Krever ekstern oljegransking etter Melkøya

Ordningen med ekstern gransking av alvorlige oljeulykker er ikke blitt brukt en eneste gang etter at den kom i 2010. Nå mener forbundet Safe at det er på tide.

– Vi har hatt dette oppe som forslag tidligere uten å vinne fram, men den alvorlige brannen på Melkøya, hvor det også stilles spørsmål ved Petroleumstilsynet oppfølging av tilsyn, gjør det veldig aktuelt å få på plass en uavhengig granskingskommisjon etter alvorlige oljeulykker, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst til Aftenbladet.

I en omfattende Bellona-rapport får Equinor flengende kritikk etter den alvorlige brannen på LNG-anlegget på Melkøya. Bellona kobler i rapporten langvarig svikt i vedlikehold til storbrannen på Melkøya-anlegget i Hammerfest.

Vil granske granskerne

Men det er ikke bare Equinor som får kritikk. I rapportens stiller også Bellona spørsmål til Petroleumstilsynets oppfølging av tilsyn ved anlegget de siste årene. Spesielt med hensyn til at Petroleumstilsynet selv i en egen rapport avdekket at Equinor lenge før brannen i september manglet en systematisk tilnærming til bruk og utførelse av avviksbehandling.

Hilde-Marit Rysst i Safe skulle gjerne sett at oljebransjen hadde uavhengige granskinger av store ulykker, hvor granskinger er bygd opp etter samme lest som Havarikommisjonen.

– Slike granskinger kan også se på hvordan Petroleumstilsynet har gjort i tiden fram til ulykken og kan uavhengig se på alle forhold knyttet til en ulykke, sier Rysst.

For Rysst legger ikke skjul på at det kan være problematisk i et granskingsøyemed at Petroleumstilsynet er for tett på aktørene de selv gransker og at det dermed kan være grunnlag for å spørre seg om tilsynet ved anledninger er uavhengig nok.

– Jeg tror det er viktig med uavhengighet, slik at du slipper at de som snakker sammen til daglig også skal være de som gransker. Men ikke bare det. Vi har også registrert at Petroleumstilsynets granskinger stopper ved egen dørstokk. En uavhengig granskingskommisjon kunne også - på en helt annen måte enn det Petroleumstilsynet kan - gå inn og vurdere om Petroleumstilsynets oppfølginger i forkant av eventuelle hendelser har vært bra nok eller ikke, fortsetter Rysst.

– Har Ptil nok distanse?

Direktør Anne Myhrvold ønsker ikke svare på spørsmål om Petroleumstilsynet, Ptil, klarer å ha nok distanse til oljeselskapene de gransker og følger opp. Myhrvold viser til stortingsmelding 12 (2017–18) hvor det står beskrevet at det tidligere er vurdert uavhengige granskinger av oljeulykker, og hvor det står at Petroleumstilsynets granskinger er viktige:

«Petroleumstilsynets granskinger er en viktig del av kontroll og risikobasert oppfølging av virksomhetene og etatens sterke rolle i forbindelse med granskinger har vært ansett som viktig.»

I meldingen kommer det også fram at det i noen tilfeller kan værebehov for en gjennomgang av en uavhengig granskingskommisjon av så vel hendelsesforløp, regelverk og operatørenes og myndighetenes rolle, inngikk det daværende Arbeidsdepartementet i 2010 en avtale med Statens havarikommisjon for transport om praktisk bistand dersom det blir nødvendig å nedsette en uavhengig granskingskommisjon på petroleumsområdet.

«Denne ordningen har så langt ikke vært brukt.»

– Tar for lett på funn

Et av de konkrete problemene Rysst peker på er at Equinor er i besittelse av landets største advokatavdeling. Dette mener hun fører til at det er en skjev maktbalanse mellom operatørselskapene og til at Equinor kan utfordre avvik og pålegg juridisk, mener Rysst.

– Når Petroleumstilsynet har fått beskjed om å være hardere i klypa, så svarer enkelte bedrifter med at de utfordrer avvik og pålegg. I stedet for å følge det Petroleumstilsynet kommer med, bestemmer de seg for å gå etter påleggene. Dette er videre med på å utfordre makten og de korrigerende verktøyene Petroleumstilsynet har, mener Rysst.

