2019 blir det fjerde dyreste strømåret

Selv om 2019 blir det fjerde dyreste strømåret siden århundreskiftet, sparer en husholdning en drøy tusenlapp sammenlignet med det enda dyrere 2018. Se listen over årene med dyrest strøm.

Strømmen ble ikke like dyr i 2019 som i fjor, da en tørr sommer ga et prishopp og den dyreste strømmen på åtte år. Men prisen er høyere enn i tidligere år, blant annet grunnet høye priser på CO₂-utslippskvoter i Europa.

2019 plasserer seg på fjerdeplass på listen over årene med dyrest strøm så langt i dette århundret, med en snittpris som ser ut til å ende på rundt 39 øre kilowattimen.

Årets kraftpris er dermed ned fra 42 øre kilowattimen året før. E24 har regnet ut en foreløpig snittpris for året noen få dager før det er omme, basert på tall fra strømbørsen Nord Pool.

Merk at tallene kun gjelder selve kraftprisen, som bare utgjør en tredjedel av strømregningen. I tillegg utgjør avgifter og nettleie om lag en tredjedel hver av regningen.

Årene med høyest strømpris var 2010, 2018 og 2006 (se tabell), mens strømmen var på sitt billigste i 2000, i en periode med noen spesielt våte år.

Dette er årene med høyest strømpris i dette århundret (tall for Sør-Norge):

– I 2019 får en vanlig husholdning en rabatt på rundt fem prosent sammenlignet med i fjor, som tilsvarer en tusenlapp av en regning på cirka 20.000 kroner. Og regningen går trolig ytterligere ned i 2020, sier Tor Reier Lilleholt i Wattsight til E24.

– Dette gjelder bare kraftprisen, avgiftene og nettleien får du ikke gjort så mye med. Så selv om kraftprisen i 2019 er ned ti prosent fra i fjor, vil du ikke merke så veldig mye på strømregningen din, legger han til.

Prisene som omtaler her er innkjøpspriser som rapporteres av kraftbørsen Nord Pool, og strømkundene kan betale noe høyere sum enn det, avhengig av hvilken avtale de har med sin kraftleverandør.

Peker på dyrere CO₂-kvoter

Ifølge Lilleholt er dagens prisnivå for strøm på rundt 40 øre kilowattimen noe vi må venne oss til fremover, etter at norske strømkunder har nytt godt av relativt lave strømpriser i årene 2012 til 2017.

– Ja, og dette er knyttet til CO₂-markedet i Europa. Prisene på CO₂-kvoter har steget til rundt 25 euro per tonn og blitt liggende der. Tror man på et stabilt CO₂-prisnivå, tror man også på et noe høyere strømprisnivå enn tidligere. I tillegg påvirkes prisene av hvor mye vann det er i magasinene og fjellet, sier Lilleholt.

– Vi er i ferd med å koble oss tettere opp mot et europeisk marked som preges av høyere CO₂-priser, som gjør produksjon av kull- og gasskraft dyrere. De signalene vi har er at CO₂-prisene vil holde seg på 20–30 euro per tonn fremover. Så dette må man regne med er et nytt nivå, legger han til.

Lavere pris neste år

I de kommende månedene handles strøm på langsiktige kontrakter til noe under 40 øre, ifølge strømbørsen Nasdaq. Snittprisen på strøm ligger ifølge Lilleholt an til å falle noe neste år, blant annet fordi økt utbygging av vindkraft i Norden vil bidra til å dempe prisene.

– Neste år er strømmen priset på rundt om lag 35 øre kilowattimen, og i 2021 er den enda litt lavere. Det skyldes blant annet at det blir bygget ut mer fornybar energi, spesielt vindkraft. I år og neste år settes ekstremt mye i drift i Norden, rundt 4.000 megawatt hvert år, sier Lilleholt.

– Denne nye kapasiteten vil bli veldig synlig fra neste år av. Mer vindkraft vil være med på å presse strømprisene nedover, særlig i perioder når det blåser mye, legger han til.

Europa knyttes tettere sammen

Lilleholt påpeker at prisene har falt mye den siste måneden, fordi det har kommet nedbør, og det er prognoser om mildt vær og mye vind. Nedbør faller mest som snø i fjellet, og det blir viktig for smelteperioden til våren og sommeren.

Men det er fortsatt stor risiko for høyere priser hvis det kommer en ny kuldeperiode, spesielt i perioder med lite vind, påpeker analytikeren.

– Da kan det bli en fordel med flere kabler til utlandet. Det er fortsatt ikke nok effekt i det nordiske systemet til å håndtere en ekstrem kuldeperiode, da er man avhengig av import, spesielt i Sverige, sier Lilleholt.

– De som sier at vi bare kan skru av kablene og klare oss selv, tar ikke hensyn til at det ikke er nok kraft i det nordiske systemet i et tørrår. Hvis vi skulle klare oss uten kablene ville vi ha måttet bygge ut mye mer kraft og nett, legger han til.

Bygger nye kabler

På slutten av 2020 kommer kraftkabelen Nordlink mellom Norge og Tyskland i drift, til rundt 20 milliarder kroner. Året etter kommer kabelen North Sea Link mellom Norge og Storbritannia, til omtrent samme kostnad.

Kablene bidrar til Europas planer om å knytte kraftmarkedet tettere sammen og øke kraftutvekslingen, i en tid hvor kjernekraft og kullkraft skal fases ut og erstattes av varierende sol- og vindkraft. Ifølge Statnett er det i perioder strømoverskudd i Nord-Tyskland, så Norge kan importere billig strøm, og så selge når prisene er høye.

Lilleholt påpeker at vindkraft og kabler er en del av Norges innsats for å bidra til Europas felles klimamål, selv om det er noe som ikke alle liker.

– Det er det selvfølgelig ikke. Men du ser den grønne politiske bølgen som ruller over oss. Da er vind en del av det, og Norge har forpliktet seg til å være med på det. Vil vi ikke bygge vind, så må vi gjøre noe annet, sier han.