Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

Om få dager legger regjeringen frem sin plan for å halvere norske utslipp i løpet av bare ni år. – Hvis vi mener alvor med klimamålene, så må vi eskalere tiltakene kraftig, sier Naturvernforbundets leder Silje Lundberg.

Om bare noen dager skal statsminister Erna Solberg (H) avsløre hvordan hun skal gjennomføre de ambisiøse klimaplanene sine:

Norges klimautslipp skal mer enn halveres innen 2030.

«De nærmeste dagene vil regjeringen legge frem den første klimaplanen som viser hvordan vi skal nå målene om reduserte utslipp i ikke kvotepliktig sektor gjennom reduserte utslipp av klimagasser i Norge», sa Solberg i nyttårstalen.

Flere miljøorganisasjoner mener at det vil kreve upopulære tiltak å nå målene, og frykter at regjeringen ikke vil gå hardt nok til verks.

– Tidligere klimameldinger som har blitt lagt frem, har ofte lagt seg på et bunnivå av hva man kan forvente, sier Naturvernforbundets leder Silje Lundberg til E24.

Hun håper på klare forslag fra regjeringen, med tydelige planer for utfasingen av fossil energi. Hun mener at regjeringen må øke CO₂-avgiften med mer enn fem prosent hvert år, som den har lagt opp til nå.

Tiltakene vil kunne ha en høy kostnad, både økonomisk og i form av endringer i livsstil. Noen av forslagene i fjorårets «Klimakur»-rapport var blant annet at folk kan sykle mer og spise mindre kjøtt.

– Hvis vi mener alvor med klimamålene, så må vi eskalere tiltakene kraftig. Det kommer nok til å bli ståhei. Tiltakene vil påvirke oss som enkeltmennesker. Men hvis vi skal løse klimaproblemene, kan vi ikke bare fortsette som før, sier Lundberg.

Vil ha både pisk og gulrot

I fjor fikk regjeringen en meny på 60 klimatiltak gjennom «Klimakur»-rapporten (se faktaboks). Hvis Norge skal nå sitt mål om å mer enn halvere klimautslippene innen 2030 må trolig befolkningen måtte svelge de fleste rettene på denne menyen.

– Noe av det viktigste som kom frem, var at man ikke kan plukke ut noen enkelttiltak, men vi må gjøre en hel rekke ulike tiltak i alle sektorer, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender til E24.

Riise ønsker seg forutsigbar politikk med en kombinasjon av pisk og gulrot.

– Det kan for eksempel være et varsel om forbud mot fossile drivstoff i transporten fra 2030, sammen med varsel om høyere avgifter og tilrettelegging for blant annet ladeløsninger. En slik kombinasjon av pisk og gulrot tror jeg kan fungere, sier Riise.

– Hvilke tiltak frykter du at regjeringen vil unngå?

– Vi er veldig spent på hva som kommer når det gjelder mat. Det mest effektive tiltaket Klimakur foreslo var en endring av dietten vår til å spise mindre kjøtt og mer fisk og grønt. Det er et tiltak som gir store kutt, men det har manglet politisk interesse for å ta tak i utslippene fra matforbruket vårt, sier hun.

Ved å bla i figuren nedenfor kan du se hele menyen fra fjorårets rapport «Klimakur». Den beskriver en rekke tiltak, hvor mye de kan kutte og hva de vil koste per tonn CO₂-ekvivalenter som kuttes. Figuren sier ikke noe om hvem som må ta kostnaden.

Frykter fortsatt trafikkvekst

Leder Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom mener at politikerne må ta upopulære valg, i stedet for å legge opp til at befolkningen skal ha høy moral og gjøre krevende tiltak av seg selv.

– Dette vil kreve mye av oss, og vi vil merke endringer i hvordan vi reiser og hva vi spiser. Men hvis vi kan få frem den samme kriseforståelsen og dugnadsånden som vi har sett under coronakrisen, så tror jeg vi også kan løse klimakrisen, sier Woie til E24.

Hun frykter at regjeringens planer vil legge opp til videre satsing på transport på landeveien. Hun er bekymret for naturinngrep gjennom veibygging og økt behov for ny energiproduksjon som vindkraft.

– Det jeg frykter er at de ikke vil legge sterke begrensninger på trafikkmengden, noe som heller ikke Klimakur tok opp. Klimakur var opptatt av å elektrifisere trafikken. Men det er en risiko for at teknologien ikke kommer raskt nok på plass, og at løsninger som hydrogen fortsatt er for dyre for næringslivet. Det kan gjøre at vi ikke får så raske klimakutt som vi håper, sier Woie.

– Det krever også store arealer til veier å fortsette med samme mengde transport som før, og det krever mye energi som igjen gir store naturinngrep. Elfly, e-fuel og hydrogen krever enormt mye energi. Vi bør heller flytte mer av transporten over på løsninger som tog, sier hun.

Kjøttavgift kan skape bråk

Det er kontroversielt å øke folks kostnader, og Lundberg i Naturvernforbundet frykter derfor at regjeringen vil være tilbakeholden med ytterligere økninger i CO₂-avgiftene. Avgifter på kjøtt vil også skape kunne debatt i valgåret 2021.

– Det har ikke manglet på utredninger og forslag som ikke er gjennomført. Blant annet foreslo Grønn skattekommisjon avgift på kjøtt. Vi mener det skal være avgift på både hvitt og rødt kjøtt, men det blir nok bråk hvis det blir innført, sier Lundberg.

– Vi mener at man må tenke nytt hvis man skal få folkelig støtte for disse tiltakene. Det bør for eksempel komme en form for klimabelønning, hvor man kan få noe tilbake hvis man kutter egne utslipp, legger hun til.

– Er du bekymret for motstand når folk får vite hva de må «ofre»?

– Det kommer an på hvordan regjeringen gjør det. Alle vil nok ikke være like fornøyde. Ofte blir det snakk om hva vi må «ofre», men det er essensielt at regjeringen også klarer å vise hva vi tjener på dette. At disse tiltakene skal sikre bedre liv for oss alle på sikt, sier Lundberg.

Vil ha med kvotepliktig sektor

Klimakur foreslo bare tiltak for å kutte utslipp i sektorer som transport og landbruk, som ikke er med i EUs kvotesystem.

Utviklingen i kvotepliktig sektor – som blant annet omfatter mye av aktiviteten i selskaper som Equinor, Yara og Hydro – kan bli overlatt til EU og kvotemarkedet.

Framtiden i våre hender mener at regjeringen bør sette i verk tiltak i alle sektorer, enten de betaler klimakvoter eller ikke.

– Vi mener at det bør settes mål både for ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslipp, sier Anja Bakken Riise.

– EU vurderer å legge transport og bygg og anlegg inn i kvotepliktig sektor, noe som kan skje alt i 2021. Skulle det skje, så risikerer vi at den norske regjeringens politikk bli utdatert og må endres etter kort tid. Det blir veldig lite forutsigbart for norske bedrifter, sier hun.

– Har ikke alltid fungert etter planen

Også Woie i Natur og Ungdom mener regjeringens plan bør omfatte alle utslipp.

– Planen må også gjelde utslipp som er omfattet av EUs kvotesystem, og ikke bare utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, som forslagene fra Klimakur handlet om, sier hun.

– Hvorfor er det viktig?

– Kvotesystemet har ikke alltid fungert etter planen. Det er risikabelt å satse på at dette systemet skal sikre nok klimakutt. Dette systemet legger også opp til at Norge ikke trenger å kutte så mye hvis det kuttes mer andre steder i Europa. Vi mener at Norge bør ta et stort ansvar for egne utslipp, og kutte like mye som det andre land gjør, sier Woie.

Les også: