre seg avhengige av fossil energi, sier hun.