Vestre om regjeringens grønne pengesekk: – Lytter til alle innspill

Den ene etter den andre næringslivslederen ber om respons fra norske myndigheter på USAs forlokkende milliardskattepakke. Næringsminister Jan Christian Vestre sier skattekreditter er ikke oppe til vurdering.

Norsk grønn industri hungrer etter svar: hvordan vil EU og Norge svare på USAs offensive milliardskattepakke Inflation Reduction Act (IRA)?

Svarene kommer litt etter litt nå. I forrige uke ble det klart at EU myker opp sine subsidieregler. Torsdag kom EU-kommisjonen med forslag til politikk som skal knagges på subsidiene, da de la frem «Net Zero Industry Act» og «Critical Raw Materials Act». Begge merket EØS-relevante.

Legger press på myndighetene

Sjefen i batteriselskapet Freyr lurer på om ikke dette kan bane vei for mer statlig støtte, og spør spesifikt om ikke den 4 milliarder kroner store garanti- og lånepakken fra regjeringen, kan komme som et direkte statlig lån.

Corvus Energy-sjef har advart om at det blir lekkasje til USA om ikke Norge gjør det tilsvarende gunstig å investere her.

Topper i gjødselgiganten Yara mener det koker ned til dersom vi skal få til det grønne skiftet, så må myndighetene inn og gi incentiver for å gjøre en «business case» som ikke er lønnsom, lønnsom. Og det må skje både med pisk og gulrot.

Sier nei til skattekreditter

I Norge står næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fast ved det han kaller IRA på norsk, nemlig grønt industriløft, hvor regjeringen har lovet bort 60 milliarder kroner i statlige lån, garantier og egenkapital frem mot 2025.

– Ambisjonene i grønt industriløft kan jeg garantere at regjeringen er helt forpliktet til, sier Vestre.

– Vi har likevel sagt at i lys av IRA og det EU nå gjør, så vil vi se gjennom våre virkemidler. Det gjør vi nå og vi er i dialog med næringslivet om dette. Så det kan hende vi oppdaterer disse.

Likevel gjentar Vestre at han mener det generelt er gode rammebetingelser i Norge, og at det dreier seg om mye mer enn bare statlige penger.

– Men vil det være aktuelt med skattekreditter, som i USA?

– Nei, skattekreditter har vi ikke tradisjoner for i Norge eller Europa. Så det er andre virkemidler vi vurderer, som er en kombinasjon av tilskudd, garantier, lån og egenkapital i form av statlig eierskap, sier Vestre.

Svarer Freyr-sjefen

Og til spørsmålet fra Freyr-sjef Tom Einar Jensen svarer Vestre:

– Jeg ser Freyr-sjefen spør om bedre låneordninger, og det er et interessant forslag. Nå vurderer vi mange muligheter i rammen av Grønt industriløft. Jeg er ikke forlovet med ett eller flere virkemidler.

Vestre er for øvrig uenig i premisset som tegnes om at «Norge ikke gjør noe», og understreker at myndighetene så langt har gått inn med om lag 20 milliarder av de til sammen 60 milliarder kronene i Grønt industriløft.

Han trekker frem at Norge har verdens største havvindpark, det første kommersielle anlegget for karbonfangst- og lagring (CCS), at myndighetene ser på hydrogenknutepunkter langs hele kysten og er i dialog med Tyskland om en hydrogeninfrastruktur.

– Så skjønner jeg at private aktører ønsker risikoavlastning. Vi må likevel ta et helhetlig ansvar og gå inn nøkternt. Statsstøtte skal finansieres over statsbudsjettet i en tid hvor vi også kjemper med å få kontroll over inflasjonen, sier Vestre.

Vestres salgspitch

Næringsministeren mener det er viktig å holde tungen beint i munnen i den nye handelspolitiske virkeligheten, som mange nå mener bærer preg av et subsidiekappløp eller handelskrig.

– Jeg tror vi ikke må undervurdere at mange vil oppleve en formidabel etterspørselsvekst. Hele verden skal fra fossil til fornybar energi, alt som kan elektrifiseres skal det, så behovet for batterier vil eksplodere. Innen 2030 vil etterspørselen 20-doble seg. Det vil komme gigafabrikker ikke bare i USA og Europa, alle land skal være med på dette, sier Vestre.

Derfor er det hele pakken i Norge som er god, mener Vestre, og som skal gjøre investeringer i Norge lønnsomme og at investorene skal sitte igjen med noe.

Det er Vestres salgspitch.

– Subsidier er kanskje attraktivt på kort sikt, men ikke nødvendigvis på lang sikt. Det står jeg fast ved og mener veldig sterkt, sier Vestre.

– Åpent sinn

Nå setter han likevel døren på vidt gap for å høste innspill.

– Jeg lytter til alle innspill, og næringslivet må gjerne gi oss sine beste forslag. Det er med åpent sinn at vi ser på virkemidlene våre nå.

Han sier at regjeringen nå ser på differansekontrakterdifferansekontrakterEn finansiell kontrakt mellom for eksempel staten og en produsent, hvor det settes en garantipris og hvor staten går inn og betaler mellomlegget mellom den prisen en produsent får i markedet. i verdikjeden på hydrogen, og håper det skal bidra til å tette finansieringsgapet.

– Flere næringslivsledere mener det er penger å hente for ny teknologi, men savner sterkere midler til oppstart av storskala industri i Norge?

– Vi skal ha virkemidler som kan spille en rolle i alle deler av industribyggingen, tidlig som sent. Hovedmålet er å mobilisere privat kapital, men vi vil finne den mest effektive måten å risikoavlaste på, sier Vestre.

– Når skal dere finne den mest effektive måten, eller omformulert, når kan næringslivet forvente tydelige svar?

– Vi har sagt at utover våren og sommeren vil det være mer tydelig hva som er EUs samlede respons. Det er ingen land i Europa som har definert et klart svar på IRA ennå, sier Vestre.