DNB Markets:  Å nå klimamålene er urealistisk

Det må en revolusjon til i energimarkedet dersom dagens forbruk av fossile energikilder skal kunne erstattes av fornybar energi raskt nok til å nå klimamålene, slår DNB Markets fast.

Nordmenn som er opptatt av å kunne gå på ski på snø de neste 30 årene, bør vurdere å legge hytta over tregrensen eller flytte nordover, skriver DNBs stjerneanalytiker Torbjørn Kjus i en fersk rapport – der budskapet er krystallklart:

Selv om det er synd å si det, så ser det overhodet ikke lyst ut for de internasjonalt vedtatte klimamålene.

– Heldigvis er ikke vi politikere så vi trenger ikke å selge inn et budskap i forsøk på å overbevise folk om at et politisk mål er innen rekkevidde. Vi må bare være realistiske om hvilke antagelser vi gjør om fremtiden, skriver Kjus om analysen.

Kjus og DNB Markets spør videre rett ut om de som tror at det såkalte togradersmålet er innenfor rekkevidde, i det hele tatt har satt seg inn i hva som må til for at det skal kunne skje.

Bakgrunnen for spørsmålet er analysen av hvilke markedsmessige forutsetninger som er til stede, og hvilke som må være til stede, for at det skal skje en endring vekk fra bruk av fossile energikilder og over til fornybar energi.

Sprenger karbonbudsjettet

Helt konkret regner Kjus på hvor raskt den enorme markedsandelen som fossil energi har i dag (86 prosent), må erstattes av fornybare kilder dersom verden skal klare å holde seg innenfor grensen for utslipp av CO₂ som følger av klimaavtalene.

Ifølge forskere på Grantham Research Institute ved London School of Economics, og det såkalte Carbon Tracker Initiative, er det nemlig bare en gitt mengde CO₂ vi kan tillate oss å brenne av i verden, og fortsatt ha en god sjanse for å nå klimamålet. Dette kalles karbonbudsjett.

Les også: Stortinget sier ja til Parisavtalen

Forskerne har beregnet at det er 80 prosent sjanse for at den globale oppvarmingen kan begrenses til togradersmålet dersom verden ikke slipper ut mer enn 900 gigatonn CO₂ mellom 2013 og 2049.

Men for at det skal skje, så må de 86 prosentene av dagens energiforbruk som kommer fra fossil energi erstattes av andre energikilder som vind-, sol- og kjernekraft innen 2050. Med til bildet hører at vind-, solkraft og energi fra biomasse per i dag har en markedsandel på 2,8 prosent av verdens energiforbruk, mens kjernekraft har om lag 5 prosent.

Å snu disse tallene på hodet på 35 år tror ikke oljeanalytikeren er realistisk.

Faktisk viser Kjus' beregninger at vi allerede i 2039 kommer til å ha sluppet ut de tillatte 900 gigatonnene.

(Saken fortsetter under illustrasjonen)

Økt etterspørsel etter olje

Det er resultatet DNB kommer frem til i et testscenario der det legges inn en drastisk årlig nedgang i markedsandelen til olje og kull, og en årlig vekst i fornybar som er langt høyere enn den vi ser i dag.

En viktig mekanisme som ligger forklarer noe av konklusjonen, handler om at de endringene som er på gang i energiforbruket, ikke skjer raskt nok ennå til å påvirke hvor vi henter energiforbruket vårt fra innen de første ti årene.

DNB Markets er skråsikre i rapporten på at i den første tiårsperioden så kommer etterspørselen etter olje i verden til å stige, selv om det samtidig skjer vekst i forbruket av andre energikilder.

Skråsikkerheten kommer etter at de i sine modeller har lagt inn svak økonomisk vekst, fallende energiintensitet, økt bruk av fornybare ressurser og et salg av elbiler på verdensbasis som er 17 ganger høyere i 2025 enn i 2015 – og likevel kommer frem til at oljeetterspørselen vil øke årlig med mellom 500.000 og 1,5 millioner fat olje per dag.

