Frykter konkurser i vindkraften: – En internasjonal skandale

Finans Norge-sjef Idar Kreutzer mener økt kraftskatt kan gi vindkraft-konkurser og true utenlandske investeringer og kaller det «en internasjonal skandale». – Det skjer for mye i verden til at dette når opp, svarer Geir Pollestad (Sp).

Kreutzer kom med sterke advarsler om skatteendringene i kraftbransjen i løpet av sine tre minutter med taletid under finanskomitéens høring om statsbudsjettet for 2023 mandag.

– Jeg har fått opplyst at regjeringens forslag til skatteopplegg for kraftsektoren gjør det overveiende sannsynlig at en lang rekke vindkraftprosjekter vil kunne gå konkurs dersom forslaget gjennomføres i sin nåværende form, sa Kreutzer til komitéen.

Gjennomføres forslaget slik det foreligger nå, vil det også kunne ramme finansieringen av fremtidige fornybarprosjekter og industriprosjekter, mener Kreutzer, som leder finansnæringens hovedorganisasjon Finans Norge.

– Jeg vil karakterisere det som en internasjonal skandale som vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for Norges anseelse i utlandet, sier han.

Tidligere har aktører i vannkraftbransjen varslet at de dropper en rekke milliardinvesteringer i å oppgradere vannkraften på grunn av økte skatter. Også vindkraften skal skattlegges hardere, og børsnoterte Cloudberry sa i forrige uke til E24 at selskapet måtte satse utenfor Norge hvis forslaget ikke ble endret.

Kreutzer mener at regjeringen burde ha nevnt at forslaget kan føre til konkurser.

– Regjeringen har en forpliktelse til å utrede og klargjøre konsekvensene av forslag som sendes til Stortinget. Det kan jeg ikke se at har skjedd i tilstrekkelig grad når det gjelder forslaget om kraftskatten, sa Kreutzer til finanskomitéen.

– Konkurser kan bli utfallet

Direktør Øistein Schmidt Galaaen i fornybarbransjens organisasjon Norwea bekrefter at det er fare for konkurser etter skatteforslaget.

– Vi er i kontakt med mange av investormiljøene innen landbasert vindkraft, og kan bekrefte at hvis vi ikke får på plass en overgangsordning for grunnrenteskatten på vindkraft, så kan konkurser bli utfallet, sier Galaaen til E24.

– Dette kan også få konsekvenser for inngåtte langsiktige kraftavtaler for selskaper som Hydro, Alcoa og Eramet, sier han.

Mange eldre vindanlegg har moderat lønnsomhet fordi de selger kraften til lave priser gjennom langsiktige kraftavtaler med industrien, og ikke til dagens markedspriser. Gamle prosjekter har heller ikke fått de samme fradragene på sine historiske investeringer som det nye prosjekter har.

Norwea er enig med Kreutzer i at skatteforslaget må utredes bedre. Galaaen peker på at forslaget skal tre i kraft 1. januar, men at detaljene i forslaget ikke er kjent og ennå ikke har vært på høring.

– Vi ber om at dette forslaget utsettes til det er skikkelig utredet. Dette påvirker også investortilliten for vindkraft til havs, og regjeringen bør ikke så tvil om rammevilkårene, sier Galaaen.

– Ingen internasjonal skandale

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) mener Kreutzer bruker for store ord.

– Dette er ingen internasjonal skandale. Det skjer for mye i verden til at dette når opp, sier Pollestad til E24.

– Det er veldig store ord som blir brukt. Jeg er helt overbevist om at det er fornuftig å skattlegge vindkraften hardere enn vi har gjort til nå. Spesielt fordi vi har fått et betydelig innslag av utenlandsk eierskap, sier han.

Pollestad viser til at vindkraften har hatt gode vilkår i Norge. Vindkraften har fått gunstige avskrivningsregler og subsidier, og det har vært noen år med sterk utbygging. Pollestad mener at vindkraften har blitt mer lønnsom enn man forutså, etter at strømprisene har steget mye.

– Det vil også bli en reell høring om hvordan grunnrenteskatten skal regnes ut. Og du må fortsatt ha overskudd for å betale skatt. Jeg tar dette med ganske stor ro, sier Pollestad.

– Konsekvensene er for dårlig utredet, mener Kreutzer?

– Det er derfor vi skal ha en høring. Den går blant annet på hvilken pris man skal legge til grunn for grunnrenteskatten, markedspris eller avtalepris, sier han.

Pollestad mener det vil være helt sentralt å ha tilgang på nok fornybar kraft hvis det skal være attraktivt å etablere arbeidsplasser i Norge. For fremtidige prosjekter vil skatten også ha noen fordeler, mener han.

– Med grunnrenteskatten vil staten ta en del av utbyggingskostnaden for nye prosjekter, mot at man får en større andel av inntektene, sier Pollestad.

– En reell frykt

Finans Norge-sjefen fortalte mandag til finanskomiteen at han før helgen var i møte om blant annet kraftskatten med 14 internasjonale investorer med til sammen 92.000 milliarder kroner under forvaltning, en sum som tilsvarer åtte oljefond.

Det er reell risiko for fremtidige utenlandske investeringer, mener Kreutzer

– Jeg er bekymret for konsekvensene av økt politisk risiko for finansieringen av tunge industriprosjekter i Norge. Dette er en rell frykt, sier Finans Norge-sjefen til E24.

Kreutzer peker på at norske fornybarprosjekter blir finansiert av pensjonspenger fra pensjonister over hele verden.

– Når vi endrer spillereglene, påvirker det avkastningen på disse pensjonspengene. Forvalterne må investere der det er forutsigbart, og når vi reduserer forutsigbarheten reduserer vi attraktiviteten ved å investere i Norge. Vi er avhengige av utenlandske penger både til fornybar energi, batterifabrikker og norske boliglån, sier han.

Norge er selv avhengig av stabile rammevilkår når Oljefondet investerer Norges sparepenger i utlandet, påpeker Krutzer. Brå regelendringer som rammer avkastningen i utenlandske investorers investeringer vil kunne få følger for de investeringene som skal gjøres i det grønne skiftet, mener han.

– Hvordan vil dette påvirke internasjonal kapitals vilje til å finansiere fremtidige prosjekter i Norge, som havvind i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2? spør han.