Solbergs energimelding blir endret: Vil legge frem tilleggsmelding

Solberg-regjeringens energimelding skulle være et veikart til omstilling. Nå kan det bli endringer, for Støre-regjeringen planlegger en tilleggsmelding.

Det kommer frem i et skriftlig svar fra olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) til Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Moxnes spurte Persen om regjeringen ville trekke eller forandre energimeldingen, og om den vil sendes til Stortinget for behandling.

Den forrige energimeldingen, «Energi til arbeid», ble lagt frem 11. juni, og ligger nå til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité.

Nå er det klart at regjeringen vil legge frem et tillegg, fremfor å trekke hele meldingen. Tilleggsmeldingen vil trolig legges frem tidlig på nyåret.

«Regjeringen har varslet at det planlegges å fremme en tilleggsmelding til nevnte melding», skriver Persen.

«I Hurdalsplattformen peker regjeringspartiene på flere nye og viktige satsingsområder i energipolitikken framover. Jeg vil komme tilbake til hvilke tema som vil inngå i tilleggsmeldingen», skriver hun.

– Dette haster

Energipolitisk talsmann Nikolai Astrup (H) er fornøyd med at den nye regjeringen ikke trekker meldingen.

– Jeg er glad for at de ikke trekker meldingen, men velger å fremme den for behandling, sier Astrup til E24.

– Dette haster, for meldingen kommer med forslag til rammevilkår for mange aktører som skal satse på kraftproduksjon og på norske energiressurser, som havvind, vindkraft på land og hydrogensatsinger. Det haster, og det er viktig å få dette behandlet raskt, sier han.

Han mener at det ikke trengs noen tilleggsmelding.

– Jeg oppfattet at Ap var enig med mye av det som kom i vår energimelding, og frykter at det kan komme uheldige endringer eller at dette arbeidet kan forsinkes, sier Astrup.

– Investorinteressen er veldig stor, det er planer om mange store og spennende industriprosjekter. Rammevilkårene vil få stor betydning for når og om disse aktørene velger å satse, sier han.

Frykter dyr strøm og vindkraft

Andre nestleder Sofie Marhaug (Rødt) i Stortingets energi- og miljøkomité mener at regjeringen burde ha trukket meldingen og lagt frem en ny.

– Et tillegg er jo det motsatte av endring. Hadde det vært det, ville regjeringen trukket den gamle og lagt frem en ny. Det mener Rødt ville være riktig fremgangsmåte for å få en ny energipolitikk, og ikke bare videreføring av Høyres politikk, sier Marhaug.

Flere områder i energipolitikken er omstridte. Marhaug er blant annet bekymret for at strømeksport og økt strømforbruk kan øke presset for å øke utbyggingen av vindkraft, og for at det nye systemet for nettleie som kommer fra nyttår kan gi dyrere strøm for mange.

– Effekten av strømkablene tyder på at man ikke helt har forutsett hvordan energisituasjonen ville påvirke folks hverdag, og de negative effektene krever politisk behandling, sier hun.

– Hva frykter dere vil komme i denne tilleggsmeldingen?

– Jeg frykter at de vil få opp farten på vindkraftutbyggingen. Det har de meldt i Hurdalsplattformen. Hvis det skal elektrifiseres mye før 2030, må det skje fra land, sier Marhaug.

– Og hvis du skal ned saksbehandlingstiden, vil det kunne gå ut over forvaltningsskikken og folks mulighet til å bli hørt, sier hun.

Bekymret for ny nettleiemodell

Fra nyttår skal en ny modell for nettleie gjøre strømmen dyrere hvis du bruker for mye strøm på én gang, og billigere hvis du fordeler strømbruken mer utover døgnet.

– Regjeringen har ekstremt kort tid på seg. Derfor tipper jeg at de ikke gjør noe med nettleien, men satser på at dette er noe de kan skylde på den forrige regjeringen, sier Marhaug.

– Dermed spørs det om effekten av kuttet i elavgiften fra januar vil oppheves av rushtidsavgiften på strøm som blir innført samtidig, sier hun.

Regjeringen har lovet å nesten halvere elavgiften i januar, februar og mars.

Nettleien er allerede ventet å øke med noen øre per kilowattimen fra nyttår, uavhengig av den nye modellen. Dette er knyttet til høyere strømpriser, som gjør strømtapet i nettet dyrere for nettselskapene.

Samlet plan og energikommisjon

Hurdalsplattformen beskriver en rekke «kraftfulle tiltak» for å få ned strømprisene i Norge, som økt produksjon av vannkraft, vindkraft på land og havvind. Den varsler også flere nye komiteer og planer.

Støre-regjeringen vil blant annet lage «en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon», ifølge plattformen.

I tillegg ønsker regjeringen å sette ned en energikommisjon. Denne skal kartlegge Norges energibehov og foreslå økt energiproduksjon.

Målet skal være at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, ifølge Hurdalsplattformen (side 27).

– For tidlig å si

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen vil ikke si nøyaktig når hun planlegger å legge frem tilleggsmeldingen om energi.

– Det er det for tidlig å si noe om, skriver hun i en epost til E24.

Hun vil også komme tilbake til hvilke temaer regjeringen vil se nærmere på i tilleggsmeldingen. Når det gjelder Rødts bekymringer om nettleien, viser hun til et separat skriftlig svar til Marhaug om dette.

«Jeg har merket meg at det er diskusjon knyttet til forskriftsendringen om effektbaserte tariffer som ble vedtatt av forrige regjering og hvordan dette påvirker strømregningen til folk. Jeg vil nå se nærmere på dette», skriver Persen i svaret.

«Generelt mener jeg det er viktig at vi finner fram til rammer for strømnettet som bidrar til lavere strømkostnader for husholdninger og næringsliv i hele landet, og mindre konflikter knyttet til nettutbygging», skriver hun.

NVE venter fallende kraftoverskudd

Olje- og energiministeren har tidligere vist til at NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 viser at det vil være kraftoverskudd i 2025, 2030 og 2040, selv om Norge går igjennom en omfattende elektrifisering.

NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår imidlertid at det norske kraftoverskuddet vil minske kraftig de neste årene, fra 20 terawattimer (TWh) i fjor til bare syv TWh i 2030.

Strømforbruket er nemlig ventet å øke mer enn produksjonen. NVE venter noe ny vannkraft og solkraft frem til 2030, men legger til grunn at det bygges lite ny vindkraft på land i denne perioden. Havvind er først ventet etter 2030.

Astrup mener at det trengs mer strøm fremover, inkludert skånsom utbygging av vannkraft, vindkraft på land der det er lokal aksept, og havvind, som også vil kreve hybride kraftforbindelser til flere land.

– En av hovedprioriteringene fremover må være å bygge ut så mye fornybar energi som det er forsvarlig å gjøre. Da er havvind vesentlig, og nye arealer må gjøres tilgjengelig. Premissene for dette legges i energimeldingen. Den åpner også for et hybridnett, slik at aktørene får avsetning for strømmen, sier Astrup.