NHOs årskonferanse. Sjekk listen: Dette er de grønne investeringene

Mange norske bedrifter er for lengst i gang med «det grønne skiftet». E24 har samlet en uhøytidelig liste over grønne investeringer i Norge.

Etter klimaavtalen i Paris forsøker bedrifter over hele verden å finne ut hvordan de skal posisjonere seg for å tjene penger i en tid med omstilling.

Her i Norge skal årlige CO₂-utslipp kuttes med 23 millioner tonn innen 2030, fra dagens nivå på rundt 54 millioner tonn.

Denne omstillingen vil kreve dype, smertefulle kutt og store investeringer av bedrifter og forbrukere – men den kan også by på forretningsmuligheter og nye jobber.

Overgangen til et lavutslippssamfunn er ofte blitt omtalt som «det grønne skiftet», men det finnes ingen offisiell oversikt over hvilke investeringer som kan sies å inngå i dette skiftet.

E24 har snakket med selskaper, miljøvernere og politikere om hvilke investeringer som kan sies å høre hjemme under denne paraplyen.

Nederst i artikkelen er disse listet opp, inkludert et nytt, energieffektivt milliardanlegg på Hydro Karmøy, investeringer i vindkraft og eksportkabler, nye energieffektive fartøyer, bioenergifabrikker og grønne datasentre.

Dette er en svært uhøytidelig liste ment til å illustrere hva det grønne skiftet kan handle om, men på ingen måte noen fasit eller fullstendig oversikt.

– Et veldig tydelig symbol

Norsk industri har jobbet systematisk med å bli grønnere i flere tiår, ifølge Norsk Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg. Selskapets nye statsstøttede pilotanlegg til 4,3 milliarder kroner på Karmøy er bare det siste eksempelet på dette, mener han.

– Vi har redusert våre karbonutslipp med 70 prosent siden 1990, og med Karmøy-piloten gjør vi et betydelig skritt videre med å redusere energiforbruk og redusere CO₂-utslipp, sier Brandtzæg til E24.

– Karmøy-piloten er et veldig tydelig symbol på det grønne skiftet, ved at det blir moderne teknologi og en ny type arbeidsplasser som oppstår i landbasert industri. Vi ser veldig frem til å få åpnet piloten i løpet av annet halvår, sier han.

Dette er «grønt»

– For meg er «Det grønne skiftet» et begrep med en veldig klar betydning: det beskriver en pågående og ustoppelig forandring, sier Anders Bjartnes, redaktør for tidsskriftet Energi og Klima, til E24.

– Samtidig er det så diffust at det kan brukes av alle. Det brukes kanskje litt i overkant mye nå, sier han.

Bjartnes var en av dem som først begynte å bruke begrepet «det grønne skiftet» for snart fem år siden. I 2015 ble uttrykket kåret til «årets nyord» av Språkrådet, og Bjartnes har skrevet en bok ved samme navn om omstillingen av Norge.

Ønsker mer fornybart

«Det grønne skiftet» må bety en omstilling til et mer bærekraftig samfunn med lavere utslipp, mener Bjartnes.

– Å bygge mer fornybar energi er opplagt en del av det. Det å investere i renere produksjonsteknologi i prosessindustrien også. Men det er et «men» her, nemlig at dette i stor grad drives av politikk og ikke marked. Og du kan ikke leve av subsidier, sier han.

Mange bedrifter ønsker å sette klimastempel på sine prosjekter for å sikre seg statlig støtte, men staten bør tenke seg nøye om, sier Bjartnes.

– Jeg har ingen hokus pokus-løsning her, men mener man må tenke nøye gjennom det offentliges pengebruk, og sørge for at vi ikke gjør store feilgrep som blåser milliarder på noe som ikke er en god idé, sier han.

Grønn industri

Prosessindustrien i Norge har i mange år gjort en rekke investeringer og oppgraderinger for å kutte utslipp, inkludert selskaper som Norsk Hydro, Yara, Finnfjord og TiZir. Det vil også skje i fremtiden, ifølge Norsk Industri.

– Innenfor prosessindustrien vil vi også få se store investeringer, hvor en bygger nye prosesslinjer basert på ny teknologi, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til E24.

Han spør likevel om Norge har nok kapital tilgjengelig til å foreta de investeringene. Norge må være et godt vertsland for utenlandsk industri, med stabile rammevilkår og like konkurransevilkår, sier Lier-Hansen.

– Utfordringen blir så klart å ha politiske rammebetingelser sånn at styrer og eiere velger å investere i Norge. For de aller fleste eiere av norsk prosessindustri er utlendinger, sier han.

Bruker mer kraft

Grønne endringer som økt andel av elbiler og flere grønne datasentre har gitt økt kraftforbruk i Norge, noe som tyder på at skiftet er godt i gang, mener NVE-direktør Per Sanderud.

– Det har aldri vært så høyt forbruk av kraft i Norge. Vi elektrifiserer samfunnet, og det er en veldig viktig del av det grønne skiftet, sier Sanderud til E24.

