Tord Lien i Hammerfest nå: Åpner nytt oljeareal for første gang på over 20 år

Olje- og energiminister Tord Lien har bestemt seg for hvilke oljeselskaper som får tildelt eierandeler i den etterlengtede 23. konsesjonsrunden. Han deler derimot ikke ut like mange blokker på sokkelen som planlagt.

– Velkommen til Hammerfest og gratulerer med dagen. 17. mai er vel overstått, men i dag feirer vi også at det er 20 år siden Oljefondet ble opprettet, og at vi skriver nye kapitler i det norske oljeeventyret, sa olje- og energiminister Tord Lien da han entret podiet i kulturhuset i Hammerfest onsdag.

Han har tatt turen til den nordnorske byen for å legge frem resultatene i den 23. konsesjonsrunden. Dette er den første gangen på over 20 år at norske myndigheter har åpnet splitter nytt areal for oljenæringen.

Denne konsesjonsrunden er ikke bare viktig for oljeindustrien fordi man her åpner helt nytt areal for første gang siden 1994, men også fordi de nå får slippe til i nye områder i det ettertraktede Barentshavet.

Disse selskapene får

Tord Lien viste til det offentliges beregninger om at finnes så mye som 10 milliarder fat med olje og gass som kan avdekkes i Barentshavet.

Nå tilbyr han på vegne av staten 40 nye blokker til næringen, fordelt over 10 utvinningstillatelser. 3 av disse tillatelsene ligger i det nyåpnede områdene utenfor Øst-Finnmark i Barentshavet sørøst.

Selskapene som nå får tilbud om eierandeler er: Capricorn, Centrica, Chevron, ConocoPhillips, DEA, Det Norske, Idemistu, Lukoil, Lundin, OMV, PGNIG, Statoil og Tullow.

Tord Lien forklarte at fem av selskapene får tilbud om operatørskap, og ifølge statsråden har flere av disse fem allerede signalisert at de er klare til å letebore.

– Dette er en gledens dag for industrien, sa Lien fornøyd.

Ifølge Oljedirektoratet er det Lundin, Statoil, Centrica, Capricorn og Det norske som nå tilbys operatørskap i de aktuelle utvinningstillatelsene. Lundin har blant annet sikret seg attraktive blokker like ved deres egne Alta- og Gohta-funn, og Statoils Johan Castberg-funn.

Russiske Lukoil har sluppet inn som andelseier på blokk 858, som ligger inntil grensen mot Russland, helt øst i regionen.

Vil starte boring neste år

Statoil sikret seg eierandeler i fem lisenser og totalt fire operatørskap i konsesjonsrunden. Selskapet skriver at de håper å starte boringen i den første letebrønnen i de nye lisensene de nå blir tildelt allerede neste år:

– Statoil har gjennom eget arbeid og gjennom seismikkinnsamlingen i 2013 og 2014 forberedt seg godt til å komme i gang med leteboring, sier letesjef for norsk sokkel, Jez Averty, i en uttalelse, og viser til seismikksamarbeidet som flere oljeselskap har gjennomført i Barentshavet.

– Vi forventer å kunne bore den første brønnen allerede i løpet av 2017 og vil jobbe med partnerne for å få dette til, sier Statoils letesjef på norsk sokkel videre.

Arne Sigve Nylund, Statoils sjef for norsk sokkel, sier han er veldig fornøyd med dagens resultater:

– Stegvis åpning av nye områder er avgjørende for at vi skal kunne opprettholde lønnsom produksjon på et høyt nivå frem mot og etter 2030, sier Nylund.

Kristin Færøvik, toppsjef i Lundins norske virksomhet, er svært fornøyd med at selskapet har blitt tildelt areal like ved Alta- og Gohta-funnene, samt de nye områdene i Barentshavet sørøst.

– Dette områdrådet blir for første gang gjort tilgjengelig for olje- og gassleting, og med ny 3D-seismikkdata vi har tilgjengelig er disse prospektene boreklare, sier Færøvik, i en uttalelse.

Mye å utforske

Selv om det har pågått leteboring i Barentshavet siden 1980, snakker vi her om et område som er relativt lite utforsket sammenlignet med Nordsjøen og Norskehavet. Det er også derfor dette skaper stor begeistring hos næringen.

Det er boret 130 letebrønner og gjort 46 funn så langt i Barentshavet, ifølge oljeministeren. Likevel er det bare Snøhvit og Goliat som nå er i produksjon. Samtidig er det gjort store funn de siste årene, inkludert Statoils Johan Castberg og Lundins Alta/Gohta.

Bakgrunn: Nå blir det klart hvem som får lete etter mer olje og gass i Barentshavet

Lien understrekte at forutsigbarhet og god ressursutnyttelse er svært viktig i oljepolitikken:

– Det er et mål å skape størst mulig verdier for oss alle. Derfor er det godt å vite at det er et stort og bredt flertall på Stortinget og i folket om den politikken vi fører, sa Lien videre.

