Ingen norske verft vil bygge hydrogendrevet bulkskip

Verftene sliter med å fylle ordreboken, men ingen norske verft var interessert i å bygge verdens første frakteskip på hydrogen. Verft i tre andre land kjemper nå om jobben.

– Det er som ventet. Norske verft klarer ikke å konkurrere på pris, sier Ivar C. Ulvan. Han er reder og prosjektleder i bulkrederiet Egil Ulvan Rederi i Trondheim.

I mars 2021 fikk rederiet en 15 års transportkontrakt med Heidelberg Cement og Felleskjøpet. Oppdraget var å frakte pukk og grus fra Vestlandet til Østlandet og korn andre veien.

Etter kontrakten skal det benyttes et utslippsfritt bulkskip. Senere er ytterlige to fartøyer kommet inn i prosjektet, som til sammen er støttet av Enova med nesten 250 millioner kroner. Enova er statsforetak og «arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet».

Signerer byggekontrakt før jul

Nå er rederiet i ferd med å inngå kontrakt med et verft om å bygge disse tre fartøyene. Byggekontrakten blir trolig signert før jul, men det er allerede klart at jobben ikke kommer til å gå til et norsk verft.

– I praksis står det mellom verft i Tyskland, Nederland og Tyrkia, forteller Ivar C. Ulvan.

Også verft i Kina har levert tilbud. Kineserne opererer med priser lavere enn sine europeiske konkurrenter, men ifølge Ulvan er det lite sannsynlig at kontrakten går dit.

Er ikke i nærheten av prisen i utlandet

E24 kjenner til at ett norsk verft har gitt en pris på å bygge hydrogen-fartøyene. Den prisen var rundt dobbelt så høy som de prisene som nå vurderes. Rederiet beskriver tilbudet som «useriøst».

Samtidig sliter norske verft med å fylle ordrebøkene. Det er et paradoks som Asle B. Strønen i bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft forklarer slik:

– Holdningen til dette prosjektet må forstås i lys av det internasjonale konkurransebildet, knyttet til pris og rammevilkår.

Han ønsker ikke å kommentere den manglende interessen nærmere. Utsagnet kan vanskelig tolkes på en annen måte enn at han mener slike skip ikke kan bygges like billig i Norge som i utlandet. Årsaken er norske lønns- og arbeidsvilkår.

Forskjellen blir ekstra tydelig for skip med mindre avansert teknologi, sammenlignet med offshorefartøyer og ekspedisjonsskip for cruisenæringen.

Oppdrag ut av landet med statlig støtte

Ett norsk verft som kunne ha vært aktuelt for et slikt byggeoppdrag, er Westcon Yards, nord for Haugesund. Verftet har ikke levert inn noe tilbud på disse fartøyene.

– Hovedårsaken til at norske verft ikke når opp på slike type oppdrag, er de rammebetingelsene vi har, sier adm. direktør Øyvind Matre på generelt grunnlag.

Verftene i Tyrkia nyter blant annet godt av fordeler som fritak for inntekts- og selskapsbeskatning og delvis også for eiendomsskatt og moms. Ifølge OECD er det også uklart om Tyrkia etterlever reglene for eksportfinansiering.

Samtidig treffer norske støtteordninger, knyttet til blant annet det grønne skiftet, ulikt. Norske verft har blant annet slitt med å få Enova-støtte. Den har gått til rederne.

Liten erfaring med frakteskip

Et annet moment som kan ha påvirket den manglende norske interessen, er at norske verft har liten erfaring med å bygge frakteskip. Det har knapt vært bygget et slikt fartøy i Norge de siste 10–15 årene.

Det har likevel vært en viss forventning til at noen verft ville forsøke å gripe denne muligheten til å få et fotfeste i dette markedet. Det har altså ingen gjort.

– Norske verft har en ulempe når det gjelder skip som dette, der det er mye stål og lite teknologi. Selve hydrogenpakken påvirker ikke prisen mye, sier Matre.

Vindkraft skal spare hydrogen

Går alt etter planen, vil det første fartøyet, kalt «With Orca», være klar for første fraktoppdrag i begynnelsen av 2025. Deretter vil de to neste fartøyene komme med noen måneders mellomrom.

Frakteskipene får en hydrogen-forbrenningsmotor, men det skal også monteres en rekke energibesparende tiltak. To rotorseil er det mest effektive av disse.

Dette er roterende søyler som spinner rundt og danner en trykkforskjell på hver side av søylen. Dette presser skipet fremover. Ulvan beskriver rotorene som nøkkelen til prosjektet, fordi de kan redusere forbruket av drivstoff med opptil 50 prosent.

Det er anslått at «With Orca» kommer til å koste dobbelt så mye som et konvensjonelt frakteskip, men Ulvan ønsker ikke å si noe om prisen før kontrakten er underskrevet.

– Jeg vet ikke hva det blir til slutt.