Klimaoppgjør hos flere oljegiganter: – Et paradigmeskifte

Etter en rekke klimaforslag på årets generalforsamlinger stiller eierne nye krav til oljekjemper som Exxon, Chevron og ConocoPhillips. – Et paradigmeskifte, sier Mark van Baal i Follow This.

Det har kommet en rekke aksjonærforslag knyttet til klima og bærekraft på årets generalforsamlinger i de store oljeselskapene.

Det merket også Equinor, hvor det blant annet kom forslag om å sette konkrete kuttmål også på kortere sikt enn dagens 2050-mål. Staten som hovedaksjonær støttet imidlertid Equinor-styrets anbefaling om å forkaste alle forslagene.

Også internasjonale oljekjemper som Exxon Mobil og Chevron merker nå presset fra aksjonærer som er bekymret for at klimaomstillingen går for tregt.

Organisasjonen Follow This er blant dem som forsøker å skjerpe oljebransjens klimamål. I år kom de med forslag på generalforsamlingene hos både Equinor, BP, Shell, Chevron, Phillips 66 og ConocoPhillips.

Organisasjonen vant frem på tre av årets generalforsamlinger.

– Endelig stemmer investorer for klimaforslag i store antall, sier Mark van Baal i Follow This til E24.

Vant frem: – Et paradigmeskifte

Det var hos Chevron, Phillips 66 og ConocoPhillips at flertallet av aksjonærene i støttet Follow This’ forslag om å skjerpe klimamålene. Noen litt mer detaljerte forslag til Equinor, BP og Shell ble derimot forkastet av eierne (se faktaboks).

– Investorer innser at det å engasjere seg ikke er nok til å få de store oljeselskapene til å endre retning. De innser at det trengs handling det neste tiåret for å nå målene i Parisavtalen, sier van Baal.

– Det som er nytt er at de med makt, investorene, nå bruker den makten til å si at oljekjempene må kutte utslippene. Det er et paradigmeskifte, sier han.

– Endelig våknet

Martin Norman er leder for bærekraftig finans i norske Greenpeace, og følger med på investorenes syn på klima og natur. Han er glad for alle klimaforslagene, og at flere av dem nå også får støtte selv fra amerikanske investorer.

– Det kan virke som om amerikanerne endelig har våknet. Investorene i USA har vært veldig passive på generalforsamlingene, men nå virker det som om noe er på gang når det gjelder både klima og natur, sier Norman til E24.

– Jeg tror det er et generasjonsskifte på gang. Man kan like det eller ikke. Investorer kan selge seg ut selskaper som nekter å snu seg og er kranglete og vanskelige, men de kan også drive lobby overfor andre investorer for å skape endring i selskapet. Det ser vi nå, og det tror jeg vi vil se mer av, sier han.

– Visst dette siden 80-tallet

Også Follow This-leder Mark van Baal tror de store oljeselskapene kommer til å bli utsatt for mer av denne aktivismen. Han mener selskapene må rigge seg for å kutte utslipp allerede i dette tiåret.

– Jo lenger de venter, jo vanskeligere blir det. Vi er forbi diskusjonen om hvorvidt vi skal gjøre det som kreves for å nå Paris-målene. Selskapene klager på at Follow This vil gå for raskt frem. Men de har visst om dette siden 80-tallet og kunne startet da, i stedet for å finansiere klimafornektelse, sier han.

Investoropprør i Exxon Mobil

I amerikanske Exxon skapte hedgefondet Engine No. 1 røre på generalforsamlingen. Aktivistinvestoren foreslo at selskapet skulle utnevne fire nye styremedlemmer med kompetanse om klima og omstilling, og fikk støtte for to av dem.

– De har brukt mye ressurser på å påvirke andre investorer. Dette er litt som med Equinor i Norge, at det er et selskap man er glad i, men samtidig mener man at de gjør mye dumt. Mange investorer ønsker at Exxon skal bruke mer penger på fornybart og mindre på olje og gass, sier Norman.

De to som Engine No. 1 nå får inn i Exxon-styret er finske Kaisa Hietala, som har jobbet med å omstille Neste Oil, og tidligere Marathon- og Andeavor-sjef Gregory Goff, ifølge Reuters.

– Det er kjempefint, og helt nødvendig, sier Norman.

– Jeg tror dette er en vekker også for nordiske investorer. Ofte har de et konservativt syn på hva en generalforsamling skal brukes til. Men man må trøkke på litt hvis man skal få rask nok endring. Jeg tror vi vil se mer av at investorer slår seg sammen for å støtte radikale forslag som kan skaffe endringer kjapt nok, sier han.

– Opprørt

Det norske Oljefondet støttet ikke forslaget fra Engine No. 1 om nye styremedlemmer i Exxon. Norman mener at Oljefondet burde styrke avdelingen for aktivt eierskap, for å kunne ta mer selvstendig stilling til slike forslag.

– Jeg fikk signaler om at andre investorer var opprørt over at Oljefondet ikke støttet forslaget om nye styremedlemmer. Flere av de største institusjonelle investorene i USA støttet forslaget, som CalPERS, sier Norman.

– Oljefondet har vært flinke på eierskap over tid, og er strukturerte og har ofte en god tilnærming. Men det er en helt annen tid vi lever i, sier han.

E24 har forelagt Normans uttalelse for Oljefondet.

«Vårt utgangspunkt når vi stemmer, er å støtte styret. Vi er med på å velge et styre som har ansvaret for hele selskapets virksomhet. Som investor i flere tusen selskaper er vi avhengige av at styret utfører sine oppgaver på en effektiv måte», skriver Line Aaltvedt i Oljefondet i en epost til E24.

«Vi vil likevel stemme mot styret dersom vi anser at det ikke kan fungere effektivt, eller dersom våre rettigheter som aksjonær ikke er tilstrekkelig beskyttet. Det kan også føre til at vi vil stemme for aksjonærforslag som ikke er støttet av styret», skriver hun.

Oljefondet støttet ikke nullutslippsrapport

Aksjonærer hos Chevron og Exxon foreslo også at selskapene skulle lage en rapport om følgene for selskapet hvis verden styrer etter IEAs nullutslippsscenario i 2050.

Energibyrået sa nylig at en vellykket omstilling med enorme investeringer i sol- og vindkraft vil gjøre at verden ikke trenger nye olje- og gassfelt etter 2021.

Oljefondet støttet ikke forslagene hos Chevron og Exxon om å utarbeide slike rapporter.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor Oljefondet ikke støtter det. Jeg har ikke hørt noen gode argumenter for hvorfor man ikke skal støtte et slikt forslag. Det eneste jeg kan tenke meg er at det kom litt brått på, sier Norman.

Oljefondet opplyser at det ikke ønsker å gå detaljert inn i vurderinger knyttet til stemmegivning i enkeltselskaper.

Har vurdert oljekjempenes kuttmål

En fersk rapport fra lobbygruppen Carbon Tracker viser at bare Eni, Total og BP har satt seg absolutte kuttmål for 2030 i tillegg til å ha mål om nullutslipp i 2050.

De mener at selskapenes klimaplaner ikke er troverdige uten kortsiktige mål.

Equinor, Shell og de amerikanske selskapene henger etter, da de ikke har satt seg absolutte kuttmål for 2030, mener Carbon Tracker (se tabell nedenfor).