Circle K setter rekord igjen: Nytt bensinhopp

Bensinkjeden Circle K setter opp listeprisen for blyfri bensin til rekordhøye 16,83 kroner literen. Årsaken er blant annet høye innkjøpspriser.

Mandag morgen satte Circle K opp listeprisen på 95 blyfri bensin med fire øre per liter.

Dermed havner den veiledende bensinprisen på 16,83 kroner literen. Det er nok en ny rekord for bensingiganten, som driver 473 bensinstasjoner i Norge.

– Prisen er den høyeste vi har hatt, sier informasjonssjef Pål Heldaas i Circle K til E24.

– Vi hadde en rekord i slutten av mai, og så var det en rekord til for noen uker siden. Dette ligger og svinger med noen øre hele tiden, sier han.

Les mer: Circle K setter opp bensinprisene igjen: – Det er «all-time high»

Bensinkjeden tangerer rekorden for dieselpris på 15,74 kroner literen som ble satt den 22. mai i år. I juni falt bensinprisene, men den siste måneden har de steget igjen.

De veiledende prisene avspeiler ikke nødvendigvis prisen ved pumpene, som preges av lokal priskonkurranse. I tillegg pårivker bedriftsavtaler og kortrabatter den prisen kundene betaler.

Konkurrenten Yx har listepriser som er enda høyere enn Circle K – 16,85 kroner literen for blyfri og 15,76 kroner literen for diesel, ifølge selskapets egne nettsider.

Ledelsen i Yx Norge var ikke tilgjengelig for kommentar mandag.

Finske St1, som blant annet driver rundt 400 Shell-stasjoner i Norge, har ingen egen listepris for sine stasjoner. For kjedens bedriftskunder ligger listeprisen for tiden på 16,68 kroner literen for 95 blyfri.

Les mer: Nå faller bensinprisene

Høy innkjøpspris får skylden

For ett år siden var veiledende pris på 95 blyfri bensin hos Circle K til sammenligning på 16,04 kroner literen, og for to år siden var listeprisen på 15,10 kroner literen, ifølge en oversikt fra selskapet.

Det er flere årsaker til at Circle K og andre bensinkjeder har satt opp prisene den siste tiden, og høy innkjøpspris er en av de viktigste.

– Importprisen på bensin og diesel presses nå opp av alle de klassiske faktorene, som høy råoljepris, høy dollarkurs og høy etterspørsel etter drivstoff som følge av det som kalles «driving season», hvor særlig forbrukere i USA kjøper inn mer drivstoff, det påvirker prisnivået også i Europa, sier Heldaas.

Les mer: Skyhøye drivstoffpriser gir millionsmell

Svakere krone mot dollar

Valutasvingninger har betydelig effekt på innkjøpsprisene for både olje, bensin og diesel.

Internasjonale oljepriser ligger langt under toppnivåene på over 100 dollar fatet i 2011 til 2014, men målt i norske kroner er ikke prisen så langt unna toppnivåene.

Dagens oljepris på 74 dollar fatet tilsvarer rundt 600 kroner, noe som er i nærheten av nivået i perioden frem til 2014 da kronen var langt sterkere mot dollaren enn i dag.

Oljeprisen har steget blant annet fordi USA har innført sanksjoner mot Iran og fordi Venezuelas regjering er i store problemer, noe som rammer produksjonen.

– Det er mye usikkerhet rundt flere oljeproduserende land, som Iran, Nigeria og Venezuela. Internasjonal politikk går ikke i favør av dem som vil ha lavere oljepris akkurat nå, sier Heldaas.

– Hva tenker dere om retningen framover, er det tegn på at prisene kan snu nedover igjen?

– Det er veldig vanskelig å spå, for dette handler om storpolitikk og oljepriser. Da må du spørre oljeanalytikerne. Den største faktoren er og blir avgiftsnivået. Prisen på en liter bensin består av 60 prosent avgifter, 30 prosent innkjøpspriser og 10 prosent bruttofortjeneste til leverandørene, sier Heldaas.

Fyller ikke mindre

Det norske inntektsnivået gjør at drivstoffprisene ikke rammer så hardt som i en del av andre markeder, ifølge Heldaas.

– Foreløpig er vi ikke i nærheten av nivåer som vil påvirke nordmenns kjørevaner, sier han.

– Vi fyller rundt tusen liter i året i snitt, og da er en krone ekstra på prisen rundt tusen kroner i året. Så dette påvirker ikke våre volumer nevneverdig, i hvert fall ikke i Skandinavia. Noen andre markeder påvirkes sterkere, sier han.

Han mener at bensinkjedene ikke tar seg for godt betalt for bensinen.

– Drivstoffselskapene konkurrerer fortsatt innbitt om kundene, og vi har veldig lav fortjeneste. Selskapenes andel av pumpeprisen går først og fremst til å dekke kostnader, Norge er et dyrt land for drivstofflogistikk, sier Heldaas.