Pandion, Spirit og DNO i partnerskap: Vil jakte olje og CO₂-lager med digital løsning

Etter å ha bygget opp en søkeløsning for seismikk og boredata til intern bruk har oljemyggen Pandion Energy nå gått sammen med DNO og Itera for å lage en ny teknologiløsning. Den håper man både kan gi blinkskudd på sokkelen og muligheter for mer CO₂-lagring.

– Den digitale satsingen vår og til Kerogen Capital har hele tiden vært relatert til hvordan vi kan forstå undergrunnen. Det er der vi gjør mest arbeid selv og det er der vår kjernekompetanse ligger, sier Jan Christian Ellefsen, administrerende direktør i Pandion Energy.

Etter at selskapet for et par år siden var i gang med å lage en intern «søkemotor» som skulle forenkle geologens arbeid med seismikk og boredata, er selskapet nå klar med en ny løsning.

Denne gang har de gått sammen med oljeselskapene DNO og Spirit Energy, samt teknologiselskapet Itera. Løsningen heter Wellify og gir en digital visualisering av geokjemiske og mineraldata hentet fra borekaks.

– Dette det vært en løsning vi kunne kjøpt inn hadde det vært en vei å gå for oss, men det fantes ikke, sier Ellefsen om prosjektet.

Borekaks er betegnelsen for de fine partiklene som løsner fra siden av en brønn når man borer seg nedover under havbunnen. Partiklene kan gi verdifull innsikt i hva slags bergarter og formasjoner som finnes ved analyse.

På YouTube har selskapet lagt ut en video der konseptet forklares. Man har brukt fortellerteknikken med å ha personer stående med store illustrasjoner på hvite plansjer, som fjernes en etter en.

– Vi håper vel at den «Love Actually»-referansen hjelper folk å henge med, og Wellify-navnet spiller jo på Spotify, siden vi strømmer brønndata, sier Helge Nordtorp, direktør for forretningsutvikling med et smil.

– Versjon 1.0 er klar og går nå, så skal vi og partnerne se på hvordan vi skal ta dette videre, sier Ellefsen.

Sokkelen blir digitalisert

Det pågår en storstilt digitalisering i industrien, inkludert oljeindustrien.

Mens selskaper som Cognite og Kongsberg Digital jobber med løsninger for å forbedre produksjonseffektivitet i plattformer, rørledninger og annet, jobbes det også i flere selskaper med å digitalisere leting og forståelsen av undergrunnen.

Dataene som Wellify bruker kommer fra «Released Well Initiative», også kalt «Digitalt Grunnfjell», der man skal digitalisere de enorme mengdene med fysiske prøver som er tatt fra boringen av mer enn 1.900 brønner på norsk sokkel.

Ideen om å digitalisere de mange prøvene som ligger lagret hos Oljedirektoratet og andre kom opprinnelig fra oljeselskapet Lundin og tidligere letedirektør Halvor Jahre, og har blitt til et stort bransjeprosjekt.

Datamengden fra alle prøvene har kommet opp i 30 terabyte.

– Når man borer en brønn tas det gjerne 300 prøver, så det er snakk om store mengder data, sier Ellefsen. 

Pandion-sjefen forteller at man har forsøkt å la prosjektet være brukerstyrt, sånn at det er behovene i organisasjonen som har drevet utviklingen. 

– Dette skal gjøre oss mer effektive, gi oss mer innsikt og gjøre det mulig å sette sammen data på nye måter. Samtidig er dette noe vi ikke kan gjøre alene og som vi må samarbeidet om – enten det er snakk om i en lisens eller i næringen, sier Ellefsen.

Han peker på at det i en lisens kan være svært viktig at alle selskapene får innsikt i de samme dataene når man skal beslutte hvor man skal bore og hvordan man skal gå frem.

For å illustrere hva Wellify kan brukes til, peker Helge Nordtorp på Duva-funnet som markerte startpunktet til Pandion. Der fant man to olje- og gassoner over hverandre med god og mindre gode egenskaper.

– Med Wellify kunne man kjapt forklare forskjellen og kunne se forskjellen på bildene, sier han.

– Er systemet intelligent slik at det etter hvert også kan foreslå steder man bør bare? 

– Tanken er at man etter hvert kan se på maskinlæring og AI (kunstig intelligens, red.anm..), men hovedoppgaven nå har vært å visualisere dataene. Det gjør jobben til våre kollegaer mye enklere, sier Nordtorp.

– I tillegg er det sånn at dataene vi får inn heller ikke er uten feil og mangler, noe som kan gi gale utslag i maskinlæring. Men det får vi en sjanse til å få rettet på nå gjennom løsningen, fortsetter han.

Jakter mer olje og CO₂-lagre

Wellify kommer i bruk tidlig i arbeidsprosessen, enten det er snakk om vurderinger rundt hvilke oljelisenser man vil søke på i statens årlige runder (TFO) eller hvordan man vil gå frem i lisenser man sitter på.

– I forrige TFO-runde var det særlig i én lisens at dette kom til nytte, sier Nordtorp.

Men det er ikke bare i jakten etter olje og gass at Pandion mener Wellify kommer til nytte:

– Ved å få vite hva mineralsammensetningen er kan man også lettere vurdere reservoarets egnethet for lagring av CO₂, sier Nordtorp.

– Dere jakter etter brønner å lagre CO₂ i på sikt? 

– Det er et område vi ser på, men verdikjeden i CCS (karbonfangst og -lagring, journ.anm.) er mye mer komplisert enn bare lagring. Vi har ikke konkrete prosjekter gående på dette nå, men hadde vi ikke hatt de oljeinntektene vi har hadde vi ikke hatt råd til å drive med dette, så vi er jo sånn sett med på det grønne skiftet, sier Nordtorp.

De to peker på at det norske CO₂-lagringsprosjektet Northern Lights (Langskip) er i gang, men at det vil trengs mer lagringskapasitet hvis det blir et marked for CO₂-lagring.

– Karbonfangst er ikke kommersielt per i dag, men det vi ser her er kanskje et tegn på hva oljeindustrien kan brukes til. Vi har jo historisk være gode på å løfte frem ny teknologi, sier Ellefsen.

Skal ikke selges

Selv om de allerede har fått inn to andre oljeselskaper og en teknologileverandør, så er Pandion tydelig på at de ønsker å få inn flere partnere i «Cuttings Insight»-prosjektet.

– Dette er et samarbeidsprosjekt der vi ser at det beste er å samarbeide om dette og heller konkurrere på andre områder, sier Nordtorp.

Pandion vil ikke ut med hva prislappen har vært på prosjektet så langt, men sier at det er snakk om «moderate beløp med en sunn prosjektøkonomi».

– Det har også gitt oss mye læring å investere i det digitale, sier Nordtorp.

Pandion understreker at selv om de har mottatt interesse fra andre aktører, så er ikke prosjektet tenkt på som noe kommersielt, altså noe de skal selge som et produkt.

– Det er ikke vår forretningsmodell og det krever en egen kompetanse å kommersialisere noe slikt, sier Ellefsen.

– Itera er teknologileverandør, men det er vi og partnerne som investerer i dette som eier det. Det er ikke et kommersielt produkt og hver av partene kan utvikle systemet videre, men ikke selge det som en løsning, sier Nordtorp.