I 2020 kommer Norges nye klimaplan: Slik gikk det forrige gang

På nyåret kommer regjeringens plan for å nå klimamålene i 2030. Miljøvernere håper det går bedre enn med det brutte 2020-målet. – Det handler mye om politisk vilje, sier Framtiden i våre hender.

Regjeringen erkjente i høstens statsbudsjett at Norge ligger an til å bryte sine klimamål for 2020. Miljøbevegelsen lurer på hvorfor, og spør seg om Norge også kommer til å bryte de ambisiøse 2030-målene.

Klimaforliket i 2008 og energimeldingen i 2016 la opp til at CO₂-utslippene skulle være maksimalt 45–47 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020.

Fasiten får vi først i 2021, men i fjor var utslippene på 52 millioner tonn, og Klima- og miljødepartementet sa i høst at det ligger an til at «utsleppa er høgare enn ambisjonen» i 2020.

Fremtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise har etterlyst svar på hva som skjedde, og har ingen umiddelbar forklaring på hvorfor Norge ligger an til å bryte klimamålet.

– Si det. Dette er litt av grunnen til vi har etterlyst en havarikommisjon for norske klimamål for 2020. Vi lurer på hvorfor vi ikke har klart det. Det er veldig lett å si at det handler mye om politisk vilje, sier Riise til E24.

– Har vært et problem

Den største kilden til Norges CO₂-utslipp på 52 millioner tonn i 2018 var utvinning av olje og gass med 14,2 millioner tonn. I denne sektoren har utslippene økt med hele 73,1 prosent fra 1990, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nest størst var industri og bergverk med utslipp på 12 millioner tonn, ned 39,4 prosent siden 1990. Veitrafikken slapp ut 9,1 millioner tonn i fjor, opp 26,1 prosent siden 1990. Jordbruk slapp ut 4,5 millioner tonn CO₂ i fjor, ned 5,3 prosent siden 1990, ifølge SSB.

– Det er ingen tvil om at det har vært et problem i Norge i for mange år at man setter seg et klimamål, men ikke når dem, sa statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet til E24 i november.

Klimakuren som ikke ble fulgt

For ti år siden kom planen «Klimakur 2020», hvor ulike myndighetsaktører la frem en meny på 160 mulige tiltak for klimakutt – som elektrifisering på sokkelen, CO₂-fangst og bilavgifter – med prislapp for hvert enkelt tiltak.

– Det vil være nødvendig med en kraftig kur for å oppnå målene for utslippsreduksjoner i Norge, sa direktørene for Klima- og forurensningsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå da de la frem «Klimakur 2020» i 2010.

Det ville kreve tiltak med en kostnad på opptil 1.500 kroner per tonn CO₂-kutt å nå målene, slo de fast. Veidirektøren pekte i 2010 på grep som ville gitt doble flypriser, drivstoffavgifter og bompenger. Men mange av tiltakene ble aldri gjennomført, og kuren ble ikke kraftig nok til at Norge nådde sine mål.

Det kunne imidlertid ha vært enda verre. En del tiltak er gjennomført, som et forbud mot oljefyr fra 2020. Uten noen tiltak ville Norge ha brutt klimamålene sine langt mer. «Klimakur 2020» anslo at utslippene ville øke til 59 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020 hvis ingenting ble gjort.

Fremtiden i våre hender etterlyser strengere kontroll med klimamålene. Riise peker på at ansvaret for klimamålene har vært delegert til Klima- og miljødepartementet, i stedet for å være noe som alle statsråder må stå til ansvar for på sine sektorer.

– Samferdselsministeren og olje- og energiministeren og næringsministeren burde ha et svar på hvordan deres sektor skal kutte utslippene. Det at vi ikke har fått plassert ansvaret på tvers av statsråder og departement, tror jeg gjør at vi ikke klarer å nå målene våre, sier hun.

– Et felles ansvar

Martin Norman er leder for bærekraftig finans i Greenpeace, og han sier at flere regjeringer må dele på ansvaret for at klimamålet for 2020 ikke blir nådd.

– Det er åpenbart at det ikke lyktes. Dette er ikke bare den siste regjeringens skyld. Det er et felles ansvar, sier Norman til E24.

– Tror du vi lykkes bedre denne gangen?

– Jeg tror ikke vi har noe valg. Diskusjonen og bevisstheten er på et helt annet sted nå enn for ti år siden. Jeg kan jo forsiktig nevne at visesentralbanksjef Egil Matsen nettopp holdt et foredrag som jeg kunne ha holdt. Slik var det ikke for ti år siden, sier Norman.

Nå kommer «Klimakur 2030»

I år satte regjeringen i gang arbeidet med «Klimakur 2030», hvor en rekke etater skal regne på hvilke klimatiltak som kan gjøres og hva de vil koste for aktører, næringer og staten, og fordelingsvirkninger – altså om de fører til at byrden med klimakuttene blir fordelt på en urettferdig måte.

Dette arbeidet skal resultere i en klimaplan som kommer i 2020, og skal sørge for at 2030-målene faktisk nås.

Regjeringen har satt seg mer ambisiøse mål enn tidligere, men det er uklart hvordan de skal nå dem, og hvor smertefullt det blir for befolkningen og sektorer som jordbruk, industri og transport. Det er fare for at krevende tiltak vil møte den samme motstanden som sist.

– Det kommer ikke til av seg selv, sier Riise.

– Det er fullstendig avhengig av politisk vilje og gjennomføringskraft, og for å få det til er vi avhengig av at folk og næringslivet pusher på for at det skal skje, legger hun til.

– Er ikke nok

Fremtiden i våre henders leder mener det har skjedd noe positivt de siste ti årene, og peker blant annet på at Arbeiderpartiet har blitt mer opptatt av å kutte hjemme og ikke bare kjøpe CO₂-kvoter i utlandet. Det har også vært noen viktige enkelttiltak, som innføringen av CO₂-avgift, påpeker Riise.

– Vi mener CO₂-prisingen i Norge har vært viktig, selv om den skulle vært høyere. Det er bedre enn mange andre land. Det at vi har en elbilpolitikk og forbud mot oljefyr, det er gode enkeltstående klimatiltak, sier hun.

– Men når vi skal kutte så mye i årene fremover er det ikke nok. Vi trenger enda flere ambisiøse klimatiltak for å nå målene, legger Riise til.

PS! Dette er den første av to E24-artikler om Norges kommende klimaplan. Neste artikkel vil se på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å nå Norges ambisiøse klimamål for 2030.