Slik skal Equinor omstille seg

Equinor har lagt frem planen for hvordan selskapet skal omstilles, og ber eierne stemme over den i mai. – En sterk energiomstillingsplan, sier konserndirektør.

I fjor varslet Equinor en plan for energiomstilling som aksjonærene skal ta stilling til hvert tredje år fra 2022.

En slik plan ble lagt frem i mars, og nå skal eierne si sin mening på Equinors generalforsamling i mai.

Den norske stat er Equinors største eier med en post på 67 prosent.

– Dette er den første energiomstillingsplanen vi har i Equinor. Den skal nå opp til en rådgivende avstemning på generalforsamlingen 11. mai, sier konserndirektør Jannicke Nilsson i Equinor til E24.

Hun sier at planen er mer konkret enn tidligere på hva selskapet vil gjøre i 2030 og 2035 for å være i rute til målet om netto nullutslipp i 2050.

– Vi mener vi har en sterk energiomstillingsplan, sier hun.

– Planen er at vi skal gi en årlig statusoppdatering på energiomstillingsplanen, hva som går saktere eller raskere enn vi trodde, og hvilke nye tiltak som har vært nødvendige å iverksette. Så skal hele planen oppdateres hvert tredje år, sier Nilsson.

Satser fortsatt på olje og gass

Energiomstillingsplanen baserer seg på tre søyler:

• Fortsatt olje- og gassproduksjon skal være en pengemaskin som finansierer avkarbonisering og omstilling, samtidig som Equinor skal fortsette å kutte utslippene fra selve produksjonen
• Selskapet satser på lønnsom vekst innen fornybar energi
• Equinor skal gripe nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger som CO₂-lagring og hydrogen

– Equinors energiomstilling bygger videre på de tre pilarene vi har: Det er å fortsette å produsere olje og gass, men redusere utslippene fra produksjonen, å fortsette å bygge ut fornybar energi gjennom konkrete prosjekter, og så har vi konkrete ambisjoner på lavkarbon, med klynger innen hydrogen og CO₂-lagring, sier Nilsson.

Styret støtter ikke klimaforslag

Equinor sendte tirsdag ut innkallingen til årets generalforsamling.

I likhet med i fjor anbefaler Equinor-styret at eierne stemmer ned alle aksjonærforslag om ytterligere klimatiltak. Blant årets forslag er at Equinor skal halvere alle utslipp innen 2030, inkludert kundenes utslipp ved bruk av olje og gass.

Andre forslag går på at Equinor skal ta initiativ til et statlig omstillingsfond for oljearbeidere, at selskapet skal stanse all olje- og gassleting, og at det skal selge all sin utenlandsvirksomhet (se faktaboks).

Dette er de konkrete målene

I sin omstillingsplan har Equinor satt mål for absolutte utslippskutt i 2030. Disse gjelder for selskapets utslipp knyttet til produksjonen på egenopererte felt. Utslipp knyttet til kundenes forbrenning av produktene er ikke medregnet.

I fjor slapp Equinor ut 12 millioner tonn klimagasser knyttet til produksjonen. Medregnet bruken av produktene var utslippene på 249 millioner tonn, ifølge selskapets bærekraftsrapport.

– Hva er det Equinor lover til aksjonærene innen 2030?

– Innen 2030 skal utslippene knyttet til egenprodusert olje og gass reduseres med 50 prosent sammenlignet med 2015-nivå, sier Nilsson.

– Vi har også satt oss klare ambisjoner for å bidra også på utslipp fra det vi leverer, altså Scope 3, og sagt at vår netto karbonintensitet skal ha en reduksjon på 20 prosent i 2030, 40 prosent i 2035 og videre til netto null i 2050, sier hun.

Equinors utslipp var på 68 gram CO2-ekvivalenter per megajoule energi selskapet produserte i 2019. Dette skal ned til 54 gram per megajoule i 2030, 41 gram per megajoule i 2035 og null gram per megajoule i 2050.

Med et slikt mål vil Equinors utslipp per produserte energienhet kunne senkes ved at selskapet produserer mer fornybar energi.

– 50 prosent av kapitalinvesteringene i 2030 skal gå til lavkarbonprosjekter og fornybar energi. I 2030 skal vi ha 12-16 gigawatt fornybarkapasitet. Innen 2035 skal vi ha 3-5 klynger innen lavkarbonvirksomhet som blant annet hydrogen, sier Nilsson.

Delte syn på planen

Equinor fikk i fjor kritikk for sine planer om å fortsette å øke olje- og gassproduksjonen frem mot 2026, og for ikke å sette absolutte kuttmål knyttet til alle sine utslipp.

Ifølge Nilsson er det ulike syn blant eierne på den omstillingsplanen selskapet har lagt frem.

– Mange mener planen klargjør de målene vi har satt oss og ser frem til oppfølgingen. Noen av aksjonærene syns det skjer for mye og for fort, og så er det noen av aksjonærene som syns omstillingen går for sent, sier hun.

Energidebatten påvirkes også av Russlands invasjon av Ukraina, som har ført til at EU la frem en plan for å kutte sin avhengighet av russisk gass og fremskynde energiomstillingen. Også Equinor-eierne påvirkes, ifølge konserndirektøren.

– Vi ser at det er ganske annerledes tilbakemeldinger fra aksjonærene etter krigen kontra før, så noen blir nok preget av det kortsiktige bildet. Men denne omstillingen skal jo skje på lang sikt, sier Nilsson.

Åpner for bruk av kvoter

Det at Equinor bruker karbonintensitet som mål åpner for at selskapet kan benytte seg av klimakvoter og skogplanting for å kompensere for utslippene sine.

– Vi har ikke gjort noen investeringer i kompenserende tiltak ennå. Vi jobber med å forstå hva som er tiltak av høy kvalitet, og som leverer på relevante standarder og rammeverk, sammen med ulike institusjoner, sier Nilsson.

– For oss er det viktig å redusere det vi kan, men vi ser at kompenserende tiltak vil spille en rolle for mange selskaper for å kunne nå netto null frem mot 2050, sier hun.

– Vil dere også telle med CO₂ dere lagrer på norsk sokkel for utenlandske aktører, selv om dette kanskje også telles i et annet land?

– Vi jobber med dette nå for å sikre at det ikke blir dobbelt bokføring. Dette vil være del av det vi rapporterer på i den årlige statusen og bærekraftsrapporten. Det skal ikke være noen dobbelt bokføring på dette, sier Nilsson.