EU avviser Putins rubelkrav

Russlands krav om at olje- og gassleveranser til europeiske land må betales i rubler, er kontraktstridig, mener EU-kommisjonens sjef Ursula von der Leyen.

– Dette vil være en ensidig beslutning og et klart kontraktsbrudd, og det vil være et forsøk på å omgå sanksjonene, sa von der Leyen i forkant av EUs toppmøte i Brussel torsdag.

Ifølge henne er det uaktuelt å la Russland bruke energi til «utpressing» av europeerne.

Russlands president Vladimir Putin sa onsdag at Russland ikke lenger vil godta betaling i dollar og euro fra «uvennlige» land.

Nyhetsbyrået Bloomberg siterer flere europeiske statsministere på at de ikke kommer til å godta rubelkravet.

– Jeg tror ingen i Europa vet hvordan rubler ser ut. Ingen vil betale i rubler, uttalte Slovenias statsminister, Janez Jansa, torsdag, ifølge Bloomberg.

Analytiker: Vil fungere som indirekte rubelstøtte

Gassprisen gjorde et kraftig hopp onsdag etter meldingen om Putins rubel-krav, men har torsdag falt noe tilbake til 110 euro per megawattime. Gassprisene steg til rekordhøyder etter Russlands invasjon av Ukraina, og nådde en topp på 345 euro tidlig i mars.

– Det er ekstrem volatilitet i gassprisen for øyeblikket. Man skal huske på at det er mye politikk i de fleste uttalelser for øyeblikket, sa oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets til E24 onsdag.

Martinsen påpekte at gassalg i rubler vil fungere som indirekte støtte for rubelen, fordi kjøpere da vil måtte skaffe seg rubler for å kjøpe gass.

Rubelen styrket seg kraftig mot dollar etter Putins uttalelse onsdag, men har svekket seg nesten tilsvarende i løpet av torsdagen.

EU er i dag helt avhengig av russisk gass. Russland er kilde til 45 prosent av EUs gassimport. Og importen har fortsatt, tross sanksjonene mot Russland. EU har likevel gått inn for å kutte etterspørselen av russisk gass med to tredjedeler før utgangen av året.

Drastiske valutagrep

Russiske rubler har falt kraftig i verdi umiddelbart etter at EU, USA og Storbritannia og flere andre land innført økonomiske sanksjoner mot Russland som følge av invasjonen av Ukraina.

Det inkluderer frysing av den russiske sentralbankens utenlandsreserver. Sanksjonene har bidratt til å strupe eksportinntektene, som til vanlig bidrar til at det er etterspørsel etter rubler.

Siden den gang har Russland gjort flere drastiske valutagrep.

Russlands sentralbank har etter dette blant annet hevet styringsrenten til 20 prosent, et grep som skal gjøre det mer attraktivt å sitte på russiske rubler. I tillegg har landet innført såkalt kapitalkontroll, gjennom å forby russiske borgere å sende valuta ut av landet. Russiske bedrifter har også blitt bedt om å veksle inn 80 prosent av eksportinntekter i rubler.

– Samtidig har internasjonale investorers tillit til å investere i Russland forsvunnet over natten, dermed har det motivet for å kjøpe og holde rubel også falt bort, uttalte finansprofessoren Dagfinn Rime ved BI til E24 like etter invasjonen.