Skaper titusenvis av havvind-jobber: – En av vår tids største muligheter

Storbritannia vil mer enn tredoble antallet jobber i havvind til 27.000 innen 2030. Veksten innen havvind gir muligheter også for norske leverandører, tror vindbransjen.

Det siste tiåret har Storbritannia posisjonert seg som en stormakt innen havvind, og det har så langt skapt rundt 7.200 jobber tilknyttet sektoren.

Nå håper britene å mer enn tredoble antallet jobber til 27.000 innen 2030, samtidig som kapasiteten innen havvind skal øke til 30.000 megawatt fra dagens 8.000 megawatt. Landets regjering ser store muligheter i det grønne skiftet.

Storbritannias mål er at en tredjedel av landets strøm skal komme fra havvind innen 2030. Regjeringen venter at havvind blir billigere å bygge ut enn fossile kraftverk allerede innen 2020.

– Skiftet til en renere, grønnere økonomi er skissert i vår moderne industristrategi som en av vår tids største økonomiske muligheter, sier Claire Perry, som er minister for energi og grønn vekst i Storbritannia.

Samtidig peker hun på en skjev kjønnsfordeling, og setter et mål om å øke andelen kvinner i havvindbransjen fra dagens 16 prosent til minst 33 prosent frem til 2030.

Den britiske regjeringen jobber også for å få flere studenter inn i tekniske og naturfaglige utdanninger, og viser til at nesten to tredjedeler av aldersgruppen 18-24, eller 3,7 millioner unge i Storbritannia, foretrekker grønne jobber.

Les mer: Danske Ørsteds grønne industriplaner: Vil lage hydrogen med havvind

Ser norske forretningsmuligheter

Storbritannia har satset massivt på havvind og har nå 39 havvindparker med en samlet kapasitet på over 8.000 megawatt. Flere av disse er drevet av nordiske aktører som danske Ørsted og norske Equinor.

De britiske havvindanleggene utgjør 44 prosent av Europas samlede kapasitet innen havvind, målt i megawatt, ifølge bransjeorganisasjonen Wind Europe.

– Dette er kjempeflott. Nordsjøen er hjemmemarkedet vårt, sier daglig leder Øyvind Isachsen i bransjeorganisasjonen Norwea til E24.

– Den norske petromaritime kompetansen, som for eksempel Fred. Olsen Windcarrier, har gått rett over og passer perfekt til installasjon og drift av vindparker, sier han.

Rammes ikke av brexit

Ikke engang en eventuell dramatisk brexit er ventet å kunne stanse havvindbransjens investeringer i Storbritannia.

Det sier det japansk-danske selskapet MHI Vestas som blant annet bygger turbinblader i Storbritannia, og som eksporterer 76 prosent av produksjonen til Europa. Selskapet frykter ikke høyere tollsatser i tilfelle en uryddig utgang av EU for britene.

– Vi har ikke et scenario der vi justerer vår strategi, selv i en ekstrem brexit, sier konsernsjef Philippe Kavafyan i MHI Vestas til Reuters.

Også Equinor-direktør Stephen Bull, som er styreleder for organisasjonen Renewable UK, er positiv til Storbritannias nye industristrategi for havvind.

– En ny lavkarbon-revolusjon er tydelig i gang, med grønne jobber som gir store muligheter fremover. Sektoravtalen for havvind vil bli en sentral drivkraft i en energiomstilling som vil ha bredere fordeler for økonomien og samfunnet, skriver Bull på Renewable UKs blogg.

Norsk havvind om 3-4 år

Mulighetene for norsk leverandørindustri til å posisjonere seg for den store utbyggingen av havvind i blant annet Storbritannia var også blant temaene på konferansen Oslo Offshore Wind Days i Oslo denne måneden.

Blant deltakerne var Equinor, Fred. Olsen Ocean AS, DNV GL, Aibel, Kværner og Aker Solutions, og utenlandske aktører som China General Nuclear Power Corporation (CGN) New Energy Holdings Co og Ideol Offshore, hvor spesialfondet Kerogen er en stor eier.

