Nordiske kraftkjemper vil skjerpe EUs klimamål
De nordiske kraftgigantene Statkraft, Vattenfall og Fortum ber EU skjerpe klimamålene. De ønsker å pålegge CO2-kvoter også på kjøleanlegg og transport og bedre strømutveksling mellom land.
EU må styrke klimamålene sine for å bli klimanøytral i 2050, og legge klare planer for utslippene i 2030 og 2040, mener Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, Fortums konsernsjef Pekka Lundmark og Vattenfalls konsernsjef Magnus Hall.
Klimamålene i EU ble innført før Paris-avtalen i 2015 og er derfor ikke i tråd med målet som ble satt om å begrense global oppvarming til ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå, påpeker de tre konsernsjefene i en felles erklæring til EU.
EU-kommisjonens nye leder Ursula von der Leyen ønsker å skjerpe handelsblokkens planer om klimakutt fra dagens 40 prosent til mellom 50 og 55 prosent frem til 2030, ifølge Politico. Sverige og flere andre EU-land støtter et mål på 55 prosent, ifølge Reuters.
– Vi oppfordrer til en ambisiøs «European Green Deal», og vi er klare til å ta utfordringen. Vi ser frem til å bidra i utformingen av hensiktsmessige tiltak og løsninger i kraftsektoren, sa Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen under et felles nordisk arrangement i Europaparlamentet i Brüssel torsdag, opplyser selskapet i en melding.
Ønsker bedre kraftutveksling
De tre nordiske kraftselskapene hevder i sin felles erklæring til EU at elektrifisering av økonomien er den beste metoden til å kutte fossile utslipp.
«Fortum, Vattenfall og Statkraft ser elektrifisering som den mest effektive, fleksible og bærekraftige måten å avkarbonisere økonomien på, spesielt innenfor industri, transport, oppvarming og kjøling», skriver Statkraft.
Derfor bør utvekslingen av strøm mellom land bør styrkes videre, mener selskapene.
«Kapasiteten på kraftoverføring bør ligge i kjernen av den politiske diskusjonen om elektrifiseringen av den europeiske økonomien. Investeringer i overføringsnettet bør intensiveres, både over grenser og internt, med et fokus på planlegging av regionale nettverk og koordinering», skriver de tre selskapene.
EU har de siste årene støttet økt utbygging av nettforbindelser mellom landene, for å skape friere flyt av strøm som kan legge til rette for høyere utveksling av kraft mellom land, noe som blir viktig etter hvert som andelen fornybar energi øker. Norge bygger for tiden en ny kraftkabel til Tyskland og én kabel til Storbritannia, og har fra før fire kabler til Danmark og én til Nederland.
Vil utvide kvotehandel
For å nå Europas ambisiøse klimamål er det viktig å sette en pris på utslipp, slik EU gjør gjennom kvotehandelssystemet ETS, mener de tre selskapene. Statkraft, Vattenfall og Fortum anbefaler at flere sektorer og produkter må pålegges å betale for utslipp.
«Det må også vurderes nærmere å utvide EUs kvotehandelssystem for utslipp av klimagasser (ETS) til sektorer som oppvarming og kjøling og transport», skriver Statkraft.
Så langt har det vært lite utslippskutt innen oppvarming, påpeker selskapene. Tiltak som økt bruk av strøm, varmepumper, energieffektivisering og fleksibelt forbruk kan kutte utslippene. I tillegg kan man bruke strøm indirekte til oppvarming gjennom produksjon av hydrogen og biogass, påpeker de tre selskapene.
Statkraft, Vattenfall og Fortum mener også at EU-lovverket bør anerkjenne teknologier som fjerner CO2 fra atmosfæren, for å skape aksept i markedet og legge til rette for utvikling av slike løsninger.
Rynning-Tønnesen, Lundmark og Hall mener videre at det er økonomiske og sosiale utfordringer ved det grønne skiftet, og at kostnadene må fordeles rettferdig, eller så kan enkeltland eller enkeltforbrukere havne utenfor.
«Balanserte tiltak som øker samfunnets aksept og det å involvere befolkningen i denne store oppgaven vil være sentralt», skriver selskapene.
