Tror dette kan bli et norsk metalleventyr

Kina dominerer markedet for sjeldne jordarter som brukes i alt fra elbiler til vindturbiner. Men under et boligfelt i Telemark sitter Norge på enorme forekomster, mener geologer.

MÅLRETTET BORING: De siste to årene har to selskaper, Rare Earths Norway og REE Minerals AS, boret i Fensfeltet. Målet er å sanke kunnskap rundt omfanget av de sjeldne jordartsmetallene i området. Her viser geolog for Rare Earths Norway, Gaute Magnushommen, arbeidsplassen sin.
Publisert:

E24 møter geolog Gaute Magnushommen ved Fen skole i Nome kommune i Telemark.

Den tidligere barneskolen står for tiden nedlagt. Det eneste rommene i det slitne bygget brukes til nå, er oppbevaring av steinprøver som geologer iherdig borrer ut i nærområdet.

I kommunen med drøyt 6600 innbyggere har geologer boret de siste to årene. De mener Fensfeltet, som delvis ligger under et boligfelt, er rikt på sjeldne jordartsmetaller. Dette er en ressurs verden er totalavhengige av Kina for i dag.

– Norge har potensialet til å bli en betydelig eksportør i fremtiden, mener Regiongeolog for Vestfold og Telemark, Sven Dahlgren.

METALLGULLGRUVEN: Geolog Gaute Magnushommen viser fornøyd frem Fensfeltet. Han mener en eventuell utvinning ikke vil ha konsekvenser for bebyggelsen, siden selskapet planlegger underjordsdrift.

Viktige ressurser

Fensfeltet befinner seg ved Ulefoss, et innsjønært tettsted i Nome kommune med lang historie for industri.

Det er påvist at det 4,5 kvadratkilometer store feltet holder på sjeldne jordartsmetaller. Delen av feltet som inneholder metallene er omtrent 1,4 kvadratkilometer av overflaten og minst 1000 meter ned mot dypet.

Mesteparten av moderne teknologi er avhengig av disse metallene. Blant annet brukes de i elbiler, vindmøller, smarttelefoner og våpensystemer.

– Metallene vi har funnet i Fensfeltet utvinnes rundt omkring i verden, og kan brukes til å produsere neodym-magneter, sier geolog Gaute Magnushommen.

Disse magnetene er essensielle komponenter for produksjonen av elektronikk, som blant annet brukes i smarttelefoner. Fensfeltet har også store forekomster av Thorium.

Større forekomster enn Kiruna

LANG FARTSTID: Regiongeolog i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Sven Dahlgren, har jobbet i Fensfeltet siden 2015.

Det er en knapp måned siden det svenske gruveselskapet LKAB fastslo at det var funnet et stort felt med sjeldne jordmetaller i Kiruna i Nord-Sverige.

Kunngjøringen fikk ekstra oppmerksomhet ettersom EU-ledelsen, med EU-president Ursula Von der Leyen i spissen, allerede var samlet i området i forbindelse med at svenskene overtok formannskapet i EU.

– Det er Europas største kjente forekomst, slo konsernsjef i LKAB Jan Moström fast overfor nyhetsbyrået TT.

Regiongeolog i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Sven Dahlgren, mener Fensfeltet er langt større – trolig så mye som 30 til 50 ganger.

– Hvor mange tonn metaller antas det å være i feltet?

– Anslagsvis er det mellom 30 og 50 millioner tonn sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet, sier Dahlgren.

Han poengterer at det gjenstår en del kjerneboringer igjen for å finne det totale volumet. Regiongeologen mener Norge har potensialet til å bli en betydelig global eksportør for industrien i flere tiår.

– Men en eventuell drift av Fensfeltet ligger nok en del år fram i tid, mener Dahlgren.

Geolog for Rare Earths Norway, Gaute Magnushommen, forteller at de ønsker å starte utvinningen så tidlig som mulig. Derimot gjenstår en del arbeid med mineralkartlegging- og prosessering.

– En slik utvinning må gjøres ordentlig, og man må utføre omfattende konsekvensutredninger først, sier han.

