EU diskriminerer ikke norsk vannkraft

EU blir beskrevet som en virkelighetsfjern aktør som ikke forstår norske forhold når de ikke automatisk regner vannkraft som bærekraftig, slik som vind- og solkraft. Kritikerne har misforstått EUs hensikt med taksonomi – som blant annet handler om investorers lommebøker.

Bevisstheten rundt EUs «grønne taksonomi», eller klassifiseringssystem, for bærekraftige aktiviteter er endelig økende i Norge. Sett med norske øyne har det, naturlig nok, blitt mest debatt rundt vannkraft.

Dessverre er mange av disse reaksjonene unyanserte og preget av manglende forståelse for hvordan taksonomien er skrudd sammen. Reaksjonene stammer fra en oppfatning av at norsk vannkraft med sine lave utslipp av klimagasser er bærekraftig, ferdig snakket. For å forstå hvorfor EU ikke bare automatisk har stemplet vannkraft som bærekraftig, må vi ta ett steg tilbake og se på hvordan EU har designet dette svært omfattende klassifiseringssystemet.

Sett denne? EU regner ikke vannkraft som «grønt»: – Kommer nok som en overraskelse

EU taksonomien for grønne aktiviteter definerer seks miljømål. De første to målene vil stå ferdig beskrevet ved slutten av året, de resterende fire ved slutten av 2021. For at en investering skal kunne defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til minst ett av målene og oppfylle visse tekniske screening-kriterier. I tillegg stilles det krav om at aktiviteten ikke må være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene, og den må overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter.

Det kanskje mest sentrale prinsippet i taksonomien er at ingen økonomisk aktivitet automatisk kan godkjennes som bærekraftig. Selv etter at man for eksempel har møtt de tekniske kriteriene for å redusere klimagassutslipp, må det dokumenteres at aktiviteten ikke gjør skade på miljøet på andre måter. Enkelt sagt er det ikke bærekraftig å bygge vindmøller hvis utbyggingen raserer viktige naturområder, og det er ikke bærekraftig å bygge vannkraftanlegg hvis man forringer vannkvaliteten og marint liv i vassdragene.

Mer: Også svenske reaksjoner rundt vannkraft-klassifiseringen

Grunnen til at taksonomien er så krevende, både når det gjelder å bidra positivt til disse miljømål, og til å begrense andre miljøskader er åpenbar. Hele poenget med dette systemet er at det skal stimulere til økte investeringer i bærekraftige aktiviteter. EU klarer ikke å nå sine miljømål over offentlige budsjetter – de må ha hjelp av privat sektor. For at privat sektor skal tørre å være med og finansiere det grønne skiftet, må det skapes tillit. Grønne investorer åpner ikke pengeboken med mindre de er sikre på at det de investerer i faktisk har en dokumentert positiv påvirkning på miljøet. Og det er nettopp denne kvalitetssikring som lenge har vært mangelvare innenfor bærekraftige investeringer. Altfor mange selskaper og fond har blitt fristet til å fremstille sine aktiviteter som mer miljøvennlige enn det de har belegg for, såkalt «grønnvasking». Det er dette fenomenet EU taksonomien skal til livs.

Det er klart at vannkraft både har en svært viktig rolle som fornybar energikilde, men også er basert på relativt store naturinngrep. Det er derfor faglig forsvarlig at EU stiller krav til hvordan vannkraftverk etableres. Det pågår nå en høringsrunde på de tekniske grensene i taksonomien, og det er fullt mulig for alle interessenter å levere innspill fram til 18. desember. I tidligere høringsrunder har EU vist seg lydhøre og har for eksempel fjernet et krav om at vannkraftverk bør være over 10MW i kapasitet. Det er positiv for mange mindre vannkraftaktører i Norge.

Mens det er svært viktig at vi diskusjoner de tekniske grensene for det som er bærekraftig, er det like viktig at diskusjonene foregår på riktige premisser. Det er en god grunn til at FN har 17 definerte bærekraftsmål og ikke to eller tre. Bærekraftig utvikling av samfunnet krever endringer på mange plan, og det krever at vi tenker holistisk. Et levedyktig samfunn i 2050 har ikke bare null utslipp, men levende økosystemer, rettferdig fordeling og likestilling. EU sin taksonomi har integrert dette perspektivet. Derfor bør ikke de norske aktørenes innspill undergrave systemet, men heller bidra til at den raffineres og forbedres.