Spent på havvind-planene i statsbudsjettet: – Ser stort potensial

Det er store forventninger til regjeringens forslag om finansieringsmodeller for havvind i statsbudsjettet. – Vi mener det må komme virkemidler som utløser to havvindparker på 500 megawatt hver, sier Jon Evang i Zero.

I mars ga Stortinget marsjordre til regjeringen. De ønsket forslag til finansieringsmodeller som kan sikre utbygging av flytende havvind i Norge.

Et slikt forslag er ventet å komme i statsbudsjettet for 2021, som legges frem den 7. oktober. Hvis regjeringen legger penger på bordet, kan det utløse sårt tiltrengt virksomhet i leverandørindustrien.

– Vi mener det må komme virkemidler som utløser to havvindparker på 500 megawatt hver. Gjerne ett flytende og ett bunnfast prosjekt, sier fagansvarlig for energi Jon Evang i miljøstiftelsen Zero.

– Det vil i så fall gi en veldig god start for et hjemmemarked hvor norsk leverandørindustri kan øve seg. Man bør også sette et mål om 3.000 megawatt havvind innen 2030, sier han.

En rapport fra Menon anslo i fjor at det kan koste 36 milliarder i statlige subsidier å få etablert to større flytende havvindparker på 500 megawatt. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis norske aktører sikrer seg en markedsandel på 11 prosent i markedet for flytende havvind, viste rapporten.

– Man må også ha virkemidler som kan bidra til å få kostnaden nedover i dette markedet. Vi har tro på at man kan få det billigere, sier Evang.

Aker-selskap: – Ser stort potensial

Kjell Inge Røkkes Aker Solutions knoppet nylig av sin grønne virksomhet i to nye selskaper. De ble notert på Merkur Market under navnene Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind. Sistnevnte jobber blant annet med flytende havvind basert på halvt nedsenkbare plattformer.

Selskapet planlegger prosjektet Vestavindar på 500 megawatt i Utsira Nord utenfor Haugesund og Sønnavindar på opptil 1.200 megawatt på den sørlige grensen i Nordsjøen. Disse områdene ble nylig åpnet for vindbransjen.

– Vi gleder oss over at myndighetene har startet prosessen med å åpne områder for havvind i Norge. Aker Offshore Wind ønsker å bidra til at havvind blir realisert i Norge, sier administrerende direktør Astrid Skarheim Onsum i Aker Offshore Wind.

– Industrien og kapitalmarkedet ser stort potensial, og med de rette rammebetingelsene på plass, kan havvind være med å redefinere Norge som energinasjon, sier hun.

Også Equinor er forventningsfulle til regjeringens planer. Selskapet jobber for tiden med Norges første havvindprosjekt, Hywind Tampen på 88 megawatt.

– Norge har noen av de beste vindressursene i verden. Vi ser et stort potensial i Norge, også innen flytende havvind i stor skala. Vi synes det er spennende med de prosessene som pågår nå, sier Equinor-talsmann Eskil Eriksen til E24.

Solid vekst innen havvind

Tross coronakrisen har havvindbransjen aldri tatt flere investeringsbeslutninger enn i første halvår 2020. Det ble finansiert prosjekter for 35 milliarder dollar, opp 319 prosent fra samme periode året før, ifølge Bloomberg New Energy Finance.

Det ble tatt investeringsbeslutning for 28 havvindparker i første halvår. Blant disse er verdens hittil største anlegg med 140 turbiner på 11 megawatt hver, svenske Vattenfalls Hollandse Kust Zuid til 3,9 milliarder dollar, ifølge BNEF. SSE tok også beslutning på det britiske prosjektet Seagreen til 3,8 milliarder dollar.

Rederiforbundet har lenge etterlyst en norsk strategi for å sikre et hjemmemarked innen havvind og bidra til å utvikle norsk leverandørindustri. Regjeringen har åpnet konsesjonsområder, men fortsatt gjenstår det å få på plass vilkårene for industrien.

– Jeg vil håpe at det kommer en ambisjon fra regjeringen om at det skal være like lønnsomt å investere i fornybar energi som olje og gass, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet til E24.

Han ønsker avklaringer på om havvindbransjen skal betale ordinær selskapsskatt eller om de kan benytte seg av petroleumsskattesystemet. Han etterlyser også svar om konsesjonsavgifter, og andre rammevilkår som kan stimulere investeringer.

– Skal vi ta på alvor budskapet i krisepakken i oljebransjen om at den skulle bidra til å bygge bro til en ny energiverden, så er man nødt til å komme opp med klare og konkrete rammebetingelser for å skalere opp havvind i Norge, sier han.

Viser til landene rundt Nordsjøen

Han peker på at de andre landene rundt Nordsjøen har etablert ordninger som stimulerer investorenes interesse for havvind, som Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark.

– Kjernen her for å få i gang en havvindindustri i Norge er at det er interessant for investorene, sier han.

– Men det kan være krevende å sette i gang dyre tiltak for å sikre omstilling i en periode hvor oljepengebruken må ned?

– Eller kanskje det er den rette tiden å gjøre det. I denne situasjonen med følgene av coronaen og mye ledig olje- og offshorekapasitet, så er nok tiden inne, sier Solberg.

Ønsker miljøkrav til havvind

Zero mener at staten bør stille klima- og miljøkrav til havvindbransjen. Det kan også komme norske aktører til gode, siden den norske maritime næringen har mye erfaring med lav- og nullutslippsløsninger.

– Jeg mener det kan være lurt å knytte noen klima- og miljøkrav og krav til materialer til norsk havvind. Dette er standarder jeg tror uansett vil komme, og som det er lurt å tilpasse seg til. Dette er også noe jeg tror norske leverandører er godt posisjonert for å kunne levere, sier Evang.

– Vi ser at dette er en type krav Frankrike nå har innført i sine auksjoner for havvindprosjekter, legger han til.

– Lurt å bygge nå

Zero frykter at Norge kan gå glipp av industrimuligheter innen havvind fordi landet allerede har mye fornybar strøm, og ikke har noe umiddelbart behov for mer strøm.

Evang peker på at Norge vil trenge mer kraft for å fase ut fossil energi. Hvis det i tillegg skal produseres mye hydrogen fra fornybar energi kan ekstrabehovet komme opp i 80 terawattimer (TWh).

– Hvis vi ikke skal bygge ut mye vind på land, må noe av den energien på sikt komme fra havvind. I et sånt perspektiv er det lurt å bygge nå, så vi kan bygge en industri og tjener penger på det, sier han.

– Alternativet er å vente mens andre land bygger ut nasjonal industri innen havvind og får ned kostnadene for teknologien, mens Norge går glipp av industrielle muligheter, legger han til.