– I Norge vil vi først få mer vindkraft på land, og så vil det komme noe til havs etter hvert. Jeg tror vi kommer til å se de første havvindparkene bli vedtatt i Norges del av Nordsjøen i løpet av tre-fire år, sier Isachsen.

– Men disse prosjektene vil særlig gå til å drive olje- og gassplattformer og støtte norsk oljebransje. Mens Europa nå jobber med å gå direkte over til elektroner, mener Norge fortsatt at hydrokarboner skal drive Europa i fremtiden, legger han til.

Skandinaver investerer mye

Store selskaper som danske Ørsted og norske Equinor har investert titalls milliarder i store britiske havvindprosjekter, og det har gjort britene til Europas største nasjon innen havvind.

Det gir også industrielle muligheter. Havvindturbinselskapet MHI Vestas, et samarbeid mellom Mitsubishi og Vestas, har skapt tusenvis av jobber på sine fabrikker i landet.

Ifølge sertifiseringsselskapet DNV GL kan havvind gi veldig store lokale fordeler, fordi logistikken gjør at det trengs lokale tilbydere for å holde kostnadene nede.

– Derfor kan vekst innen havvind ses på som en mulighet til å stimulere bredere økonomisk vekst i et land eller en region, skriver DNV GL på sine nettsider.

Bare i fjor koblet britene til en rekke havvindprosjekter, som Walney Extension Øst på 329 megawatt og Walney Extension West på 66 megawatt, Galloper på 277 megawatt, Beatrice 2 på 273 megawatt, Rampion på 220 megawatt og Race Bank på 50 megawatt.

(saken fortsetter under figuren)

Norsk havvind har uteblitt

Den norske regjeringen har tidligere sagt at storskala havvind i Norge ikke er realistisk, men det skjer mye globalt. USA begynner nå å bygge ut havvind i stor skala, noe som krever en leverandørindustri som kan ta tunge løft i installasjonen av turbiner.

Norge har så langt ingen havvindprosjekter, men Equinor planlegger en flytende havvindpark i Tampen-området, betinget av at selskapet og partnerne får Enova-støtte på 2,5 milliarder kroner.

Da Equinor la frem disse planene, pekte energiselskapet på de industrielle mulighetene store havvindutbygginger kan gi, også for norsk leverandørindustri.

Les mer: Equinors milliard-vindprosjekt: Ser muligheter for norsk leverandørindustri

Ønsker norske leverandører

Rederiforbundet, Norsk Industri og bransjeorganisasjonen Norwea har tidligere gått sammen om å be regjeringen sette en ambisjon om at norske selskaper skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet.

Les mer: Industrien ønsker storsatsing på havvind

Energiselskapet Equinor har bygget ut og driver de britiske vindparkene Dudgeon og Sheringham Shoal samt testparken Hywind Skottland, og sammen med Eon investerer selskapet i det tyske havvindprosjektet Arkona.

Equinor skal bruke 25 milliarder på havvindprosjektet Empire i USA, og har nylig også sikret seg lisenser i USA og Polen. Selskapet har dessuten åpnet kontor i Japan med håp om å få bygge ut flytende havvind på sikt.

Norske leverandører håper på drahjelp fra Equinors satsing, og at de kan dra nytte av mange tiårs erfaring med krevende installasjoner på norsk sokkel.

Les mer: Håper på «Equinor-effekt» i havvindmarkedet: Norske leverandører står klare

Etterlyser klar forpliktelse

Wind Europe advarte i fjor Norge mot å lene seg tilbake hvis landet ønsker å ta markedsandeler, for eksempel innen flytende havvind.

Det blir blant annet jobbet med flytende havvind i Frankrike og Portugal, i tillegg til Skottland.

– Et sterkt hjemmemarked i Norge er sentralt hvis landet vil være en leder innen flytende havvind. Vi etterlyser derfor en klar forpliktelse fra den norske regjeringen om å bygge ut et visst volum etter 2020, sa Wind Europe i fjor.