Statsråden om elektrifisering av sokkelen: – Gir isolert sett høyere kraftpriser

MDG er skeptiske til oljebransjens viktigste klimatiltak, strøm fra land. Olje- og energiministeren erkjenner at økt elektrifisering gir dyrere strøm, og peker på behovet for økt kraftproduksjon.

Den politiske støtten til å bruke kraft fra land på olje- og gassplattformer slår sprekker, selv om tiltaket ifølge oljebransjen og myndighetene er avgjørende for å kutte norske utslipp og nå klimamålene.

Vinterens strømsjokk har satt fart på debatten om bruken av norsk strøm. Det er fortsatt mye motstand mot ny kraftproduksjon, men Norge har forpliktet seg til massive utslippskutt, og klimatiltak krever mye kraft. Uten ny kraft kan det bli dyrt for forbrukerne.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) har nå spurt olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) hvor mye dyrere strømmen vil bli for norske husholdninger hvis norsk sokkel fullelektrifiseres med kraft fra land, uten at kraftproduksjonen øker.

Persen svarer at all elektrifisering kan gi dyrere strøm, men kan ikke gi noe presist svar på hva elektrifiseringen av sokkelen i seg selv vil koste husholdningene.

«Alle store elektrifiseringstiltak, inkludert mer bruk av kraft fra land på norsk sokkel, gir isolert sett høyere kraftpriser i Norge», skriver Persen.

Hun fastholder at det er nødvendig med elektrifisering for å nå Norges klimamål. Også i fjor høst avviste hun å stanse elektrifiseringen av sokkelen, etter spørsmål fra Frp.

«Regjeringen vil, i samarbeid med næringen, sørge for at utslippene på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. Skal vi lykkes med dette målet, er bruk av kraft fra land nødvendig», skriver hun.

Tidligere anslag: 106–1.197 kroner

Olje- og energidepartementet har ikke vurdert det samlede kraftbehovet eller hvor mye folks kostnader kan øke på grunn av elektrifiseringen av sokkelen. Kraft fra land må vurderes fra felt til felt, påpeker Persen.

«Olje- og energidepartementet har ikke beregnet kraftbehovet eller prisvirkninger av full drift med kraft fra land på feltene», skriver hun.

Hansson peker på et tidligere svar fra Persens forgjenger Tina Bru (H) om hva elektrifiseringen kan koste. Departementet omtalte i juni 2021 at en husholdning i Sør-Norge med årsforbruk på 20.000 kilowattimer kan få økt sine årlige strømkostnader med mellom 106 og 224 kroner i perioden 2025–2040 grunnet elektrifisering av sokkelen.

I Nord-Norge vil en tilsvarende husholdnings kostnader kunne øke med mellom 575 og 1.197 kroner i året i denne perioden, ifølge de samme beregningene.

Ifølge Persen er det ikke gjennomført nye vurderinger av elektrifiseringens virkninger på kraftsystemet etter Oljedirektoratets rapport «Kraft fra land til norsk sokkel» i 2020.

Vil bygge mer kraft

Hansson peker i sitt spørsmål på at Equinor alene vil trenge 10–12 terawattimer (TWh) landstrøm til elektrifisering av sokkelen, mens andre anslag viser et behov på minst 15 TWh.

Norge har i dag i år med normale værforhold et kraftoverskudd på om lag 20 TWh, understreker Persen. Hun viser til kraftoverskuddet er beregnet til syv TWh i 2030, ifølge analyser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Regjeringens plan er å bygge ut mer kraft og nett for å sikre nok kraft til både oljebransjen og ny industriell aktivitet. Persen vil også få på plass en energikommisjon som skal finne ut hvordan dette kan skje.

«Regjeringen vil legge til rette for utbygging av strømnettet, i tillegg til mer vannkraft og vindkraft der det er lokal aksept for det, samt en storstilt satsing på havvind», skriver Persen.

Utbygging av vindkraft er svært omstridt, og det samme gjelder vannkraft. Hansson i MDG stilte nylig spørsmål om dette til klimaministeren, og ba ham garantere at vernede vassdrag fortsatt skal vernes mot ny vannkraft.

Kan kreve mer kraft

Oljedirektoratet påpekte i sin 2020-rapport at kraft fra land til sokkelen vil gi økte strømpriser.

Da oljebransjen tidlig i 2020 la frem sine planer om storstilt elektrifisering på sokkelen, hevdet vindkraftbransjens organisasjon Norwea at dette var umulig uten mer vindkraft.

Norge må gjøre noen vanskelige valg: enten importere mer dyr strøm fra Europa, bygge ut mer vindkraft hjemme eller droppe elektrifiseringen av sokkelen, hevdet Norwea i januar 2020. Også Zero har sagt at det ikke er noen vei utenom vindkraft.

Frp er enig i at elektrifisering vil kreve mer vindkraft på land, og derfor er de mot dette. De andre partiene har ikke en helhetlig klimapolitikk når de lover bort kraft de ikke har, hevdet Jon Georg Dale (Frp) overfor E24 i februar i fjor.

Flere partier sier at de heller vil skaffe kraft til sokkelen ved å bygge ut havvind. Denne kraften er imidlertid tidligst på plass rundt 2030, og havvind gir så langt mye dyrere strøm enn det nordmenn har vært vant med.

Strømforbruket i Norge er ventet å øke kraftig i årene fremover, og aktører som Norsk Industri har advart mot høyere priser hvis det ikke bygges ut mer produksjon. Nettoperatøren Statnett anslo nylig at kraftoverskuddet i Norge kan falle til tre TWh i et normalår innen 2026, fra et overskudd på 15 TWh i et normalår i 2021.

– Norge trenger ny kraftproduksjon hvis vi vil beholde lederposisjonen i det grønne skiftet, sa konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett til E24 den 10. desember.