To norske vinnere i irsk havvind-auksjon: – En stor dag

Statkraft og Fred. Olsen Seawind vant frem i en auksjon om å få bygge ut havvindprosjekter utenfor kysten av Irland.

Irland offentliggjorde torsdag en foreløpig avgjørelse i sin første auksjon av områder for havvind, og to norske aktører var blant vinnerne.

Statkraft skal bygge ut prosjektet North Irish Sea Array 1 med kapasitet på 0,5 gigawatt sammen med Copenhagen Infrastructure Partners. Bonheur-eide Fred. Olsen Seawind skal bygge ut prosjektet Codling på 1,3 gigawatt sammen med franske EDF Renewables (eid av Electricite de France).

Den irske regjeringen anslår at de totalt fire prosjektene som vant frem i auksjonen til sammen vil kunne levere 12 terawattimer (TWh) strøm per år. Til sammenligning er Norges totale kraftproduksjon på rundt 155 TWh i et vanlig år.

– Dette er en stor dag. Det er et prosjekt vi har jobbet med i flere år og modnet frem for å delta i denne første havvindauksjonen i Irland. Det er veldig flott at vi kom med blant de fire vinnerprosjektene, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen til E24.

Irland har planer om å få bygget ut en kapasitet på syv gigawatt havvind innen 2030, ifølge den irske kringkasteren RTE. Til sammenligning planlegger Norge i første omgang å bygge ut totalt tre gigawatt i Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord.

– Vi har arbeidet frem Codling-prosjektet i 20 år, og de siste årene i tett samarbeid med vår gode partner Electricite de France, sier finansdirektør Richard Olav Aa i Fred. Olsen & Co. til E24.

– Dagens nyhet fra Irske myndigheter representerer en viktig milepæl for prosjektet og det er en god dag for videre omstilling til fornybar energi i Irland, legger han til.

De andre vinnerne i auksjonen var tyske RWE og Corio Generation (tidligere Green Investment Group, eid av australske Macquarie).

RWE sier i en melding at deres prosjekt Dublin Array på 0,8 gigawatt potensielt kan være i drift i 2028. Corios prosjekt Sceirde Rocks er på 0,45 gigawatt, ifølge en melding.

Irlands miljø-, klima- og kommunikasjonsminister Eamon Ryan omtaler auksjonsresultatene som et gjennombrudd for landets havvindsatsing. Fred. Olsen Seawind opplyser at det endelige resultatet av auksjonen vil bli bekreftet og kunngjort 14. juni, etter en verifikasjonsprosess.

Garantipris på 98 øre/kwt

Irland har i likhet med Norge et system med garanterte strømpriser til utbyggerne. Disse gis i form av såkalte differansekontrakter (Contracts for Difference, CfD). Ifølge Statkraft sikrer avtalen med irske myndigheter en fast kraftpris i en periode på 20 år.

Det er ukjent hvilke priser de enkelte utbyggerne får, men Irlands regjering opplyser et gjennomsnitt av budene.

– Irske myndigheter har publisert en snittpris på 86,05 euro per megawattime, og den er indeksregulert, sier Rynning-Tønnesen.

Med dagens eurokurs tilsvarer det en garantert pris på 98 øre per kilowattime, som justeres i takt med prisveksten. Hvis markedsprisen er under det garanterte nivået, vil regjeringen betale utbyggerne slik at de likevel får den garanterte prisen. Er markedsprisen høyere enn garantiprisen, vil selskapene betale inn det overskytende til staten.

Ifølge den irske regjeringen har landets snittpris på kraft de siste 12 månedene vært på 2,32 kroner kilowattimen.

– Er det et rimelig prisnivå, sånn som vi har sett kostnadsnivået utvikle seg?

– Dette reflekterer kostnadsnivået for de fire beste prosjektene som vant frem i auksjonen i Irland, sier Rynning-Tønnesen.

Kostnadene for bunnfast havvind var lenge fallende, men etter pandemien og Ukraina-krigen har råvarepriser og utfordringer i leverandørkjeden sendt prisene oppover. Ifølge Wind Europe har prisene på vindturbiner økt med 25–40 prosent den siste tiden.

Skal produsere fra 2028

– Hva slags tidshorisont har dere på dette prosjektet?

– Det er planlagt byggestart i løpet av 2025 og produksjonsstart i 2028, sier Rynning-Tønnesen.

– I tillegg til prosjektet North Irish Sea Array 1 (NISA 1) har vi også to andre prosjekter på gang, NISA 2 og NISA 3, og et annet som heter Bore Array. Den samlede kapasiteten er på 2,2 gigawatt. Så vi har til sammen fire prosjekter i Irland. Statkraft er i tillegg den største utbyggeren av landvind og solkraft i Irland, legger han til.

Statkraft Irland har en prosjektportefølje på mer enn to gigawatt (GW) vindkraft på land og én gigawatt solkraft, samt batteri- og lagringsprosjekter.

Statkraft sier at investeringen i prosjektet North Irish Sea Array på 500 megawatt kan komme opp i rundt ti milliarder kroner.

Sammen med samarbeidspartneren Copenhagen Infrastructure Partners har Statkraft et mål om å bygge ut inntil 2,2 gigawatt havvind i Irland, med en total investeringsramme på rundt 40 milliarder kroner.

– Hvilke havvindprosjekter har Statkraft på gang nå?

– Dette er det første havvindprosjektet vi gjør i denne omgangen. Men vi har i en tidligere periode vært inne i flere havvindprosjekter, Sheringham Shoal, Dudgeon og Triton Knoll, sier Rynning-Tønnesen.

Statkraft la bort sin havvindsatsing i 2015, men i 2021 varslet selskapet en ny vilje til å satse på denne energiformen.

Norge krever mye lavere pris

Prisnivået i den irske auksjonen er betydelig høyere enn taket som den norske regjeringen har satt for norske havvindområder. Aktører som vil bygge bunnfast havvind i området Sørlige Nordsjø 2 kan ikke kreve høyere garantipris enn 66 øre kilowattimen, ifølge den norske regjeringen.

– Hva tenker du om det?

– De norske områdene er på høring. Dette er betydelig over det nivået som er foreslått for Norge. Men jeg har ikke grunnlag nå for å gjøre en direkte sammenligning. Men det er viktig for Olje- og energidepartementet å gå gjennom de foreslåtte kriteriene og se om de er realistiske, sier Rynning-Tønnesen.

Irland er nykommer på havvind, men en rekke av Norges naboland rundt Nordsjøen har satt seg ambisiøse utbyggingsmål. Siden det ofte blåser i alle landene samtidig, kan det føre til perioder med svært lave priser hvis mye blir bygget ut.

– Hva med norsk havvind, vil det være behov for den når det bygges ut så mye ellers i nordsjøbassenget?

– EU og Storbritannia og Norge har til sammen en ambisjon om 300 gigawatt havvind. Så dette kommer til å bli en av hovedforsyningskildene for strøm til Europa, sier Rynning-Tønnesen.

– Så det vil bli behov for denne kapasiteten?

– Det er jeg helt overbevist om. Europa skal skifte ut fossil energi med fornybar kraft, og da trengs det mye kraft, sier Statkraft-sjefen.