Lite sannsynlig at Norge klarer klimamålene, ifølge analyse

ARENDAL (E24): Ifølge Energi Norges fornybarbarometer vil ikke Norge nå klimamålene om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Grunnen er at andelen bruk av fornybar energi er for lav.

– Det brutale budskapet i rapporten er at vi med stor sannsynlighet ikke kommer til å nå målet. Vi er rett og slett for sent ute, sier Knut Kroepelien, leder av bransjeorganisasjonen Energi Norge.

Han står på taket av den helelektriske båten «Legacy of the fjords», som under Arendalsuka brukes til en rekke arrangementer.

Hvert år måler Energi Norge hvor langt Norge har kommet med å omstille samfunnet til å gå på fornybar energi. Siden 2010 har andelen fornybar energi kun økt med 5,4 prosentpoeng.

For å oppnå regjeringens mål om 55 prosent kutt innenlands i 2030, sammenlignet med 1990, trenger Norge en fornybarandel på rundt 80 prosent. I 2021 var fornybarandelen i Norge på 52,1 prosent.

– Vi er jo verdensmestre i fornybart i Norge, men ikke i bruk av fornybart, sier Kroepelien.

– Myndighetene har ansvaret

Stig Schjølset, fagsjef i miljøorganisasjonen Zero, er ikke overrasket.

– Det viser det vi vet fra før. Vi ligger dårlig an i forhold til de klimamålene som regjeringen har satt. Vi må skjerpe politikken raskt og kraftig hvis det skal være mulig å nå det målet, sier Schjølset til E24.

Slik Zero ser det, må regjeringen sørge for å bygge ut mer fornybar energi, samt bruke den grønne energien til å elektrifisere industri, transport, og olje- og gass.

– Myndighetene har ansvaret. Det er regjeringen og Stortinget som lager den klimapolitikken som gir rammer for selskaper. Selskaper har et stort ansvar for å kutte sine utslipp, men de må gjøre det innenfor en politikk som pusher dem i riktig retning, sier Schjølset.

Han har møtt opp på et arrangement for å diskutere hvordan karbonprising kan dytte selskaper og sektorer i en riktig retning.

– Kan karbonprising bidra?

– Det å øke CO₂-avgiften til 2000 kroner per tonn innen 2030, som det er et stort flertall for på Stortinget, er viktig. Det at vi er med i kvotesystemet gjør at det lønnsomt for industrien å kutte sine utslipp. Det gjør det lønnsomt for Equinor å elektrifisere blant annet, sier Schjølset.

I tillegg til karbonpris og Co₂-støtte trengs det en masse annen politikk, mener fagsjefen i Zero, og peker blant annet på investeringsstøtte fra Enova og harde reguleringer på når vi må slutte med fossilt energibruk.

– Vi trenger hele spekteret med virkemidler for å klare dette, sier Schjølset.

Barth Eide har ikke mistet håpet

Klimaminister Espen Barth Eide er smertelig klar over at det ser dårlig ut på utslippsfronten. E24 møter ham på kaia i Arendal sentrum.

– Det er for dårlig, men også velkjent. Det er derfor vi nå går gjennom alle sektorer for å få opp farten. Det gjelder jo å akselerere en trend som allerede er i gang, sier Eide.

Han bruker et eksempel: Folk kjøper som regel elbil når de kjøper ny bil nå, men det tar tid før de alle biler på veien er elektriske. Tilsvarende vil investeringer i løsninger for avkarbonisering i industrien først gi effekt en stund etter at man investerer i dem.

– Tror du at vi har sjans til å nå målene?

– Ja, jeg tror det. Vi har ambisiøse mål, men de er verken mer eller mindre ambisiøse enn andre land som ligner på oss. De vil gjøre den samme omleggingen. Hele den vestlige økonomien vi er en del av beveger seg nå mot mer bærekraftige løsninger, og da bidrar vi til hverandres omstilling.  Det gir meg økt tro på at vi skal lykkes.

Anslår 60 mrd. til grønn industri

En nyhet som næringsminister Jan Christian Vestre delte under Arendalsuka, er at statlige Siva skal gå inn med 480 millioner kroner til Morrow Batteries fabrikk på Sørlandet.

Vestre har flere ganger tatt til orde for mer statlig styring, og vurderer fortløpende om staten skal kjøpe seg inn og opp i flere selskaper samt stille strengere klimakrav.

Regjeringen har anslått at behovet for statlige lån, garantier og egenkapital til det grønne industriløftet ligger på 60 milliarder kroner frem mot 2025.

– Dette er viktig og det haster, sier Vestre om Norges klimasatsning under pressekonferansen onsdag.

30 til 40 TWh mer kraft

Selv om analysen fra Energi Norge ser dyster ut, er det fortsatt mulig for Norge å nå målet om store utslippskutt innen 2030, påpeker organisasjonen.

– Vi trenger 30 til 40 terawattimer mer kraft inn i systemet. Selv med omfattende energiøkonomisering trenger vi vind på land, solkraft og så må vi utnytte potensialet i vannkraft, sier Kroepelien fra Energi Norge.

Rapporten peker på at norsk sokkel enten må elektrifiseres eller at produksjonen må reduseres. Den sier også at det må gjøres betydelige utslippskutt i industrien.

– Fremdeles er nesten 50 prosent av energibruken fossil. Det er særlig innenfor petroleum, transport og industri at det går for sakte, sier Kroepelien.

På transport foreslår Energi Norge at regjeringen kombinerer en opptrapping av Co₂-avgiften og samtidig ikke trapper ned veibruksavgiften, ettersom det kan redusere effekten.

– Det betyr kanskje et fond for næringstransport hvor aktørene kan ta noe av inntektene fra CO₂-avgiften og faktisk kutte utslipp. Litt etter modellen fra NOX-fondet, sier Kroepelien.

Ifølge foreløpige tall fra SSB ble Norges klimagassutslipp kuttet med 0,3 prosent fra 2020 til 2021. De neste åtte årene må vi derfor kutte 26 millioner tonn CO₂ dersom vi skal nå målet som er satt i Hurdalsplattformen.