Oljedirektoratet jekker opp estimatene: Mener det er ytterligere 6,8 milliarder fat som kan oppdages

Oljedirektoratet skrur opp estimatene for uoppdagede ressurser på norsk sokkel. Samtidig legges ferske estimater på bordet som konkluderer med at leting er superlønnsomt – selv med lav oljepris.

– Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet.

Torsdag legger de frem sin Ressursrapport Leting 2018, og det er gått to år siden direktoratet la frem oppdaterte ressursestimater forrige gang.

Mens direktoratet den gang anslo at det gjensto 2.920 millioner standard kubikkmeter med uoppdagede ressurser, anslår de nå at det er hele 4.000 millioner standard kubikkmeter. Økningen tilsvarer 6,8 milliarder fat til med olje og gass som kan oppdages.

På linje med tidligere uttalelser, mener direktoratet fortsatt at rundt to tredjedeler av de totalt 25,2 milliarder fatene med olje og gass som ikke er oppdaget ennå, ligger i Barentshavet. Det tilsvarer omtrent 40 Johan Castberg-felt.

For at all denne oljen og gassen skal finnes må det letes og bores, og Oljedirektoratet ser nå noen lystegn etter flere år med brems og krise i næringen:

– Myndighetene legger til rette for jevnlig tilgang på areal gjennom konsesjonsrunder. I de siste rundene har det vært stor interesse fra industrien, og etter et par år med lavere leteaktivitet ser vi nå at det tar seg opp igjen, sier Stordal.

Etter noen tøffe år i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014, mener direktoratet at nedgangen i leteaktiviteten flatet ut i 2017.

– Leteaktiviteten i 2018 forventes å bli høyere enn de to foregående årene. I et historisk perspektiv er leteaktiviteten fortsatt relativt høy, skriver direktoratet.

Potensial både i nye og gamle områder

– Det Oljedirektoratet viser er at det er potensial både i nye og modne områder. Ressursestimatene har økt hele tiden, men tidligere har de sagt at vi har utvunnet rundt 50 prosent av de totale ressursene. Nå sier de 45 prosent, sier Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i bransjeforeningen Norsk Olje og Gass.

– Selv om potensialet er størst i områdene der man har gjort minst leting, så peker de på at mange mindre funn blir lønnsomme med ny teknologi og forskjellige tieback-løsninger til eksisterende felt, fortsetter han.

I miljøbevegelsen blir Oljedirektoratets rapport neppe tatt imot med trampeklapp, for samtidig som mange mener vi må la olje og gass ligge i igjen i bakken av klimahensyn, så viser direktoratets beregninger også at leting etter olje og gass er superlønnsomt.

Dilemmaet mellom klimapolitikken på den ene siden og de enorme inntektene som ligger i bakken på den andre, blir dermed bare større gitt de enorme verdiene som står i spill for næringslivet og den norske statskassen.

Bruk en tusenlapp, få tre tilbake

Direktoratet oppsummerer funnene sine med at man tjente 1.300 kroner i Norskehavet, 2.100 kroner i Barentshavet og nesten 3.000 kroner i Nordsjøen for hver 1.000-lapp man brukte på leting de siste 10 årene, frem til 2017.

Dette er en nåverdiberegning som gir avkastning utover statens standard på syv prosent, før skatt.

Ved å bruke 1.000 kroner på leting i Nordsjøen vil man altså sitte igjen med rundt 2.000 kroner i ren profitt (før utbyggingskostnad er regnet med).

Selv om slike anslag naturligvis er usikre, klinger tallene godt i ørene til bransjeforeningen Norsk Olje og Gass.
– Dette setter en effektiv stopper for fantasipåstandene til miljøbevegelsen om at det ikke er lønnsomt å lete etter olje og gass på norsk sokkel, sier Tommy Hansen i Norsk Olje og Gass og fortsetter:

– Norske myndigheter sitter på et omfattende datasett og har gjort en grundig analyse der de ikke bare har sett på alle havområder, men også sett på høye og lave diskonteringsrater, høy og lav oljepris, og en rekke effekter som kan slå uheldig ut. Likevel sitter man igjen med en margin som andre industrier ville vært svært fornøyd med.

Slik regnet de

Når direktoratet har sett på lønnsomheten, så har de tatt alle lete- og nedstengningskostnadene og trukket det fra inntektene man beregner på funnene som er gjort. Kostnadene inkluderer både de stedene man har gjort funn og de stedene man ikke har gjort funn de siste ti årene (2008-2017). I tillegg har man regnet med en kostnadsvekst på 17,5 prosent frem til 2029.

Man har imidlertid ikke inkludert gevinstene at nye felt kan forlenge levetiden til eksisterende feltanlegg eller ringvirkningene på økonomien ellers.

Direktoratet har lagt til grunn de historiske oljeprisene for produksjon, og en oljepris på 523 kroner per fat (2018-kroner) for fremtiden, som med dagens oljepris tilsvarer rundt 65 dollar per fat.

Totalt ble det gjort 190 funn i perioden, hvorav 48 allerede er i produksjon eller under planlegging og utbygging.

Direktoratet peker også på at «selv små funn kan bli lønnsomme» når de knyttes til eksisterende felt og infrastruktur. Med den kraftige kostnadsreduksjonen som har blitt gjennomført i oljenæringen de siste årene, blir denne typen funn enda mer lønnsomme og enklere å realisere.

Ekspertgruppe ber Norge kutte i eksporten

Mens oljenæringen og Oljedirektoratet altså ser store gevinster på havbunnen, har en gruppe på ti eksperter nå gått ut og oppfordret til kutt i oljeeksporten.

– Norske myndigheter har tidligere vist at de vil bidra mer enn internasjonale forpliktelser tilsier, som med regnskogsatsingen og støtten til miljøteknologi. Hvis dette fortsatt er et ønske, mener vi at man bør vurdere begrensninger i oljeproduksjonen som et ledd i klimapolitikken, sa Karine Nyborg, professor ved økonomisk institutt ved UiO, til Klassekampen.

Ekspertgruppen mener oljenæringens argument om at kutt i Norge bare fører til at andre tar opp igjen den produksjonen, ikke stemmer. Etter å ha sett nærmere på tilgjengelige tall, slår de fast at andre land sannsynligvis ville økt produksjonen, men ikke like mye. Alt i alt vil det globalt slippes ut mindre CO₂, ifølge Taran Fæhn, forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Norsk Olje og Gass mener gruppen bommer.

– Energimarkedet er ikke enig med dem og det de presenterer er en teoretisk modell. Det er en høy oljepris i dag til tross for at det er god tilgang på olje, og de har heller ikke sett på gass i sine regnestykker, sier Hansen og fortsetter:

– For Europas del vil ikke utslippene falle hvis vi reduserer gasseksporten vår, for det vil bare føre til økt bruk av kull.

– Mange vil jo argumentere i klimapolitikken for at nettopp fordi Norge kan ta seg råd, så bør vi likevel la ressursene ligge?

– Det er en forenkling av debatten som ikke tjener noen. Hvis vi slutter å produsere vil andre overta, sier Hansen og legger til:

– Vi er enig i at man ikke kan produsere all olje og gass i verden, men i Norge kan vi altså vise til at det både er lønnsomt og at vi produserer med lavt karbonutslipp, sier han videre.