Aker BP-sjefen urolig for prosjekt-rush på sokkelen: – Jeg har en liten oppfordring om edruelighet

En voldsom pågang av prosjekter innen fornybar energi globalt og oljeprosjekter på norsk sokkel kan føre til at det blir trangt i døren. Aker BP-sjefen ber bransjekollegaene sine vurdere en «køordning» for å hindre overoppheting på verft og hos leverandører.

– I sum er dette et luksusproblem og et problem jeg tror industrien vil håndtere, sier konsernsjef Karl Johnny Hersvik om faren for et overopphetet marked på norsk sokkel de neste årene.

Selv om han tror det skal løse seg, har han både noen oppfordringer til bransjekollegaene og noen konkrete potensielle flaskehalser han ser kan dukke opp.

Han mener Aker BP har sikret seg kapasiteten de trenger, men at det for bransjen kan bli et behov for å samordne seg når så mange vil realisere oljeprosjekter under den midlertidige oljeskattepakken fra 2020.

Oljeselskapet slapp onsdag resultatene for første kvartal – som både viste en rekordhøy kontantstrøm fra driften og en solid resultatvekst.

Selskapet varsler at de holder seg til kursen som ble staket ut i kjølvannet av corona- og kriseåret 2020.

Det betyr at selskapet i første omgang prioriterer kapitalen sin til å realisere de mange prosjektene som er på gang.

Deretter vil man prioritere finansiell styrke og nedbetaling av gjeld før man til slutt vil betale et «attraktivt» utbytte til eierne.

Dette betyr i realiteten et langt lavere utbyttenivå enn Aker og de andre eierne ble vant til før coronakrisen slo til. I fjor skulle utbyttenivået egentlig økes fra 750 til 850 millioner dollar, men endte på 425 millioner. I år økes det til 450 millioner.

Med denne prioriteringen mener Aker BP at de etterlever intensjonene bak oljeskattepakken som ble vedtatt av Stortinget i fjor sommer – en pakke som Aker-systemet var en av de sentrale pådriverne bak.

Trafoer, understell og rigg

At investeringer i prosjektene er satt øverst på prioriteringslisten i Akers BPs kapitalallokeringsstrategi er forståelig når man ser på selskapets planer (se listen i faktaboksen lenger ned).

Selskapet planlegger å investere 135 milliarder kroner på norsk sokkel frem mot 2028. Det inkluderer alt fra nye plattformer til subsea-installasjoner i ulik skala, og det inkluderer det enorme Noaka-prosjektet i Nordsjøen.

Aker BP regner med at den store utbyggingen vil ta «rundt 50 prosent» av de 135 milliardene som skal brukes.

– Er det noen utfordringer eller hindre som kan hindre Noaka eller noen av de andre prosjektene dere lister opp fra å rekke fristen for utbyggingsplan i skattepakken ved utgangen av 2022?

– For det første er det en «saving grace» for Norge at resten av verdensmarkedet (innen olje og gass, journ.anm.) står stille. Ser man på markedet snakker vi kanskje om 34 til 35 prosjekter som skal levere PUD og PAD, og legger man de sammen kan det være noe faller ut, sier Hersvik.

Han peker på tre områder der han tror det kan bli kapasitetsutfordringer når mange skal realisere prosjekter i samme tidsrom.

• Det første er på verft, der han tror «verftskapasiteten på jacket kan bli trang», altså for bygging av stålunderstell til plattformer.

– Det er et tema, men vi er heldige siden vi har en leverandørallianse som sikrer oss kapasiteten vi trenger, sier Hersvik med referanse til alliansen som Aker Solutions (tidligere Kværner) er en del av.

• Det andre er leveranser innen elektro, kommunikasjon og IT.

– Det er et enormt trøkk innen fornybar energi, og en trafo er en trafo nesten uansett hvor den står og hva den brukes til. Så det er et av de få temaene der vi ser et globalt trykk på etterspørselen, sier Hersvik.

• Det tredje punktet han trekker frem er riggmarkedet.

– Det er litt tidlig å si hvordan det vil spille seg ut og det har ikke historisk vært en utfordring, men tilgjengeligheten av femte generasjons «harsh weather»-rigger kan bli trang

– Litt bekymret for at man mister fotfeste

En annen side av kapasitetsspørsmålet er kostnadsnivået.

Leverandørindustrien har helt siden den store olje-oppturen tok slutt i 2014 vært under et voldsomt press.

Da oljeprisen begynte å falle strammet oljeselskapene til investeringene og iverksatte kostnadskutt hos seg selv og påla leverandørene det samme.

Etter bunnåret 2016 hadde leverandørindustrien så sakte begynt å komme seg på fote igjen da coronapandemien traff og en ny nedtur traff bransjen.

Hersvik er bekymret for at kostnadsnivået i oljeindustrien begynner å stige igjen hvis man ikke har kontroll.

– Siden vi har leverandøralliansene våre er ikke prisøkninger generelt et tema, men jeg er litt bekymret for at vi får en 2012-situasjon der ting går til himmels og man mister fotfeste, sier Hersvik.

– Så jeg har en liten oppfordring om edruelighet, fortsetter han.

Selv om Stortinget vedtok en frist ved utgangen av 2022 for nye prosjekter som skal omfattes av de midlertidige skattereglene, så må ikke prosjektene igangsettes eller ferdigstilles etter gitte frister på samme måte.

Hersvik mener derfor det kan bli nødvendig for oljeselskapene på norsk sokkel å koordinere seg litt:

– Så det kan bli et spørsmål om vi skal samordne oss og sette ting i kø etter hverandre.

Akre BP har selv økt guidingen for produksjonskostnaden sin per fat i 2021 fra rundt 8,0 dollar i fjor til 8,5-9,5 dollar.

– Deler av den økingen skyldtes jo kronekursen, men klarer dere å få ned kostnadene i dollar også?

– Kostnadsnivået vårt trender nedover, men aktivitetsnivået har økt noe. Vi har gått mer aggressivt til verks med blant annet brønnvedlikehold som driver det tallet noe opp, men normaliserer man tallene så er kostnadsnivået ned i dollar per innsatsfaktor, sier Hersvik.