Nytt nettleieforslag: Slik kan strømregningen din bli påvirket

NVEs forslag til ny nettleie skal gjøre det dyrere å bruke mye strøm på travle tidspunkter. Det vil kunne øke eller senke kostnadene for en vanlig nettkunde med opptil ti prosent i året, samtidig som du kan spare opptil et par tusen på billading.

Onsdag la NVE-direktør Kjetil Lund frem et forslag som skal føre til smartere bruk av kraftnettet.

Det skal spare nettbransjen for milliardinvesteringer, som ellers ville blitt veltet over på forbrukerne i form av økt nettleie.

I dag betaler husholdninger og næringsliv 27 milliarder i året i nettleie, mens bransjen investerer for 15 milliarder årlig i nettet.

– For de aller, aller fleste blir det veldig små endringer, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.

– Det blir noen tiere eller hundrelapper, så det er noen kroner å spare på å installere smarthusteknologi, legger han til.

NVEs beregninger viser at 90 prosent av husstandene vil få tilnærmet lik strømregning som i dag, med maksimalt ti prosent dyrere eller billigere strøm.

Med NVEs forslag baseres nettleien mer på hvor mye effekt du bruker på én gang. Da kan det lønne seg å ikke bruke både komfyr, elbillader, gulvvarme, varmtvannstank og panelovner samtidig.

Strømregningen består av tre deler som er om lag like store: nettleie, avgifter og selve kraftprisen. Forslaget fra NVE gjelder måten nettleien beregnes på, altså det du betaler for vedlikehold og drift av nettet, og nye kraftlinjer.

Har møtt skepsis fra flere hold

– Det er ikke vår mening å gjøre endringer som gjør at folk må dusje eller drikke kaffe midt på natten, sier Lund.

Han understreker at folk skal leve gode liv med høy velferd, men at et lite prissignal kan flytte forbruk som er lett flyttbart. Elbillading om natten er et godt eksempel på dette, mener NVE.

Det nye nettleiesystemet vil kunne føre til at du sparer opptil to tusen kroner i året på billading. Det gjelder vel å merke hvis du har mulighet til å lade på natten eller i perioder med svært lite strømbruk, og et nettselskap som tilbyr den gunstigste løsningen.

Motstandere av den nye modellen har blant annet pekt på at strømsparetiltak som solceller, varmepumpe og etterisolering vil gi mindre gevinst med ny modell.

Det er fordi en større andel av regningen utgjøres av nettleien og mindre av det faktiske forbruket.

Huseiernes Landsforbund er blant dem som er skeptiske til forslaget.

Energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i Huseierne mener forslaget er komplekst og vanskelig å forstå, og at det er høyst usikkert hvordan en omlegging av nettleien vil slå ut for forbrukerne.

Hun sier at det definitivt blir mer komplisert å være strømkunde fremover hvis dette blir en realitet.

– Aktører på alle sider av bordet klør seg i hodet i dag og lurer på hvordan dette skal løses i praksis. Det er en grunn til at både industri, miljøbevegelse, boligbransje og vi som representerer boligeiernes interesser reagerer på dette forslaget, sier Öberg til E24.

– Stor inngripen

– Hvis alle nettselskapene skal ha mulighet til å velge sin modell, blir det vanskelig for forbrukerne å vite hva de skal forholde seg til. Det er lite forutsigbart, sier Öberg, og påpeker at nettleien er den delen av strømregningen forbrukeren med dagens modell faktisk har mulighet til å påvirke.

– Vi mener dette er en stor inngripen. Det blir vanskelig å forklare og overbevise forbrukerne om at du bør investere i energieffektiviseringstiltak som etterisolering og varmepumpe når nettleien din blir omtrent den samme uansett om du kutter i strømforbruket eller ikke, sier hun.

Öberg stiller også spørsmål ved tidspunktet og intensjonene for forslaget.

– Vi forstår NVEs behov for å se fremover, men etterlyser fremdeles svar på hvorvidt vi faktisk har et kapasitetsproblem i nettet. Nå har vi rullet ut AMS-målerne som forbrukerne betalte dyrt for, og i tillegg har blant annet Enova satt i gang piloter. Det er nå fremover det vil komme inn data slik at NVE kan basere nettantagelsene på fakta fremfor hypoteser, så det vil være et ekstremt dårlig tidspunkt å innføre effekttariffer nå like før dette kommer på plass.

– Først da vet vi noe om hvordan kapasiteten er, hvordan forbrukerne reagerer på ulike prissignaler og hva som vil være en nyttig omlegging av nettleien.

Mindre å spare på solceller

NVE innrømmer at besparelsen fra solceller blir redusert med det nye forslaget, men påpeker at det ikke er drastisk.

En gjennomsnittlig enebolig med et solceller på 10 kWp (effektkapasitet) vil med dagens ordning kunne spare 12.175 kroner i året. Innsparingen vil reduseres med maksimalt 700 kroner med det nye forslaget.

For etterisolering av eneboliger vil innsparingen ikke endres mye, den kan faktisk øke med et par hundrelapper.

Det er heller ikke store endringer for hus med varmepumper. Her vil innsparingen enten gå litt opp eller litt ned avhengig av modell.

Slik kutter du strømregningen

Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk varmepumpeforening er usikker på hvordan forslaget vil kunne slå inn for forbrukerne, siden hvert nettselskap skal kunne velge ulike løsninger.

– Utfordringen er at de kommuniserer dette på en så klønete måte at de aller fleste egentlig ikke skjønner hva som nå skal ut på høring, sier Hagemoen.

Han har likevel noen generelle råd om hva du som forbruker kan gjøre for å kutte strømregningen:

– Det har vært mye snakk om bruk av induksjonstopp, kaffetrakteren og oppvaskmaskinen. Det er laster som betyr veldig lite. Det som betyr noe, det er oppvarming, tappevann og elbillading. Det er de tingene du kan gjøre noe med, sier han.

– Så det å etterisolere boligen, installere varmepumpe, bruke styringssystemer og være bevisst på når varmtvannsberederen slår seg av og på, det er tiltak som vil kunne hjelpe, legger han til.

Fases inn over tid

Noen kunder vil ifølge NVE oppleve at nettleien går opp, mens andre vil betale mindre. Belastningen for den enkelte nettbruker skal dempes ved at det nye systemet skal innføres over en periode på fem år, med full innfasing i 2027.

– Jeg tror at når vi kommer så langt vil de fleste av oss ha den type teknologi i hjemmene våre. Da skjer den strømstyringen av seg selv. Det er ikke meningen at man skal gå rundt og være stresset og trykke på knapper og skru av og på brytere, sier Lund.

Nye systemer for strømstyring vil imidlertid kunne bli en ekstrakostnad for den enkelte bedrift eller husholdning.

En gjennomsnittlig husholdningskunde bruker om lag 16.000 kilowattimer strøm i året og betaler litt mer enn 5.000 kroner i nettleie, ifølge NVE.

Nå skal forslaget på høring, med frist 4. mai 2020. Olje- og energidepartementet gjør det endelige vedtaket.