Villig til å gå i fengsel for oljekampen

Olje- og gassbransjens prosjektbølge møtes av en protestbølge. Noen aktivister er villige til å risikere fengsel for å stanse oljeletingen.

Mens vinen legges til kjøling på Equinors høstkonferanse på Det Norske Teatret i Oslo, legges klimademonstranter i bakken av politiet utenfor.

Blant demonstrantene er Harald Veland. Skuespiller, vestlending og medlem av Extinction Rebellion.

– Det er et utløp for frustrasjon og for sinne, sier han til E24.

To uker etter aksjonen ved høstkonferansen møter E24 ham utenfor Oslo tingrett. Det er satt av tre dager til saken, hvor han er tiltalt på 22 punkter. Ifølge aktor skal aktivisten ha blokkert trafikk, skapt støy og motsatt seg politiets ordre.

Veland vedkjenner seg å ha deltatt på samtlige aksjoner i tiltalen, men nekter straffskyld.

Han mener han handlet i nødverge.

– Har det vært en rød aksjon har jeg vært der og blitt arrestert. Men jeg har bare ytret meg, ikke gjort sabotasje, sier han.

Advokaten hans har sagt det er fare for at aktor ber om ubetinget fengsel, altså at han må sone. Den beskjeden var litt tung å svelge, innrømmer han. Likevel er han ikke i tvil om at aksjonismen er verdt det.

– Jeg er en god aktivist både på utsiden og på vei inn i fengsel. Uansett straff er en seier: Skulle jeg få en veldig snill så er det kjempebra. Får jeg en veldig hard dom vil det belyse en illegitimitet blant styresmakter, sier han.

Jobber på innsiden

Harald Veland får siste advarsel av politiet: Enten demonstrerer han på riktig side av sperringen – et godt stykke unna inngangen til Equinors høstkonferanse – ellers blir han arrestert.

– Jeg hadde lyst at alle som gikk inn skulle se banneret mitt, sier Veland, som krysset grensen en tredje gang.

Og mens klimaaksjonisten blir kjørt til stasjonen, jobber andre miljøvernere på innsiden av Equinors høstkonferanse. Zero-leder Sigrun Aasland tror begge deler trengs.

– Folk jobber på ulike måter, sier Aasland til E24.

Hun mener at aksjonister først bør prøve andre midler, og ikke gå rett på aksjoner som å kaste suppe eller ketchup på kunst.

Den siste tiden har klimaaksjonistgruppen Stopp oljeletinga, en mer ekstrem utbryter fra Extinction Rebellion, stanset skirenn, dynket Monolitten og Vigelandsparken med vannmaling og forsøkt å lime seg fast til Munchs «Skrik».

– Sivil ulydighet har lenge hatt en plass i miljøkampen, men det har mer for seg når man først har prøvd ut de demokratiske kanalene, lest seg ordentlig opp og gitt sine innspill i høringer. Det å ikke gidde det, men gå rett på maling og suppe, det tror jeg ikke er særlig fruktbart, sier Aasland.

– Er det vanskelig å være mot ny oljeleting i Norge?

– Det er ikke vanskelig å ha noen mening om det. Men det er vanskelig å få politisk gjennomslag, sier hun.

– Et stort feilgrep

Norske oljemotstandere hatt flere nyheter å glede seg over den siste tiden:

• Equinor og partnerne utsatte Wisting-prosjektet i Barentshavet til frem mot 2026
• SV og regjeringen utsatte 26. konsesjonsrunde for olje og gass ut denne stortingsperioden, som varer til 2025

Men inntil videre er det full fart på sokkelen. Fredag 16. desember varslet oljeselskapet Aker BP investeringer på 200 milliarder på sokkelen. Timingen er ikke tilfeldig. Nyttår er fristen for de gunstige midlertidige skattereglene Stortinget vedtok i 2020.

– Det er jo veldig synd, da. Det utsetter jo det grønne skiftet, og vil binde opp mye arbeidskraft og kapital som kunne vært brukt andre steder, sier Zero-leder Sigrun Aasland.

– Jeg er enig med alle dem som sier at krisepakken vil stå igjen som et stort feilgrep, sier hun.

