Russland vurderer skatt på karbon etter press fra EU

Verdens største produsent av gass kan komme til å sette en prislapp på klimautslipp.

I sommer gikk EU inn for å innføre «karbontoll». Tollen innebærer at karbonavgiften europeiske produsenter betaler, også blir pålagt import.

Nå melder nyhetsbyrået Reuters at Russland vurderer å innføre en egen karbonavgift for å unngå EUs karbontoll.

– Det viktigste med dette er at effekten av EUs «grensejustering av karbonavgiften» kan bli selvspredende, sier Indra Øverland, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han er også leder for Senter for energiforskning.

– Det EUs tilnærming gjør, er å sette Russland og andre handelspartnere i en situasjon hvor EU har en karbonavgift på det EU importerer. Da må enten russiske produsenter betale denne til EU når de sender produkter dit, eller Russland kan velge å innføre en egen karbonavgift og høste disse pengene selv, sier Øverland.

Hvis Russland innfører en karbonavgift på samme nivå som EU slipper de nemlig karbontollen.

– De får en gulrot til å innføre en pris på sine utslipp. Det har man slitt med å få mange land til å gå med på de siste 30 årene, så håpet er at karbontollen skal bli et gjennombrudd i global klimapolitikk, sier Øverland.

Verdens største fossilmakt

Russland er det landet som vil bli hardest rammet av EUs karbontoll, ifølge Reuters.

– Russland er verdens største fossilmakt. Selv om dette er helt uavklart, er bare det i seg selv at de snakker om å innføre en pris på klimagassutslipp stort, sier Øverland.

– Hadde de snakket om dette nå om det ikke var for EUs karbontoll?

– Nei. Det ville i alle fall tatt mye lengre tid. Det er EUs karbongrensejustering som driver det fremover, sier Øverland.

Forskeren har tidligere bodd i Russland og snakker russisk.

– Tror du Russland faktisk innfører en karbonavgift?

– Det er langt ifra sikkert, men det er reelt mulig. Hele verden går den veien. Stemningen har ikke vært så god mellom Russland og EU de siste årene, og dette kan kanskje være en mulighet til å finne sammen om en sak, sier Øverland, som tror en karbonavgift i Russland hadde blitt tatt veldig godt imot i EU.

Kan bedre konkurransen for norsk industri

– Det er positivt at den såkalte karbontollen kan ha en sånn effekt. På forhånd var det noen som fryktet at den ville føre til dårlig stemning i klimaforhandlinger og at den ville få mottiltak, mens andre håpet på sånt som det her, sier Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved NMBU.

Bransjeforeningen Norsk Industri var blant de som fryktet handelskrig da EU kunngjorde karbontollen. Hvis andre land innfører samme karbonavgift blir derimot konkurransekraften til norsk industri økt.

– Tanken med karbontollen er at de som produserer i EU ikke skal får dårlige konkurranseforhold enn de som produserer utenfor. I dag får bedriftene i EU blant annet gratiskvoter, men dette er tenkt erstattet med karbontoll, sier Rosendahl.

Grunn til å være skeptisk

– Det høres fint ut på papiret, men hvor lett blir det i praksis? Mye av utslippene i industrien skjer når man produserer kraften som industrien bruker. Aluminiumsverkene har for eksempel store indirekte utslipp forbundet med kraften de bruker, men det er vanskelig å legge en toll på slikt, så EU tenker i første omgang å legge tollen kun på utslippene som skjer på selve fabrikken, sier Rosendahl.

Tollen vil derfor ikke fange opp alle utslippene som går inn i produksjonen av produkter som importeres til EU.

Det er også ikke sikkert Russland vil legge en karbonavgift på all industri, når det kun er industrien som eksporterer til EU som blir påført en karbontoll.

– Russland kan risikere å tape konkurransen i andre markeder hvis karbonavgiften også omfatter de som ikke eksporterer til EU. Det er et problem med all klimapolitikk at for industriproduktene som handles i hele verden risikerer man at de som betaler avgifter på utslipp mister konkurransekraft overfor andre.

Det kan i verste fall føre til at produksjon flyttes fra der produsenter betaler avgift, til der hvor de slipper unna.

– Det er umulig å vite akkurat nå hva som blir konsekvensene av EUs karbontoll, men det er et positivt tegn at Russland snakker om egen karbonavgift, og at karbontollen kan føre til mer klimapolitikk i andre land, sier Rosendahl.