Dansk-norsk kabelkrig

Statnett mener danske energimyndigheter vil gjøre strømkabelen Skagerak 4 dyrere - og at det kan gå ut over strømkundene.

Den danske nettoperatøren Energinet.dk holder alltid av litt ekstra kapasitet i strømkabelen Skagerak 4, som går mellom Kristiansand og Tjele transformatorstasjon ved Viborg på Jylland.

Den norske nettoperatøren Statnett og strømprodusenter i Norge stiller opp når det trengs for å holde det danske strømnettet stabilt, og holder til enhver tid 100 megawatt i reserve av strømkabelens totale kapasitet på 700 megawatt.

Dette kalles «automatiske sekundærreserver», gir danskene stabil strømleveranse om de skulle få problemer med sitt eget nett - og ordningen gir ekstra inntekter til Statnett og produsentene nordmennene har avtale med.

I begynnelsen av 2017 skjedde det et slik avvik mellom planlagt og faktisk produksjon i Danmark, da mange danske vindmøller skrudde seg av i en periode fordi vinden var for sterk.

Vil avslutte ordningen

Tross vindmøllehendelsen på starten av året, og lignende hendelser tidligere, foreslår det danske Energitilsynet nå å avslutte ordningen med å holde av reserver i kabelen, ifølge et utkast til vedtak.

Ordningen er ikke nødvendig, verken av hensyn til forsyningssikkerhet, effektivitet eller driften av det danske nettet, mener energitilsynet i Danmark.

Det vil i så fall redusere lønnsomheten for Statnett og norske strømprodusenter.

Statnett er sterkt uenig i utkastet, og mener strømmen kan bli dyrere for forbrukerne, både i Danmark og Norge.

– Man legger på en måte til en slags handelshindring her, sier Statnetts konsernsjef Auke Lont til E24.

Da Norge vurderte å bygge ut en fjerde strømkabel til Danmark, var det noe tvil om prosjektet ville bli lønnsomt.

Fra norsk side måtte man ha noe mer å tjene på det enn bare rent kraftsalg, sier Lont.

– Dette at vi kunne selge reserver var et slikt tilleggspunkt, sier han.

– Må oppheves

Det danske Energitilsynet skriver fredag i en epost til E24 at høringsfristen var 13. januar og at de ikke kommenterer pågående saker.

I sin evaluering av ordningen konkluderer tilsynet med at reservasjonen av norsk effekt bør opphøre fra 1. juli i år.

– Sekretariatet for Energitilsynet vurderer således samlet, at der ikke er dokumentert tilstrekkelig store samfunnsøkonomiske gevinster ved Energinet.dks reservasjon i Skagerak 4. Det innebærer at reservasjonen må oppheves, skriver Energitilsynet.

Statnett mener at Energitilsynet ikke gir en god nok grunn for at ordningen med utveksling av effekt bør avsluttes. Tilsynet mente tidligere at ordningen burde fortsette.

Nettleien blir høyere

Det vil ikke ha store tekniske konsekvenser å avskaffe ordningen, siden danske energiprodusenter har kapasitet til å stabilisere nettet med egne kraftverk. Men det vil trolig koste mer for den danske nettoperatøren Energinet.dk, ifølge Statnett.

Den samfunnsøkonomiske verdien av ordningen er beregnet til mellom 61 og 75 millioner kroner, ifølge Energitilsynet. Statnett mener det er et konservativt anslag.

Tapet som eventuelt oppstår hvis ordningen fjernes, må deles mellom energiselskapene og systemoperatørene i begge ender av kabelen. Regningen går dermed videre til forbrukerne gjennom nettleia.

– Dette har selvfølgelig en økonomisk side. De inntektene vi får gjennom kabelen blir lavere, og det er et poeng for oss. De tariffene vi henter inn fra en slik kabel blir trukket fra på regningen hos våre kunder i Norge. Så alt annet like vil nettleien bli noe høyere hvis ordningen fjernes, sier Lont.

Trenger stabilitet

Norske Statnett fremhever at stabile rammevilkår er viktig for at Norge og andre land skal kunne investere milliarder av kroner i nye kabler og mellomlandsforbindelser.

Siden 1970-tallet har Norge bygget fire kabler til Danmark og en til Nederland, og foretaket skal bygge en ny kabel til Tyskland og en til Storbritannia.

Skagerak 4 kom i drift i 2014, og Statnetts andel av investeringene var på mellom 1,55 milliarder og 1,68 milliarder kroner.

Lont syns det er vanskelig å si om Statnett ville ha gått inn for å bygge kabelen hvis de hadde visst at danskene ville avslutte reserveordningen etter så kort tid.

– Det er vanskelig å vite i ettertid, sier Lont.

– Men dette var en viktig del av beslutningen for å legge en fjerde kabel til Danmark. Kanskje ville vi ventet ett år og sett på om vi kunne bygge en kabel til Tyskland i stedet. Men jeg vil ikke spekulere på det, sier han.