– Skal kunne ha skarpe stemmer

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holder det avsluttende innlegget på Equinors høstkonferanse, hvor budskapet er klart. Norge må lete etter mer olje.

Han lar ikke aksjonistene endre oljepolitikken, og vil fortsette med olje og gass, kombinert med hydrogen, havvind og CO₂-rensing.

– Olje- og gassindustrien vår og leverandørene har en stor rolle i det grønne skiftet, sier Aasland til E24.

– Man skal kunne ha skarpe stemmer mot det vi holder på med, sier han.

Han understreker at aksjonistene må holde seg innenfor loven.

– Vi ser at en del av aktivitetene de iverksetter for å få frem budskapet sitt kanskje ødelegger for budskapet, sier han, og peker på skirenn som blir forstyrret.

Sperret døren på oljefest

Tidligere i år, da Equinor holdt sin tradisjonelle oljefest under ONS-messen i Stavanger i august, var Greenpeace Norge-leder Frode Pleym med å stenge ute de festkledde gjestene, inkludert både oljetopper, statsråder, lobbyister og stortingsrepresentanter.

– Det tilspisser seg fordi det skjer altfor lite, altfor sakte. Det skaper stor frustrasjon, sier Pleym til E24.

Han mener ONS-messen, som han kaller en god, gammel oljefest, ikke hører hjemme i 2022.

– Selvtilliten i næringen er stor, og lønnsomheten er enorm, sier Pleym.

Han mener at Equinor har endret retorikk etter skolestreiker og økende aktivisme.

– Det har blitt en oppsving i aktivismen og aksjoner etter at skolestreikene begynte for noen år siden, med grupper som Extinction Rebellion, Stopp Oljeletinga og oss i Greenpeace, sier han.

– Det har vært en anerkjennelse av at det er behov for å jobbe både innenfor og utenfor.

– Mer oppoverbakke

Greenpeace-lederen mener at miljøaktivismen bare vil øke, og at den vil innta mange former og uttrykk.

– Man forstår at produksjonen vil pågå i mange år, så fokuset er særlig rettet mot oljeletingen. Vi har ikke råd til felt som startes opp om ti år og produserer til 2060, lenge etter vi skal ha netto nullutslipp, sier Pleym.

Det å være oljemotstander i Norge er ifølge Pleym å jobbe i oppoverbakke. Han mener Europas energikrise og økt etterspørsel etter norsk gass har gjort det verre.

– Det er også oppoverbakke på grunn av oljebransjens økte selvtillit, som boostes ytterligere av de store partiene på Stortinget, sier han.

Venter på straffen

I rettssal 250 i Oslo tingrett sitter en skoleklasse og følger på Harald Velands sak, som går mot slutten. Mesteparten av tiden er brukt til bevisførsel, med en rekke bilder og videoer fra de til sammen 22 aksjonene Veland har deltatt og blitt arrestert på.

Før aktor skal legge ned sin påstand om straff, skal Veland få holde sin avsluttende forsvarstale. Det er ikke tvil om at han brenner for saken han risikerer fengsel for.

Veland bruker 55 minutter på å forklare sitt syn på klimakrisen, og fire minutter på å forsvare sin aktivisme.

– Det er helt klart at vår regjering, i takt med andre stater i verden, ikke gjorde nok for å trygge liv og helse. Våre politikere snakker om å ivareta velferden, trass de enorme katastrofene den fører til.

– Vi varslere må på en eller annen måte få frem vårt budskap, og historien viser at det er sivil ulydighet som er effektivt. Det har ført til samfunnsendringer, sier Veland.

Han ber domstolen om å ikke straffe ikkevoldelige aktivister som ham selv for hardt. Han mener nemlig at ekstremister står i neste rekke.

– De venter på sin relevans, sier han.

Aktor ber om 38 dagers betinget fengsel for klimaaktivisten. Det er Veland godt fornøyd med.

– Veldig bra utfall, skriver han i en tekstmelding til E24 etter at rettsdagen er over.

Harald Veland venter at dommen vil falle i løpet av romjulen.