Frykter at full gass på norsk sokkel skal bremse grønn omstilling

Den lange rekken av nye utbyggingsplaner skaper bekymringer i miljøbevegelsen for at arbeidskraft og verftskapasitet skal bli spist opp av oljeprosjekter. Spørsmålet om hva som er mest lønnsomt blir avgjørende, tror professor.

Da Aker BP før jul varslet investeringer på over 200 milliarder kroner på sokkelen frem mot 2028, sa olje- og energiminister Terje Aasland fra scenen at han «i hvert fall ikke trenger flere julegaver i år».

Listen over nye utbyggingsplaner fra oljebransjen - såkalte PUDer - begynner å bli lang: Senest den siste uken før jul kom Equinor med sin endrede plan for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG, og OMV med planer for Berling-feltet.

Greenpeace-leder Frode Pleym synes det er vanskelig å forstå hvorfor oljeministeren ser på investeringene som en julegave.

Han mener utbyggingsplanene verken er noen julegave til norsk økonomi eller oljearbeideren, fordi de hindrer omstilling til fornybare næringer og nye jobber innen det.

Pleym får støtte av både Bellona og Natur og ungdom i sitt synspunkt.

– Vi synes det er veldig problematisk, for vi vet at fornybarnæringen mangler de flinke folkene som nå blir altfor opptatt med oljenæringen. Det er ikke sånn at vi har en ubegrenset mengde med folk, sier Pleym.

– Når alle blir opptatt med olje, har ingen tid til grønn industri, sier teamleder CCS Eivind Berstad i Bellona.

– Det gjelder også verftskapasitet: Det vi trenger er å bygge CO2-skip. I stedet får vi oljetankere. I stedet for CO2-brønner får vi oljebrønner, sier han.

Leder Gina Gylver i Natur og ungdom sier olje- og gassbransjen støvsuger markedet for arbeidskraft.

– Skal vi klare å kutte utslipp, må vi begrense aktivitetsnivået på norsk sokkel. Nå fylles verftshallene av oljekontrakter. Dette vil slå tilbake på oss senere, sier Gylver.

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet mener det er gode grunner til å kalle Aker BPs investeringsplaner for en julegave.

– Dette vil bety store ringvirkninger i hele landet med 150.000 nye årsverk som vil sikre sysselsetting i mange år fremover. Det er viktig for tryggheten til arbeidsfolk at de har en jobb å gå til, sier Vik.

Bekymret for hastverkprosjekter

Timingen for utbyggingsplanene er ikke tilfeldig. Nyttår er fristen for de gunstige midlertidige skattereglene Stortinget vedtok i 2020.

Gylver sier vi nå «ser resultatet av en oljeskattepakke blåst ut av dimensjoner», og kaller utviklingen «utrolig urovekkende».

Pleym sier de gunstige skattereglene for oljebransjen har vært «altfor sjenerøse».

Både han og Berstad i Bellona er bekymret for at skattereglene har ført til at prosjekter som ellers ikke ville kommet til PUD-stadiet, nå legges frem.

– Vår første bekymring er at hastverkprosjekter får grønt lys, sier Berstad.

– Når man skal skynde seg å rekke skattefristen for prosjekter som man tidligere har lagt på is, medfører det risiko for sikkerhet, miljø og økonomi, sier Berstad.

Han mener de gunstige skattereglene er et signal til bransjen om at det «er grønt lys i all overskuelig fremtid».

– Det er ingenting som kan konkurrere med lønnsomheten i olje og gass, sier han.

Regjeringen er ikke bekymret for at utbyggingsplanene er til hinder for annen aktivitet.

– Med nye olje- og gassprosjekter som er komplekse og tar i bruk ny teknologi vil vi videreutvikle kompetansen i norsk leverandørindustri, sier statssekretær Vik.

– Vi har store ambisjoner for havvind og planlegger å lyse ut de første områdene på norsk sokkel første kvartal neste år. NVE jobber også med å identifisere nye områder for havvindutbygging på norsk sokkel. Det vil legge til rette for nye, industrielle muligheter i Norge for leverandørindustrien vår, sier han.

Tror konsesjonstildelingspolitikken vil avgjøre fremtiden

Hva som er mest lønnsomt vil kunne bli avgjørende i spørsmålet om utbygging av olje og gass eller fornybar omstilling, tror professor Dag Harald Claes ved Universitet i Oslo.

– Er lønnsomheten i olje- og gassutbygging høy, vil havvind og lignende neppe kunne konkurrere om lønnsomheten, sier Claes.

På lang sikt vil likevel det politiske bildet skifte i retning av fornybar energi, både i USA, Europa og dermed også i Norge, tror han.

Hva som skjer videre med oljepolitikken i Norge på kortere sikt, vil bli bestemt av konsesjonstildelingspolitikken, påpeker professoren.

Han mener forslaget om å droppe utlysning i nye områder helt kan fremstå som et egnet kompromiss mellom presset fra miljøbevegelsen og presset fra oljenæringen og LO. Droppes disse utlysningene, vil det gi færre usikre, men potensielt større funn, påpeker Claes.

– Utlysninger i modne områder, med eksisterende infrastruktur, vil mest sannsynlig fortsette. Dette gir flere mindre tildelinger, men billigere investeringer ved utbygging. Disse har lavere risiko ved usikker langsiktig oljepris, sier Claes.

Videre vil også selskapenes vurdering av økonomiske forhold - den langsiktige oljeprisen - bli viktig. Geopolitiske forhold vil også spille inn.

Claes sammenligner nå-situasjonen med forhold på 1980-tallet, hvor særlig USA presset hardt på for at Europa skulle dempe sin olje- og gassavhengighet fra Russland.

– Da lanserte norske gasseksportører det de kalte et political premium på norsk gass, forklarer han.

– Fordi vi leverte gass som var politisk sikker og stabil, burde vi få mer betalt. Olje- og gassmarkedene kan bli delt i to rent politisk. Konsumentlandene som ikke vil ha russisk olje og gass må betale mer enn de andre. Dersom utviklingen går slik, vil Norge bli oppfordret til å fortsette olje- og gassvirksomheten.

To seire for oljemotstandere i året som gikk

I årets budsjettforhandlinger fikk SV gjennom en viktig seier for partiet: Utsettelse av den 26. konsesjonsrunden på norsk sokkel ut denne stortingsperioden.

Det finnes to typer konsesjonsrunder på norsk sokkel: nummererte runder og tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO).

De nummererte, ordinære konsesjonsrundene lyses vanligvis ut annethvert år. De omfatter umodne, det vil si nye, områder. Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) lyses ut hvert år. De er i områder der det allerede er oljevirksomhet.

Avgjørelsen har sammen med utsettelsen av Wisting-prosjektet i Barentshavet blitt trukket frem som viktige seire for oljemotstandere.

Gina Gylver i Natur og ungdom mener det fremdeles er all grunn til å trekke frem avgjørelsene som viktige.

- Wisting-saken er historisk. For det første har man aldri før klart å stoppe et oljefelt som har kommet så langt i prosessen. Det viser styrken i en samlet miljøbevegelse. Dette er et felt som alene ville medføre 250 millioner tonn CO2-utslipp - det er ikke dråper i havet, men har mye å si. Dessuten ville en utbygging av Wisting åpnet for flere utbygginger i samme område, så et oljefritt Arktis er fremdeles en stor seier, sier hun.