Ønsker fortgang innen havvind i Norge: – En gigamulighet

El- og IT-forbundet mener Norge burde sette fart på satsingen på havvind. – En gigamulighet, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

El- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen mener det går for tregt med Norges satsing på havvind.

– Dette er en gigamulighet til å produsere store mengder kraft som bygger på kjent teknologi, sier Andersen til E24.

– Hvordan lodder du viljen til å satse politisk?

– Det virker litt labert. Mange i industrien ønsker en sterkere satsing på dette, særlig innen leverandør- og verftsindustrien. Men det er ikke noe politisk trøkk på det, sier han.

El- og IT-forbundets landsmøte vedtok denne måneden en uttalelse om at Norge bør satse på havvind som del av den pågående elektrifiseringen av samfunnet, for å skape arbeidsplasser og videreutvikle norsk kompetanse.

Forbundets leder mener at Norge særlig bør satse på flytende havvind, for å posisjonere seg for vekst globalt etter hvert som denne teknologien modnes.

– Hvis du vil satse på noe som gir en boost også til leverandørindustrien i Norge, så bør du satse på flytende havvind. Store flytere til havs kan gi oss industriell utvikling, sier Andersen.

Les mer: Dette må til for å elektrifisere Norge

Britene ser store muligheter

Denne uken lanserte britiske Renewable UK og Scottish Renewables en styringsgruppe for flytende havvind, hvor også norske Equinor og Aker Solutions er med, sammen med en rekke underleverandører og giganter som Shell og General Electric.

– Storbritannia har en unik mulighet til å være pionerer innen en ny teknologi med virkelig globalt potensial, sa Emma Pinchbeck, nestleder i Renewable UK.

En rekke norske aktører leverer til havvindbransjen i blant annet Storbritannia, som Fred. Olsen Windcarrier som installerer turbiner, DeepOcean og Siem Offshore som installerer undervannskabler og flere verft som leverer supply- og serviceskip.

Mens Norge ikke har installert noe vindkraft til havs, har Storbritannia 39 havvindparker på til sammen 8.000 megawatt og rundt 7.200 ansatte innen havvind, og ambisjoner om å mer enn tredoble antallet sysselsatte i bransjen.

8.000 megawatt er åtte ganger kapasiteten i Statkrafts Fosen-prosjekt, som er et av Europas største landbaserte vindprosjekter.

Vil satse på flytende vind

Så langt har havvind normalt blitt bygget ut med bunnfaste prosjekter, det vil si med fundamenter som plasseres på havbunnen.

Men konseptene for flytende havvind begynt å modnes, som Equinors Hywind-teknologi. Hvis Norge satser på denne teknologien nå, så kan det skapes arbeidsplasser, tror Andersen.

– Vi har et godt kompetansemiljø på flytende installasjoner i oljesektoren og burde ha lagt til rette for en storstilt satsing både på forskning og utvikling og støtteordninger som kan føre til utbygging av havvind i norske farvann, legger han til.

Utbygging av havvind vil også gi mer strøm, og det kan brukes til miljøvennlig industri.

– Vi har også alle forutsetninger til å bli store på å produsere ammoniakk og hydrogen ved hjelp av fornybar energi. Så dette kan bli en stor industriell mulighet for Norge, sier Andersen.

Les mer: Danske Ørsteds grønne industriplaner: Vil lage hydrogen med havvind

Ønsker støtteordninger

Equinor vil bygge flytende havvind på Tampen i Nordsjøen for å elektrifisere noen av oljefeltene sine, og for å realisere dette prosjektet krever Equinor 2,5 milliarder kroner i Enova-støtte.

– Det er ikke nødvendigvis galt, men hvis man skal satse ordentlig må man enten øke Enova-rammene eller etablere egne støtteordninger, sier Andersen.

– I dag er dette teknologi som trenger hjelp for å bli lønnsom. Det er blitt lønnsomt å bygge vindkraft på land på grunn av teknologiutvikling, og det er blitt mulig ved hjelp av statsstøtte, legger han til.