HÅPER PÅ UTVINNING: Magnushommen satser på at sjeldne jordartsmetaller blir Norges nye industrieventyr. – Da får jeg jo fortsette å jobbe med det jeg trives med her, sier han.

Avhengige av Kina og Russland

I dag har industrien har gjort seg totalavhengige av kineserne, og nesten 90 prosent av de sjeldne jordartsmineralene i verden blir prosessert av dem.

Regiongeolog Sven Dahlgren poengterer at Kina sitt felt er gigantisk.

– De har utvunnet en god stund, og det kommer de til å gjøre lenge. Vi har ikke helt forstått forekomsten til Kina enda, og vi får ikke lov av dem til å dra dit for å kikke på det heller, sier han.

Russland, Australia, USA og Canada er andre land som også prosesserer de verdifulle mineralene. Internasjonalt omtales sjeldne jordarter som Rare Earth Elements.

KINA PÅ TOPP: Generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, poengterte Kinas rolle på verdensmarkedet på Civitafrokost ved Universitetet i Oslo i desember.

Generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, har belyst viktigheten av de sjeldne jordartsmineralene.

– Økt bevissthet for hvem man handler med i fremtiden er viktig, da det ikke er mulig å skille sikkerhet og økonomi, nevnte Stoltenberg ved Universitetet i Oslo i desember 2022.

Europakommisjonens president, Ursula Von der Leyen, er også aktiv pådriver for sjeldne jordartsmineraler. Hun mener de snart blir viktigere enn olje og gass, skriver CNBC.

For tiden jobber EU på høygir for å få vedtatt European Critical Raw Materials Act, skriver Reuters.

Her kartlegger de hvilke mineraler og sjeldne jordarter Europa er mest avhengige av. I tillegg ønsker de å finne ut av hvordan vi kan gjenvinne, utvinne og prosessere mer selv.

Målet er å bryte avhengigheten til Kina.

Norge som fremtidig global aktør

Næringsminister Jan Christian Vestre og regjeringen legger frem en ny mineralstrategi denne våren.

– Vi har høye ambisjoner for mineralnæringen i Norge, og jobber nå med en ny mineralstrategi som skal ta norsk mineralnæring i en mer fremtidsrettet retning. Vår ambisjon er å være best i klassen og vi vil derfor gå bredt til verks for å sørge for dette, uttalte Vestre i en pressemelding i desember.

PÅ OPPLØPSSIDEN: Planlegging rundt den nye mineralloven, som var på offentlig høring 30. november, pågår parallelt med arbeidet om mineralstrategien. I desember røpte næringsminister Jan Christian Vestre fem tiltak som skal fremskynde prosessen for å få i gang mineralaktivitet og økt kartlegging i Norge.

Høyre hadde nylig en omfattende høringsprosess i arbeidet med en ny mineralstrategi.

Stortingsrepresentanter for Høyre, Olve Grotle, Bård Ludvig Thorheim og Mathilde Tybring-Gjedde, engasjerer seg spesielt for å få et helhetlig bilde av mineralpolitikken.

– For oss har det vært viktig å lytte til samtlige aktører på feltet. Derfor inviterte vi også aktører som kan være skeptiske til en norsk mineralsatsing grunnet miljøhensyn, sier Thorheim.

VIL LYTTE: Stortingsrepresentanter fra Høyre til stede på høringen om en fremtidig mineralstrategi: (f.v.) Olve Grotle, Bård Ludvig Thorheim og Mathilde Tybring-Gjedde.

Spørsmålet hva man skal gjøre med avfallsmaterialet i utvinningen er fremdeles uvisst.

– Ingenting vi tar ut av bakken, bør gå til spille. Dette er viktig miljøpolitikk, og det er viktig for vår forsyningssikkerhet.

Høyre-politikerne belyser også viktigheten av å bidra i Europa.

– Her sitter Norge på enorme muligheter til å bidra i Europa, som er viktig for å bryte avhengigheten til Kina på markedet, sier Thorheim.

Publisert: