Nytt rekordår for havvind i 2019: Venter ny rekord i år – tross corona

Aldri har det blitt installert mer ny havvind-kapasitet enn i fjor. Vindbransjen spår ny rekord i år, og en åttedobling innen 2030.

2019 ble det beste året noensinne for havvindbransjen, og landene som bygget ut mest var Kina og Storbritannia.

Til tross for coronakrisen spår vindbransjen ny rekord igjen i år.

Det ble installert 6.100 megawatt havvind i 2019, og bransjeorganisasjonen Global Wind Energy Council (GWEC) venter at det blir installert 6.600 megawatt i 2020.

Det tilsvarer 16 ganger kapasiteten i Equinors største havvindutbygging så langt, britiske Dudgeon på 402 megawatt. Dette prosjektet kostet 1,25 milliarder pund (om lag 15 milliarder kroner etter dagens kurs).

Tallene legges frem i årets utgave av GWECs «Global Offshore Wind Report». Rapporten er produsert med støtte fra MHI Vestas, en japansk-dansk leverandør av havvindturbiner.

Spres til nye land

– Havvinden er virkelig i ferd med å bli global, etter hvert som regjeringer rundt om i verden anerkjenner rollen denne teknologien kan spille gjennom å sette fart på den økonomiske innhentingen etter covid, og skape jobber og økonomisk utvikling i kystsamfunnene, sier konsernsjef Ben Backwell i GWEC.

Han venter økt utbygging av havvind i Japan, Sør-Korea og Vietnam, og tror en rekke land i Asia, Latin-Amerika og Afrika også vil installere sine første havvindturbiner det neste tiåret.

– Europa er fortsatt den ledende regionen når det gjelder installasjon, men markedet er i ferd med å ta av i Asia-Stillehavsregionen, der Kina er den nye globale lederen i ny kapasitet, og markeder som Taiwan, Vietnam, Japan og Sør-Korea vil øke farten frem mot 2030, skriver GWEC i en melding.

– Ikke overrasket

Bare noen få selskaper på Oslo Børs driver med havvind. Blant disse er oljekjempen Equinor og den tidligere oljeleverandøren Magnora, som driver i en helt annen skala med en markedsverdi på en drøy halv milliard kroner.

– Vi er ikke overrasket over vekstprognosene innen havvind. Vi så denne «hockey stick»-effekten komme for et par år siden. Det var derfor Magnora besluttet at selskapet skal bruke våre inntekter fra oljeproduserende felt til å finansiere vindkraftutbygginger. Vi utøver altså grønn omstilling i praksis, skriver konsernsjef Erik Sneve i Magnora i en e-post til E24.

Magnora meldte nylig at selskapet ville fremskynde sitt arbeid med å utvikle et svensk havvindprosjekt på 500 megawatt, «Sydkustens Vind». Etter planen skal dette gi strøm til rundt 250.000 svenske husstander.

– En rekke nasjoner over hele verden har de siste par årene lansert svært ambisiøse planer på havvind, både bunnfast og flytende. Vi ser på flere muligheter i sektoren, særlig i Europa, sier Sneve.

Spår åttedobling innen 2030

Global Wind Energy Council venter nå at mer enn 205.000 megawatt havvind vil bli bygget ut frem mot 2030, noe som er 15.000 megawatt mer enn i fjorårets analyse.

Årsaken er at politikerne har trappet opp sine ambisjoner, at teknologikostnadene har falt og at flere land har forpliktet seg til å redusere CO2-utslippene sine.

Hvis spådommen slår til, vil kapasiteten i globale havvindprosjekter åttedobles fra dagens 29.100 megawatt til 234.000 megawatt.

Håper på norsk satsing

Magnora har Christen Sveeas’ Kistefos og Sundt-familien på eiersiden, og tidligere Lundin-topp Torstein Sanness er styreleder. Sneve håper at også Norge vil satse på havvind.

– Her til lands savner vi imidlertid tydeligere retning og ambisjoner og ikke minst tempo innenfor havvind. Det er topp at myndighetene har utlyst de første konsesjonsrundene på havvind, men sammenliknet med våre europeiske naboer er volumene relativt små. Vi håper derfor at dette er starten på en større havvindsatsing i Norge, sier han.

Dette er ikke minst viktig for utvikling av norsk leverandørindustri, understreker Magnora-sjefen.

Kan skape mange årsverk

Bare frem til 2024 vil havvindbransjen kunne skape opp mot 900.000 årsverk, ifølge GWECs rapport. Den viser til en rapport fra fornybarorganisasjonen IRENA som viser at det skapes 17,3 årsverk per megawatt som installeres.

– Dette tallet kan øke hvis politikerne tar i bruk strategier for økonomisk innhenting som setter videre fart på sektoren, sier Backwell.

Strategidirektør Feng Zhao i GWEC påpeker at økt installasjon av havvind vil kunne gi nye muligheter innen for eksempel hydrogen.

– Etter hvert som markedet vokser, vil innovasjoner som flytende havvind, større og mer effektive turbiner og kraft-til-X* åpne nye dører og markeder for sektoren, og sette offshorenæringen i en stadig viktigere posisjon som driver av den globale energiomstillingen, sier Zhao.

*«Kraft-til-X» er begrep som brukes om å bruke strøm til å produsere andre energibærere eller produkter, for eksempel hydrogen og ammoniakk. Disse kan deretter erstatte fossil energi i tungtransport, skip, fly og industriprosesser, hvor strøm ikke er så velegnet.

Sterk vekst i flytende vind

Flytende havvind er også ventet å bli et mer modent marked de neste ti årene, og GWEC tror at 6.000 megawatt vil være installert innen 2030.

Den første flytende turbinen i verden ble installert i Norge i 2009 av det daværende Statoil (nå Equinor).

Så langt finnes det imidlertid bare noen ytterst få flytende vindanlegg, inkludert Equinors banebrytende prosjekt Hywind Skottland på 30 megawatt og WindFloat i Portugal på 25 megawatt.

Equinor skal også bygge ut Hywind Tampen på 88 megawatt i Norge. GWEC tror imidlertid at Norge vil bygge ut betydelig mer flytende vind mot slutten av tiåret (se figur lenger nede i saken).

Flere oljeselskaper og oljeleverandører har meldt seg på innen flytende havvind. Blant disse er Aker Solutions, gjennom sitt eierskap i selskapet Principle Power.

Så sent som onsdag meldte den tyske kraftkjempen RWE og japanske Mitsubishi at de skal bruke 100 millioner dollar på å demonstrere flytende vindteknologi fra Universitetet i Maine.

– Nå som flere oljeselskaper som Shell og Total begynner å fokusere på flytende havvind er denne delen av havvindmarkedet klar for full kommersialisering, skriver GWEC i rapporten.