Russisk oligark vil kjøpe seg ytterligere opp på norsk sokkel

Oljeselskapet DEA, kontrollert av den russiske investoren Mikhail Fridman, vil sikre seg flere eiendeler på norsk sokkel.

Olje- og gasselskapet DEA, som kontrolleres av den russiske oligarken Mikhail Fridman, ser muligheter for å sikre seg flere eierandeler på norsk sokkel.

Det kommer frem i et intervju norgessjef Hans-Hermann Andreae i DEA har gitt til Reuters.

Mikhail Fridman er for mange kjent for sitt turbulente forhold til den norske telegiganten Telenor. Det er nemlig Fridman, via Alfagruppen, som er den største aksjonæren i Vimpelcom, selskapet som havnet midt i en stor korrupsjonsskandale.

– Vi ser tilbaketrekkingen de store oljeselskapene gjør fra norsk sokkel mer som en mulighet enn en trussel. Så vi ser at dette åpner muligheter for oss til å vokse inorganisk, sier norgessjefen i DEA til nyhetsbyrået.

Inorganisk vekst er vekst gjennom oppkjøp, i motsetning til organisk vekst, som betyr vekst gjennom sin egen drift.

Det foregår for tiden store endringer i eierstrukturene på norsk sokkel.

Nyhetsbyrået peker på at Shell trakk sin søknad om å delta i den 23. konsesjonsrunden tidligere i år, og at andre store internasjonale oljeselskap som ExxonMobil, Eni og Total aldri søkte.

I tillegg annonserte nylig BP at de selger sin norske virksomhet til Akers oljeselskap Det norske. Fusjonen skaper oljeselskapet Aker BP, der både BP, Aker og Det norske-aksjonærene er inne på eiersiden.

– Vi har vist hva vi kan

Hans-Hermann Andreae startet i jobben i mai i år. Det var like etter at DEA hadde fullført oppkjøpet av E.ONs norske virksomhet.

Oppkjøpet av E.ONs virksomhet i Norge for om lag 13 milliarder kroner ble annonsert i oktober i fjor, og ble offisielt gjennomført i desember da de to selskapenes norske virksomheter ble slått sammen til DEA Norge AS.

Allerede i oktober i fjor sa styreleder i DEA, tidligere BP-sjef Lord John Browne, at de var klare til å kjøpe mer.

– Dette oppkjøpet er første steg i DEAs nye vekststrategi. DEA har tilgang til betydelige finansielle ressurser, og jeg forventer at DEA vil gjøre ytterligere investeringer på norske sokkel, sa Lord Browne i oktober i fjor.

Nå er altså DEA ute igjen:

– Vi har vist hva vi kan gjøre med E.ON-kjøpet (...) Dette er omtrent den typiske størrelsen på hva som kan skje videre, sier DEA Norge-sjefen til Reuters.

– Norge er et av de viktigste landene i DEAs portefølje, og jeg overtar lederansvaret i en spennende og utfordrende tid. Selv i et marked med lave oljepriser holder vi fast på vekstambisjonene, sa Hans-Hermann Andreae, i en uttalelse i mai i forbindelse med at han hadde blitt utnevnt til jobben.

Utsetter utbyggingsplan for Zidane

DEA har eierandeler i 69 lete- og utvinningslisenser på norsk sokkel og produserte i 2015 i snitt 70.000 fat per dag, ifølge selskapet. Dermed utgjør den norske produksjonen over halvparten av selskapets totale produksjon som ligger på rundt 125.000 fat per dag.

Selskapet er også operatør for lisensen der gassfunnet Zidane ligger.

Til Reuters sier DEA Norge-sjefen at den endelige investeringsbeslutningen vil blir gjort på «sensommeren eller tidlig til høsten»

– Vi kommer ikke til å levere den endelige planen til myndighetene (PUD – plan for utbygging og drift, journ.anm.) innen 1. august som lovet. Det er fordi Statoil ønsker å legge ut mer arbeid og flere kontrakter på nytt, fordi de tror vi kan oppnå større kostnadsbesparelser, sier DEA Norge-sjefen videre til nyhetsbyrået.

Ifølge Oljedirektoratet er planen at produksjonen på Zidane skal starte i 2020. Gassfeltet skal bygges ut som en satellitt med kobling tilbake til Statoils Heidrun-felt. Statoil har ingen eiendeler i Zidane, men er med fordi Heidrun-feltet må forberedes for å ta imot gassen.

DEA har i tillegg til operatørskapet på Zidane eierandeler i felt som Gjøa, Hyme, Knarr, Njord, Skarv og Snorre.

Fikk «njet» fra Storbritannia

Mikhail Fridmans inntog på norsk sokkel har ikke vært helt ukontroversielt. Hans oppkjøp på norsk sokkel skjer samtidig som vesten, inkludert Norge, har innført sanksjoner mot Russland.

Olje- og energiminister Tord Lien avviste i fjor å trekke tilbake eiendelene som DEA har på norsk sokkel:

– De restriktive tiltakene som Norge innførte 15. august, gjelder virksomhet i Russland og vil ikke være relevant for aktiviteten på norsk sokkel. (...) LetterOne, som er et investeringsselskap der Mikhail Fridman er en av eierne, vil således ikke være aktør på norsk sokkel, men være eier av morselskapet til RWE Dea Norge, uttalte Lien til NTB.

Departementet har sagt ja til at DEA kan får eie lisenser på norsk sokkel, selv om selskapet var kjøpt opp av Fridman-kontrollerte LetterOne. Ny eier krever ny godkjenning. Derfor krever også oppkjøpet av E.ON samtykke fra departementet.

I Storbritannia har myndighetene imidlertid sagt «njet» til Fridman. I 2015 besluttet britiske myndigheter å tilbakekalle lisenser på olje- og gassfelt i Nordsjøen som tidligere var gitt DEA før det ble kjøpt opp av Fridman.

DEA og Friedman solgte seg i fjor ut av britisk sokkel, som følge av «njet»’et fra britiske myndigheter.

Storshopping på gang på norsk sokkel

DEAs oppkjøp på norsk sokkel er langt ifra den eneste handelen som har pågått den siste tiden. DEA er heller ikke de eneste som har gitt klare indikasjoner på man er på jakt etter flere eiendeler å kjøpe.

Da Aker, Det norske og BP annonserte opprettelsen av det nye oljeselskapet Aker BP i forrige uke, gjorde både Aker-sjef Øyvind Eriksen og Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik ikke skjul på at de aktivt leter etter muligheter for å vokse enda mer gjennom oppkjøp.

Det norske, som nå blir til Aker BP, har vokst kraftig de siste årene, og særlig siden 2014. Siden den gang har selskapet slukt de norske virksomhetene til Svenska Petroleum, Premier Oil og Marathon. I tillegg har man i år kjøpt lisenser fra Centrica.

Det aller siste er altså alliansen med BP der man tar over den norske virksomheten.

Statoil har også vært aktive i andelshandelen som pågår. Selskapet har gjort en rekke handler i porteføljen sin på norsk sokkel de siste årene.

Det siste store som oljegiganten har foretatt seg er oppkjøpet i Lundin Petroleum. Det skjedde i to omganger i år, i henholdsvis januar og mai. Samtidig solgte de eierandelen sin på 15 prosent i Edvard Grieg-feltet til Lundin.

Statoil er nå nest største aksjonær etter Lundin-familien, og kontrollerer 20,1 prosent.