Dette med at Equinor utfordrer avvik og pålegg ble også tatt opp i Riksrevisjonens gjennomgang av Petroleumstilsynet som ble lagt fram i januar 2019. Her stod det blant annet:

«Flere fagforeninger viser i intervju til at det ikke får konsekvenser for selskapene om de unnlater å lukke avvik eller følge pålegg, og til at tilsynet ikke er flinke nok til å påse at selskapene følger opp avvik påpekt i tilsyn. De mener for eksempel at Equinor tar for lett på funn, og at de ikke har respekt for tilsynet og de påleggene de får. En av fagforeningene opplever at selskapet i noen tilfeller utfordrer Petroleumstilsynet og argumenterer imot avvikene i stedet for å lukke dem. De tillitsvalgte i en av fagforeningene i dette selskapet har opplevd at interne arbeidsordrer utarbeidet etter et tilsyn har blitt kansellert.»

De synes det i mange tilfeller ikke er godt nok at Petroleumstilsynet godtar et brev med beskrivelse av planer og tiltak for lukking av avvik. En av fagforeningene reagerer også på at tilsynet ikke kommenterer tidligere funn på samme innretning når nye tilsyn blir ført. Etter deres mening må Petroleumstilsynet i langt større grad reagere når avvik ikke blir lukket.

Equinors pressekontakt Eskil Eriksen kommenterer påstandene slik:

– Vår tilnærming er ikke å utfordre tilsyn fra Petroleumstilsynet. Tvert imot er oppfølging av tilsynene en viktig del av vårt sikkerhetsarbeid, og som følges opp med betydelige ressurser fra vår side.

Sammenfaller med Bellonas konklusjoner

Den omfattende rapporten Bellona har gjort etter Melkøya-brannen synes Hilde-Marit Rysst er høyst relevant.

– Fra våre medlemmer og klubber får vi veldig mange sammenfallende tilbakemeldinger som det Bellona noterer seg. Med forbehold om at Bellona ikke sitter på alle papirer i denne saken her, så sier vi at det som Bellona konkluderer med og framholder, sammenfaller med det vi har blitt informert om fra våre folk, påpeker Rysst.

I Bellona-rappporten settes det også spørsmålstegn ved vernetjenesten og det hevdes at denne er under press. 

– Vi merker også at vernetjenesten er under press og at det er både karriereutfordrende og lite karrierefremmende å ta på seg rollen som verneombud. Dette er meget bekymringsfullt. Vernetjenesten representerer den svakeste parten i trepartssamarbeidet og da handler det om å gjøre denne parten så sterk som mulig slik at vernetjenesten blir tatt med på lag, men også kan si fra på en trygg og god måte. Det er helt umusikalsk at det skal være utfordringer med vernetjenesten i dag og at det ikke vises tydelige tegn på at dette skal snus. Her bør Anders Opedal, Equinors konserndirektør, sørge for at selskapet tar dette på alvor, sier Rysst.

– Equinor har tett dialog

– Hva gjør Equinor og konsernsjef Anders Opedal for å sikre at dere har en slagkraftig vernetjeneste?

– Vernetjenesten er en viktig støttespiller i sikkerhetsarbeidet vårt. De er faste medlemmer i alle arbeidsmiljøutvalg i selskapet og er involvert i planer og tiltak for sikkerheten og arbeidsmiljøet. De er også involvert i prosesser som ser på forbedringer, organisasjonsendringer og digitaliseringsprosjekter osv. For å sikre at vi har en slagkraftig vernetjenesten i Equinor, vil vi fortsette dette arbeidet og ha en tett dialog med vernetjenesten på alle nivå, svarer Equinors pressekontakt Eskil Eriksen.

– Hvordan henger Melkøya-brannen sammen med mangler ved vernetjenesten? 

– Vi mener Bellona ikke har tilstrekkelig grunnlag til å konkludere på årsakssammenhengene på Melkøya-brannen. De har ikke vært på Melkøya eller åstedet for brannen, og rapporten inneholder feil i hendelsesforløp og årsaksforhold. Det pågår fortsatt et omfattende granskingsarbeid for å avklare fakta rundt brannen. Vi er trygg på at granskingene vil avklare årsakssammenhengene bak brannen, og vi vil dele funn i granskingene med offentligheten, svarer pressekontakt Eriksen.

Equinor har ikke påpekt overfor Aftenbladet eller andre medier, da Bellona-rapporten kom, hva konkret som er «feil» i Bellonas rapport.