Avviser at det går for tregt med havvind: – Må gjøre en ordentlig jobb

Det går for tregt med norsk havvind, mener SV og MDG, men regjeringen avviser kritikken. – Vi må gjøre en ordentlig jobb for at dette skal bli en suksess, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Industriaktører ønsker fortgang på norsk havvind, men regjeringen vil ta seg tid. Lønnsomheten i havvind er usikker, og en satsing vil trolig kreve milliardsubsidier.

Partier som MDG og SV ønsker å satse stort, og fortviler over at ikke regjeringen har kommet lenger med rammeverket for havvind.

– Nå sitter aktørene på gjerdet og venter på at noe skal skje, sier energipolisk talsmann Ask Ibsen Lindahl i MDG til E24.

– Regjeringen har hengt etter. Vi skulle hatt et rammeverk på plass, men ikke noe er klart. Veilederen og søknadsprosessen skulle ha vært klar da man åpnet områder for havvind, men nå vet aktørene fortsatt ikke hvilke kriterier de skal søke etter, sier han.

Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV peker på britenes mål om å bygge ut 40 gigawatt havvind innen 2030. Storbritannia meldte nylig om sin fjerde lisensrunde for havvind, mens Norge ennå ikke er klar med sin første.

– Nå tror jeg det går industrielle tog i mye høyere tempo rundt oss enn det vi tror. Det Storbritannia gjør er gigantisk, og så har du de voldsomme satsingene i de store industrilandene rundt oss. Vi står i fare for å bli en liten periferi når fremtidens industri bygges, sier Fylkesnes til E24.

Avviser at Norge henger etter

Olje- og energiminister Tina Bru (H) avviser at Norge er bakpå når det gjelder havvind.

– Jeg er ikke enig i det hele tatt i at Norge henger etter. Tvert om har vi i dag ledertrøya på, spesielt når det gjelder flytende havvind, skriver Bru i en e-post til E24.

Hun peker på at norske bedrifter omsatte for 11,1 milliarder kroner i havvind i 2019, med 2.431 årsverk. Verdens største flytende havvindpark Hywind Tampen er under bygging, og staten har støttet dette prosjektet med over to milliarder kroner, skriver hun.

– Hvis SV og MDG mener vi henger sånn etter, er det i så fall rart at de ikke selv setter av mer enn henholdsvis 500 millioner og én milliard til havvind i sine budsjetter. Å bygge flytende havvind i industriell skala vil koste flere milliarder kroner, så SV og MDGs satsinger tar oss ikke langt, skriver Bru.

Hun peker på at Norge deltar i Nordsjø-samarbeidet, som skal legge til rette for kostnadseffektiv utbygging av havvind. Bru jobber også med en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som skal komme senere i år.

– Vindkraft til havs blir et viktig tema i denne meldingen, skriver hun.

Nabolandene satser tungt

En rekke av Norges naboland rundt Nordsjøen satser stort på havvind. Det er nå 116 havvindanlegg i Europa, og i fjor ble det tatt investeringsbeslutninger for 270 milliarder kroner. Også Sverige tar grep for å få bygget ut havvind.

De siste årene har en rekke aktører tatt til orde for storsatsinger på norsk havvind, inkludert flere politiske partier, utbyggere og industriorganisasjoner.

I starten av februar tok en allianse av blant andre Equinor, Statkraft, Aker og NHO til orde for milliardsubsidier og utredning av et statlig kraftnett i Nordsjøen, for å få fart på norsk havvind.

SV ønsker seg et statlig investeringsselskap på 20 milliarder kroner, og vil også lage en sektoravtale slik som i Storbritannia. Det kan sikre både statlige og private investeringer, og satsing på forskning og utvikling, mener Fylkesnes.

– Det kan være et verktøy for å skru opp ambisjonene vesentlig, sier han.

– Industriaktørene har snakket om tre gigawatt til havs, men jeg tror at pandemien har skapt et helt nytt landskap der ambisjonsnivåene fra kort tilbake må skrus opp for at vi skal henge med. Vi bør bruke krisen som anledning til å gjøre nye store investeringer for å omstille norsk industri, sier han.

– Dette er nybrottsarbeid

Bru er glad for at industrien ønsker fortgang, men understreker at det er viktig å ikke forhaste seg.

– Vi forstår at industrien er utålmodig og venter på avklaringer, og det tar vi som et positivt tegn. Men det er viktig å huske på at dette er nybrottsarbeid. Vi må gjøre en ordentlig jobb for at dette skal bli en suksess, skriver Bru.

Regjeringen skal i løpet av våren komme med en veileder til aktører som vil søke havvindlisenser på norsk sokkel, og denne skal deretter ut på høring.

Lindahl mener at veilederen burde ha kommet for lenge siden. Nå frykter han at hele prosessen kan dra enda lenger ut i tid, særlig hvis regjeringen ikke har tatt nok hensyn til fiskerier og marine økosystemer.

– Alt er uklart. Når vil Norge satse, og når kommer veilederen? Samtidig så satser Norges naboland for fullt på denne virksomheten, sier han.

Koster svært mye

Norsk sokkel er dyp, og det er særlig flytende havvind som egner seg. Ifølge Olje- og energidepartementet er imidlertid utbyggingskostnadene fortsatt høye, om lag 55 millioner kroner per megawatt.

Det er fem ganger dyrere enn å bygge vindkraft på land.

Regjeringen har anslått kostnaden for en 200 megawatts vindpark til 7,6 milliarder kroner, og sier at kraften vil koste litt under 90 øre kilowattimen. Det er langt høyere enn kraftprisene på fastlandet, som de siste årene har ligget på rundt 30–40 øre kilowattimen.

«Svært store kostnadsreduksjonar må til før flytande vindkraft blir lønnsamt i den norske kraftmarknaden», skrev departementet i 2021-budsjettet.

Derfor vil det være behov for store subsidier hvis det skal bli noe havvind med det første. På den andre siden hevder industrien at det kan være mange jobber å hente i havvind, i en periode hvor oljeaktiviteten er ventet å falle.