Gladtall for skandalefeltet Goliat: Kan være nedbetalt allerede i 2019
Goliat-utbyggingen i Barentshavet skulle koste 32,6 milliarder, men endte på 50,8 milliarder. Til tross for gigantoverskridelsen viser nye tall at feltet kan ha nedbetalt sin egen utbyggingskostnad allerede om to til tre år. Om staten vil tjene penger på feltet er fortsatt usikkert.
Oppdatert: Saken er oppdatert med en presisering om at Eni regner nettoeffekten for selskapet, altså etter skatt.
Oppdatert #2: I kjølvannet av denne saken har olje- og energiminister Terje Søviknes sendt et nytt brev til Stortinget, der han korrigerer årstallet fra 2019/2020 til 2022. Du kan lese mer om de oppdaterte tallene her.
Utbyggingen og driften av den flytende og runde Goliat-plattformen i Barentshavet har langt ifra vært noen dans på roser for det italienske oljeselskapet Eni.
Feltet skulle egentlig koste rundt 28 til 32,6 milliarder og være i produksjon i 2013, men produksjonen kom først i gang i fjor vår. Da hadde regningen steget til 50,8 milliarder, ifølge budsjettdokumenter fra Olje- og energidepartementet.
I samfunnsdebatten har flere stilt spørsmål ved lønnsomheten til feltet og Barentshavet generelt, og Goliat-utbyggingen har blitt brukt som et argument for at man ikke bør åpne flere nye områder for oljenæringen i nordlige strøk.
Nå viser imidlertid nye tall at feltet kan bli en svært lønnsom affære, til tross for overskridelsene. Eni regner nemlig med at feltets samlede inntekter siden oppstart i fjor, fratrukket driftskostnadene, vil overstige utbyggingskostnaden i løpet av 2019 eller 2020.
Dette kommer frem i et svar fra olje- og energiminister Terje Søviknes har sendt til Stortinget etter et spørsmål fra tidligere stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV).
– Ifølge operatøren, Eni, er utbyggingen med selskapets interne forutsetninger, herunder avkastningskrav, lønnsom med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 dollar per fat over feltets levetid, skriver statsråden videre.
Eni bekrefter tallene overfor E24.
Eni regner her på når feltet har dekket sin egen utbyggingskostnad for selskapet etter skatt. Som statsråden påpeker i brevet til Stortinget er det ikke ennå kjent om staten vil tjene på utbyggingen av feltet.
Hold deg oppdatert på oljenæringen. Last ned minE24 i App Store eller Google Play og bli varslet om siste nytt!
Bellona-Hauge raser etter Ptil-varsel om Goliat: – Eni må stoppes
Analytiker: Trenger 18 dollar per fat for driften
En balansepris (break-even) på 50 dollar per fat er langt under de mest dystre tallene som har blitt diskutert tidligere, der flere har pekt på at feltet vil kreve et sted rundt 100 dollar fatet for å være lønnsomt.
Nå viser anslagene altså at driftsoverskuddet vil ha dekket inn Enis investeringskostnad på 11,2 milliarder (den faktiske regningen er på 50,8 milliarder før skatt) etter om lag fire år i drift. Hvis man legger dette årlige driftsoverskuddet på rundt 2,8 milliarder i året til grunn, ville nedbetalingstiden vært litt over to og et halvt år hvis Eni hadde holdt seg til det opprinnelige budsjettet på 32,6 milliarder (7,2 milliarder etter skatt for Eni), alt annet like.
Når feltet først er nedbetalt trenger man imidlertid en langt lavere oljepris for at driften skal være lønnsomt.
Det anerkjente analyseselskapet Rystad Energy regnet i august i fjor med at Goliat-feltet trengte en oljepris på 22 dollar per fat for å ha lønnsom drift. I en oppdatert prognose fra august i år regner Rystad med at feltet nå trenger 18 dollar per fat.
18 dollar per fat er en god del høyere enn mange andre felt på norsk sokkel, men er ikke unikt. Når oljeprisen nå ligger på rundt 58 dollar, vil differensen på 40 dollar altså ende som ren profitt som staten kan beskatte med 78 prosent i henhold til petroleumsskatten.
Sjefanalytiker for norsk sokkel i Rystad Energy, Espen Erlingsen, sier at de estimerer at feltet vil ha en «pay back» i 2021, altså et års tid etter det Eni regner.
– Når man tar hensyn til alle kostnader fra oppstartsåret, har vi beregnet en balansepris før skatt på rundt 60 dollar per fat. Dersom man tar hensyn til skatteeffekter, ligger balanse priser på rundt 75 dollar per fat, sier Erlingsen til E24 og legger til at de bruker en real diskonteringsrate på 7,5 prosent.
– Virker tallene til Eni realistiske?
– Balansepris er ikke et nøyaktig tall det der mulig å måle, men er et estimat basert på mange antagelser. Gitt andre forutsetninger er det mulig å komme ned i en balansepris på 50-tallet, sier Erlingsen.
Lønnsomheten for Norge blir ikke avklart før i 2031
Heikki Holmås spurte olje- og energiministeren om hvilken oljepris som kreves for at Norge skal tjene noe penger på feltet. Selv om Goliat-feltet i seg selv vil ha dekket sin egen utbygging allerede i 2019/2020 en gang, så betyr ikke nødvendigvis at feltet er lønnsomt for Norge.