– Når vil også flytende havvind bli lønnsomt?

– Vi kan komme dit ganske raskt, tror jeg. Men det forutsetter at man er villig til å investere en del penger for å få det til. Men vil vi dit, så kommer vi dit.

Et globalt marked på 12.000 megawatt flytende havvind i 2030, inkludert 1.000 megawatt i Norge, vil kunne gi ringvirkninger på mellom 8.000 og 28.000 årsverk i Norge, ifølge en rapport Multiconsult har laget for Equinor.

Ifølge rapporten avhenger disse anslagene mye av om Norge får et hjemmemarked hvor man kan lære og drive innovasjon gjennom pionerprosjekter som Hywind Tampen.

Les mer: Mer vindkraft demper prisene: Spår lavere strømpriser etter 2030

Regjeringen vil ikke støtte

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) ville ikke sette noe norsk mål for havvindbransjen da han 13. mars ble utfordret av Arbeiderpartiet i Stortinget om et mulig industrieventyr innen havvind.

– Ellers er det et premiss for utbygging av fornybar energi i Norge at denne skal skje på markedsvilkår, det vil si uten subsidier og støtte, sa Freiberg i Stortinget.

El- og IT-forbundets leder mener det er et feil premiss. Han mener at utviklingen innen vindkraft på land i Norge viser at man raskt kan kommer dit at også havvind blir lønnsomt, hvis bransjen bare får litt starthjelp.

– Det er veldig uklokt av regjeringen, for de pengene man velger å investere i en startfase får man tilbake mange ganger senere. Det blir feil av regjeringen å bare lene seg tilbake, sier Andersen.

– Næringsnøytraliteten på grønn omstilling gjør at vi ender bakerst i køen i stedet for å utvikle nye, grønne arbeidsplasser. Teknologien utvikles andre steder i verden, og så tar vi den i bruk, men da bidrar vi ikke til industriutvikling her hjemme, sier han.

Han mener at regjeringen bør komme i gang, og se hen til incentivordningene som er innført i andre bransjer for å lokke aktører til å investere der.

– Tildel noen blokker i Nordsjøen og reserver dem for havvindutbygging. Jeg er sikker på at industrien er interessert, hvis de får noen støtteordninger. Det er slik med oljen også, det hadde ikke vært fullt så interessant å lete i Norge uten leterefusjonsordningen, sier Andersen.

Kan produsere enorme mengder

Forskere ved Universitetet i Bergen har presentert en visjon om at Norge kan bygge ut havvind som tilsvarer energien i den norske gasseksporten til Europa, i en kronikk i Aftenposten.

Professor Finn Gunnar Nielsen, energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning Tore Furevik illustrerer dette slik:

Siden gass er lite effektivt i bruk kan de 1.400 terawattimene med norsk gasseksport erstattes av 560 TWh med strøm. Dette vil i så fall kreve 14.000 turbiner på 10 megawatt hver på norsk sokkel, sier forskerne.

«Dersom vi installerer vindturbinene i våre havområder, vil det kreve cirka 140 ganger 140 kilometer. Arealet tilsvarer kun 2 prosent av norsk økonomisk sone eller 60 prosent av det nye Vestland fylke, skriver forskerne.

Regnestykkene og kostnaden for en storsatsing på havvind kan sikkert diskuteres, men forskerne etterlyser en vilje til å tenke stort om havvind.

«Om en skal lære noe av «Lykkeland», så er det at en må våge å være visjonære, tenke stort og se fremover. Vår visjon er at vi innen 2040 skal forsyne Europa med elektrisk energi fra norsk sokkel tilsvarende hele dagens gasseksport», skriver de.

Også forskere ved Sintef og NTNU har påpekt muligheten for å erobre havet med flytende havvind.

«Vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann», skrev sjefsforsker John Olav Gjæver i Sintef Energi og direktør Johan E. Hustad i NTNU Energi i Adressa denne uken.