I Petro Arctic, interesseorganisasjonen for bedrifter som ønsker å delta i utbyggingsprosjekter i Nord-Norge, er stemningen onsdag svært god:

– Dette er startskuddet for flere ringvirkninger i nord. Dagens tildelinger gir betydelige muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser. Åpningen av et nytt område på norsk sokkel er en historisk milepæl. Nyåpninger på norsk sokkel har alltid resultert i nye drivverdige funn og nye feltsenter. Det er fullt realistisk å se for seg produksjon av olje eller gass innen 2030 fra de nye områdene, sier direktør Kjell Giæver i Petro Arctic, i en pressemelding.

Færre blokker enn planlagt

Da den 23. konsesjonsrunden ble annonsert i januar 2015, utlyste man 57 blokker, hvorav tre var i Norskehavet og resten i Barentshavet. Når resultatet nå er klart viser det seg at man tildeler 40 blokker, og ingen av dem ligger i Norskehavet.

Administrerende direktør Karl-Eirik Schjøtt Pedersen i bransjeforeningen Norsk Olje og Gass er tydelig fornøyd med dagens kunngjøring.

– Det er en strålende dag i Hammerfest, sier han på telefon til E24 fra den nordnorske byen.

Han mener dette er en stor dag for Nord-Norge fordi dette legger grunnlaget for nye arbeidsplasser, og for Norge, fordi det etter hans mening kan åpne opp nye inntektsstrømmer til staten som kan bidra til skoler, helsevesen og andre velferdstilbud.

– Jeg har jo selv vokst opp i Vadsø og var selv til stede når delelinjeavtalen med Russland ble undertegnet, sier han.

Oljenæringens talsmann har lenge ment at det er viktig at Norge kommer i gang med leting i områdene opp mot grensen til Russland, slik at vi ikke får en dårlig forhandlingsposisjon hvis det gjøres funn som krysser grensen:

– Det er vesentlig at Norge får en oversikt over ressursene i grenseområdet, sier Schjøtt-Pedersen, som ikke vil kommentere enkeltmedlemmer som Lukoils tildeling.

Han vil ikke kritisere beslutningen om ikke å tildele alle blokkene i denne omgang.

– Jeg legger til grunn at departementet har gjort en vurdering av de søknadene som har kommet inn for hver enkelt blokk. Dette tar jeg til etterretning.

– Bør de blokkene som ikke ble tildelt likevel bli lyst ut igjen på nytt?

– De vil sikkert bli lyst ut igjen. Det vesentlige er at vi nå kommer i gang her, sier Schjøtt-Pedersen.

Avviser klimakritikk

Oljenæringens øverste talsmann her i landet mener dagens tildeling også er viktig for klimapolitikken:

– Norsk gass er viktig for at verden skal nå klimamålene sine, sier Schjøtt-Pedersen, og viser til de nye områdene som nå kan gi nye funn.

– Greenpeace har i dag vært ute og ment at 23. konsesjonsrunde ikke er kompatibelt med det Norge undertegnet på i Parisavtalen. Hva sier du til det?

– Det er feil. Verden vil være helt avhengig av olje og gass, også i et scenario der vi skal holde oss innenfor Paris-rammene. Det viser flere grundige analyser, sier Schjøtt-Pedersen.

Han mener også argumentene om at forholdene i Barentshavet er så mye tøffere enn andre steder på norsk sokkel ikke holder mål.

– Det viktige er at vi setter svært strenge krav til HMS og påvirkning av det ytre miljøet til petroleumsvirksomheten, men det er ingen store klimatiske forhold som skiller Barentshavet fra Nordsjøen og Norskehavet, tvert imot.

– Nå går startskuddet

Karl-Eirik Schjøtt Pedersen i Norsk Olje og Gass sier at vi kan forvente at oljeselskapene setter i gang med leteaktivitet i de nye tildelte områdene relativt raskt, men sier at det er for tidlig å si noe om vi vil trenge ny infrastruktur for å frakte mer gass sørover til Europa.

– Nå går startskuddet for letingen (...) Ved å dele ut 40 blokker kommer man i gang på et bredt felt i regionen, og man sørger nå for at vi får utforsket et område vi tror er veldig interessant.

Sjefen i Norsk Olje og Gass mener søknadene som har kommet inn til de nye arealene viser at Norge står seg i den globale konkurransen om investeringskroner i dagens oljemarked. Han peker på at oljeselskapene har brukt tid på å vurdere arealene som ble utlyst opp mot andre områder, og at antallet søknader viser at man her åpner opp noe som anses som attraktivt for fremtiden.

– Selskapene er veldig interessert i dette arealet, sier Schjøtt-Pedersen.