Skal vi tro olje- og energiminister Terje Søviknes vil vi heller ikke få det endelige svaret på en god stund:
– Først etter at produksjonen er avsluttet kan man ha et endelig svar på svar på lønnsomheten av utbyggingen, skriver Søviknes.
Feltet ble startet opp i 2016 og har en anslått levetid (før eventuelle nye funn) på 15 år. Dermed vil regnestykket kunne vært klart rundt 2031.
Espen Erlingsen i Rystad Energy ønsker ikke å kommentere når feltet kan bli lønnsomt for staten, altså når fradragene er dekket inn.
Enis kommunikasjonsdirektør i Norge, Andreas Wulff, mener også det er for tidlig å gi noen fasit, blant annet fordi man ikke vet hvor mye ekstra ressurser man kan finne og utvinne fra feltet:
– Når det gjelder statens skatteinntekter fra feltet er det for tidlig å fastslå den totale størrelsen. Dette vil avhenge av flere forhold, blant annet hvor mye som blir produsert fra Goliat. Vi jobber målrettet for å øke produksjonen fra feltet, sier Wulff til E24.
– Siden oppstart er det påvist og bygget ut ytterligere reserver som bidrar til økt lønnsomhet. Det er også planlagt nye produksjonsbrønner som skal settes i produksjon neste år og som og vil øke reservene i feltet. I tillegg er det identifisert nye leteprospekter i området rundt Goliat, som ved funn vil kunne knyttes opp til Goliat og dermed forlenge levetiden, fortsetter Wulff.
– Derfor vil man først ved slutten av feltets levetid kunne gi et endelig svar på den totale lønnsomheten, legger han til.
Mange ukjente faktorer
Regnestykket for om et felt lønner seg for AS Norge (staten) eller ikke avhenger av en rekke faktorer, som man ofte ikke vet før feltet skal legges ned.
Olje- og energiministeren påpeker i sitt brev at felt på norsk sokkel i snitt klarer å forlenge levetiden sin med 12 år sammenlignet med det opprinnelige anslaget fra utbyggingsplanen (PUD), og en slik levetidsforlengelse bedrer naturligvis regnestykket for både oljeselskapene og staten.
Gitt at Goliat-utbyggingen endte på 50,8 milliarder, har staten med skattesatsen på 78 prosent gitt Eni fradrag på 39,6 milliarder kroner. Det er 14,2 milliarder mer enn fradraget på 25,4 milliarder de ville fått ved en utbygging til opprinnelig budsjett.
Rystad Energy anslår at det per i år gjenstår rundt 203 millioner fat olje på Goliat-feltet før eventuelle nye funn. Hvis man legger statens anslag på en langsiktig oljepris fra statsbudsjettet på rundt 440 kroner til grunn, tilsier et veldig grovt anslag at Goliat-feltet fortsatt inneholder olje for 89 milliarder kroner.
Trekker man fra utbyggingskostnaden på 50,8 milliarder, gjenstår det anslagsvis rundt 38,5 milliarder til beskatning før driftskostnadene er trukket fra.
Om staten vil klare å få igjen mer i skatteinntekter enn det som er gitt i fradrag til utbyggingen og driften er imidlertid svært vanskelig å anslå nå, før man vet hva oljeprisen ender på og om feltet vil levere mer olje enn dagens anslag.
Får beholde operatørskapet
På toppen av forsinkelsene og overskridelsene har Eni også hatt en rekke problemer med feltet, inkludert utfall av strømforsyningen og en alvorlig personskade i fjor. I høst kom Petroleumstilsynet i tillegg med pålegg om en rekke utbedringer før feltet kan starte opp igjen produksjonen.
Dette siste pålegget fikk begeret til å renne over for miljøorganisasjonen Bellona, som lenge har vært svært kritiske til Enis virksomhet i Barentshavet. Overfor E24 krevde organisasjonen at Eni skulle fratas operatørskapet, og Greenpeace har også argumentert for det samme. Kravet om operatørskifte ble imidlertid avvist av departementet:
– Operatørskifte er en avsporing av diskusjonen rundt Goliat. Det viktige nå er å få feltet tilbake i stabil, sikker drift. Det er Arbeids- og sosialdepartementet og Petroleumstilsynet som følger opp sikkerhetsforhold på Goliat, svarte statssekretær Ingvil Tybring-Gjedde overfor Stavanger Aftenblad.
E24 skrev for øvrig i april om hvordan de tillitsvalgte nå mener sikkerheten blir godt ivaretatt og at de ikke kjenner seg igjen i påstandene fra blant andre Bellona.
Petroleumstilsynet ventes å komme med tilsynsrapporten sin innen noen uker, og i mellomtiden gjennomfører Eni utbedringer på de forholdene som de og tilsynet avdekker. Produksjonen kan starte igjen når Eni mener plattformen er i tilstrekkelig god stand i henhold til regelverket.
Andreas Wulff i Eni vil ikke kommentere når en oppstart kan være aktuell, og viser til sin tidligere uttalelse om prosessen:
– Som følge av pålegget fra Ptil vil nødvendig verifikasjonsarbeid og utbedringer akselereres og fullføres før produksjon gjenopptas, uttalte Wulff tidligere denne måneden.
Eni eier 65 prosent av feltet, mens Statoil eier de siste 35 prosentene.