Han mener ligger det også mye næringsutvikling i omstilling, blant annet innen softwareutvikling. Han viser til selskaper som Powel i Trondheim, som lager software for å styre energisystemer.

– Du får aldri politikere til å redusere kullkraft hvis de ikke tror at folk får strøm i stikkontakten hele tiden, sier Sanderud.

Den grønne listen

Her er E24s forsøk på å liste opp noen norske investeringer og planer som, med litt godvilje, kan regnes som en del av «det grønne skiftet».

Listen er langt fra uttømmende, og alt på listen kan nok heller ikke regnes som like grønt:

• Kraftbransjens kraftigste satsing på fornybar energi på 25 år, inkludert 16 milliarder innen vindkraft
  
• Havyard bygger tre elektriske ferger for Fjord1 for 500 millioner kroner
  
• Fjellstrand verft har bygget elfergen «Ampere»: 200 millioner, ifølge Skipsrevyen
  
• Kleven skal bygge to nye hybridskip for Hurtigruten, med Enova-støtte: flere milliarder kroner
  
• Hydro bygger et nytt og mer energieffektivt aluminiumsverk på Karmøy: 4,3 milliarder kroner, inkludert 1,55 mrd. fra Enova
  
• Smelteverket i Finnfjord, prosjekt for energigjenvinning: 800 millioner kroner
  
• Ny miljøvennlig teknologi på TiZir i Tyssedal: 450 millioner kroner, inkl. 122 millioner fra Enova
  
• Yara utvider kapasiteten på anlegget sitt i Porsgrunn, som er et av selskapets mest effektive: 2,2 milliarder kroner
  
• Elkem ruster opp den gamle Rec-solkraftfabrikken i Porsgrunn: flere hundre millioner kroner, inkludert 72 millioner kroner fra Enova
  
• Havyard bygger tre vindservice-fartøyer til danske Esvagt, som blant annet skal yte service til Statoils britiske vindprosjekt Dudgeon
  
• Ulstein verft bygger to vindkraftfartøyer for tyske BS Offshore, som er chartret av Siemens
  
• Fjellstrand verft har levert tre av seks vindservicefartøyer til danske World Marine Offshore, som yter service til Siemens’ havvindparker i Tyskland
  
• Umoe Mandal har levert et vindfartøy som skal yte service på Statoils britiske vindprosjekt Sheringham Shoal
  
• Color Line har bestilt verdens største plugin-hybridferje: pris ikke oppgitt
  
• Biokraft bygger biogassanlegg på Skogn til nær 300 millioner kroner, inkludert 82 millioner fra Enova
  
• Borregaard investerer i nye anlegg for blant annet celluloseproduksjon: 300 millioner
  
• Arbaflame investerer i biokull-fabrikk på Follum: 350 millioner kroner, med Enova-støtte på 138 millioner
  
• Lefdal Mine Datacenter i Måløy investerer i første fase av et grønt datasenter i en nedlagt gruve: 250 millioner
  
• Green Mountain, som har et grønt datasenter i en nedlagt NATO-fjellhall på Rennesøy, bygger enda et datasenter på Rjukan: 600 millioner
  
• Norge har enda flere grønne datasentre, og det er mulighet for å bygge flere, etter at aktiv politikk lokket Apple til Danmark, Google til Finland og Facebook til Sverige
  
• Tine-konsernet har kjøpt inn hydrogen-lastebilen «Nikola One» og kjøper nye Euro 6-motorer på 650 lastebiler for å kutte transportutslippene: 500 millioner kroner
  
• 
  
• Det finnes også muligheter innen elferger; Norge har 17 fergesamband på riksveinettet og ca. 100 på fylkesveinettet, samt hurtigbåter, cruisetrafikk og «danskebåtene», ifølge en SV-rapport
  
• Kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet på Utsira-høyden: 6 milliarder kroner
  
• Andre fase elektrifisering av Sverdrup-feltet: 6–8 milliarder kroner
  

I tillegg til bedrifters investeringer med eller uten statsstøtte, har også det offentlige investert mye i infrastruktur og skattefritak.

Her er noen «grønne» statlige investeringer og skattefritak som også kan sies å bidra til det «det grønne skiftet»:

• Statnetts opprusting av «hovedveiene» i kraftnettet og nye utenlandskabler, finansiert av nettleien: opptil 50 milliarder frem til 2020
  
• Regjeringens skatte- og avgiftsfritak for elbiler: tre til fire milliarder kroner per år
  
• Norske bedrifter og strømkunders tilskudd til ny fornybar kraftproduksjon gjennom det grønne sertifikatsystemet: ca. to milliarder kroner per år
  
• Statseide Enovas årlige investeringer i energi- og klimatiltak i næringsliv og offentlig sektor, inkludert ladestasjoner for elbiler: 2–4 milliarder kroner
  
• Statens arbeid med fullskala CO₂-fangst på Mongstad og Kårstø mellom 2007 og 2012: 7,4 milliarder kroner
  
• Statoils utredning om mulig lagring av CO₂ i norske reservoarer: mellom 7,2 milliarder kroner og 12,6 milliarder kroner