Som en siste spiker i kisten trekker også Kjus og co. frem et annet eksempel på hvor vanskelig verden ser ut akkurat nå for det såkalte grønne skiftet: De lave oljeprisene vi har hatt i to år nå, har ført til at oljens andel i verdens totale energiforbruk økte for første gang på 15 år i fjor.

Revolusjon

Kjus og DNB Markets konkluderer med at det må en revolusjon til i energisektoren for at prognosene skal endres i betydelig grad. En slik omveltning kan komme fra to forhold, mener analysehuset:

• Politisk vilje til å prise karbonutslipp så høyt at det faktisk påvirker etterspørselen etter energi. Men ettersom det også vil kunne utløse økonomisk tilbakegang, mener Kjus det er totalt urealistisk at det kommer slike tiltak på globalt plan.
  

• Da står man igjen med alternativ to, som består i å stole på vitenskapen. I dette tilfellet at vi får et gjennombrudd i teknologien for fanging og lagring av CO₂, samtidig som vi får enorm vekst i vind- og solenergi.
  

– Trenger modige politikere

I miljøorganisasjonen Zero er de helt enige med DNBs analytiker i at det ikke er en enkel oppgave å nå klimamålene.

Men fagansvarlig for finans i Zero, Lene Westgaard-Halle, er uenig i at det er umulig eller urealistisk.

– Er verden rigget for å kunne klare å erstatte den andelen av energiforbruket som fossil har i dag, med fornybar energi?
– Det er vi, men vi må ville det. Vi har teknologien og løsningene, men vi må ville det. Vi trenger modige politikere som bruker både pisk og gulrot, sier Westgaard-Halle.

– Etter Parisavtalen er det større endringsvilje enn noen gang, og den påvirker avtalepartene som igjen innfører tiltak som vil påvirke markedene, legger hun til.

Må få med investorer

Westgaard-Halle peker på et paradoks i lys av DNB Markets analyse:

– Det blir en i seg selv en barriere mot det grønne skiftet når finansbransjen lager analyser som handler om å plassere investeringene i fossile ressurser.

– Vi i Zero er veldig opptatt av å få med oss den norske finansbransjen. Det er en utbredt oppfatning at det er høy risiko i investeringer i fornybar energi, og svært mye kapital er bundet opp i fossile investeringer. Investeringer bundet i fossile reserver hindrer energiomstilling. Derfor trenger vi også grundige finansielle analyser over markedet for fornybar energi, sier hun.
Hun mener at vi kanskje henger litt etter på denne fronten her i Norge – og nevner Bloomberg New Energy Finance som et eksempel på at det skjer ting også innenfor finans.

I Norge mener organisasjonen at alt ligger til rette for en nærings- eller finansklynge av virksomheter med kompetanse på nettopp fornybar.
– Vi er så opptatt av olje her i landet, men det er store muligheter for omstilling. Subsea-kompetansen kan for eksempel vris over på fornybare ressurser til havs.

Zero sier den sittende regjeringen har sendt gode signaler når de varsler at de vil øke CO₂-avgiften uten at det totale skattetrykket øker.

– Teknologien er der

– Folk vil kjøre bil og bygge hus, og derfor må løsningene være forenlige med at folk skal kunne ha den levestandarden de ønsker.

Av tilgjengelig teknologi/virkemidler som kan tas i bruk, trekker Zero frem følgende:

• grønnere skattesystem
• CO₂-fond for transportsektoren (lik forslaget fra NHO)
• nullutslippskjøretøy i alle sektorer
• hydrogen
• plusshus i byggesektoren
• energieffektivisering
• nullutslipp under anleggsprosesser
• investeringer i utviklingsland som forenkler erstatning av fossilaggregater med solenergi

– Teknologien er der, slår hun fast.

– Teoretisk sett kan en storstilt utbygging av solcelleanlegg i Nord-Afrika dekke hele verdens energibehov.

– Vi må legge fra oss den litt gammeldagse tankegangen om at økonomisk vekst ikke er forenlig med å stoppe klimaendringene, sier Westgaard-Halle.