Vil ikke stanse kraft fra land til sokkelen

Frp frykter at kraft fra land til sokkelen kan gi dyr strøm, men regjeringen vil ikke droppe det. – Nødvendig for å nå målene, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Det er i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (FrP) at statsråden kommer med disse synspunktene.

Nilsen spurte om regjeringen vil sette alle planlagte prosjekter for kraft fra land til sokkelen på vent, i lys av de høye strømprisene.

I høst har strømprisen i Sør-Norge nådd nye høyder, blant annet grunnet tørt vær og energikrise i Europa. I en enkelttime mandag ettermiddag kostet det 20 kroner å ta en dusj, ifølge E24s dusjindeks.

«Olje- og energidepartementet har tidligere bekreftet at elektrifisering av sokkelen med strøm fra land vil øke strømkostnadene. Samtidig foreligger det ingen dokumentasjon på at tiltaket reduserer globale utslipp», skrev Nilsen i sitt spørsmål.

Frp-representanten spurte i utgangspunktet finansministeren, men svaret kommer fra olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

«Regjeringen vil at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles», skriver Persen.

Regjeringen har lovet å kutte Norges klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Statsråden peker på at utslippene fra olje- og gassbransjen skal ned. Regjeringsplattformen sier at utslippene fra produksjonen på sokkelen skal kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050, opplyser Persen.

«Økt bruk av kraft fra land er nødvendig for å nå målene», skriver hun.

«Samtidig følger det av Hurdalsplattformen at vi vil sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet, og at vi vil sørge for at staten blant annet tar et ansvar for at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet», skriver hun.

Bygger nett for 60–100 mrd.

Statnett la nylig frem planer om å utvide og oppgradere «hovedveiene» i det norske kraftnettet for 60 til 100 milliarder kroner frem til 2030.

Dette skal imidlertid bare øke nettleien marginalt. Den delen av nettleien som går til Statnett skal øke fra 6,1 øre kilowattimen til 6,6 øre kilowattimen i 2030.

Økningen er såpass liten fordi Statnett vil fordele regningen på flere kunder, og på grunn av økte forventede inntekter fra handelen med strøm gjennom utenlandskablene, ifølge selskapet.

– Påvirkes av været

Persen påpeker at den norske kraftprisen avhenger av været og situasjonen i Europa, og varierer mye. I fjor var kraftprisen på rekordlave 10 øre kilowattimen, utenom nettleie og avgifter. I år er kraftprisen uvanlig høy, trolig over 60 øre i snitt.

På enkelte dager i høst har prisen ligget på over 1,40 kroner kilowattimen, og i noen få enkelttimer har prisen nærmet seg tre kroner. I disse enkelttimene må kundene ut med over fire kroner kilowattimen, alt inkludert.

«Med en kraftforsyning basert på fornybar energi vil de løpende strømprisene påvirkes av været, men også av forholdene i landene vi handler kraft med», skriver Persen.

«Rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter i Europa har særlig bidratt til å øke strømprisen i Norge. I tillegg har kraftprisene økt som følge av tørt vær og lav magasinfylling i deler av Norge. Disse forholdene påvirker strømprisene uavhengig av elektrifiseringen i Norge», skriver hun.

Venter fortsatt kraftoverskudd

Olje- og energiministeren viser til at Norge vil ha et overskudd av kraft fremover, selv om det trengs mer kraft til elektrifisering av eksisterende og ny industri, til datasentre og til å kutte utslipp i olje- og gassbransjen.

«NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 viser at selv om Norge går igjennom en omfattende elektrifisering vil vi ha et overskudd av kraft i 2025, 2030 og 2040», skriver Persen.

NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår imidlertid at det norske kraftoverskuddet vil minske kraftig de neste årene, fra 20 terawattimer (TWh) i fjor til bare syv TWh i 2030.

Bakgrunnen er at strømforbruket er ventet å øke mer enn produksjonen. NVE venter noe ny vannkraft og solkraft, men legger til grunn at det bygges lite ny vindkraft på land frem til 2030, og havvind er først ventet etter 2030.

Venter mer strømimport fra 2030

Selv om vannmagasinene i Norge har lavere fylling enn vanlig, har Norge netto eksportert over 14 TWh kraft så langt i år, ifølge Statnett.

Den nye strømkabelen til Storbritannia har i hovedsak sendt strøm fra Norge til Storbritannia siden den ble satt i prøvedrift på halv kapasitet i oktober, med noen timers unntak.

Denne trenden vil fortsette i en tid fremover, ifølge norske myndigheter.

NVE venter at Norge vil være nettoeksportør av kraft til både Nederland, Tyskland og Storbritannia i 2025 i de fleste værscenarioer, ettersom den norske strømprisen er ventet å ligge rundt ti øre kilowattimen under prisnivået i Europa.

Frem mot 2030 vil prisnivået i Norge og Europa nærme seg hverandre, og da vil handelen på utenlandskablene endres, ifølge NVE. Årsaken er blant annet at Europa bygger ut mye fornybar energi, og i perioder vil ha store overskudd.

«Vår analyse viser at Norge eksporterer mindre og importerer mer på alle sine forbindelser til Europa i 2030 og 2040. Dette skyldes blant annet innfasingen av fornybar kraftproduksjon i Europa som gjør at prisene i disse landene oftere er lavere enn de norske», skriver NVE.

«Vi ser allerede konturene av et slikt handelsmønster i dag, og forventer at omfanget kommer til å øke de neste årene», skriver NVE.