Oljeskattforslaget: – En erkjennelse av at skattereformen var riv, ruskende gæren

Sjeføkonom mener de foreslåtte endringene i petroleumsskatten vil gjøre det litt mindre attraktivt å investere på norsk sokkel.

– Dette er en erkjennelse av at skattereformen som kom i fjor var riv, ruskende gæren, og det innebar en for stor risikooverføring fra oljeselskapene til staten, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets til E24.

Uttalelsen kommer etter at regjeringen tirsdag kveld foreslo å gjøre endringer i oljeskatten. Forslaget innebærer blant annet å innføre en kontantstrømskatt og avvikle leterefusjonsordningen.

– Kan dette få samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av lavere investeringer på norsk sokkel?

– I så fall er det fordi det ikke er lønnsomt nok i utgangspunktet. Derfor er dette riktig og derfor er det bra det norske samfunnet.

– Hvor dramatisk er dette for oljebransjen?

– Det er litt mindre attraktivt (å investere på norsk sokkel, journ.anm.), men det er et skattesystem som logisk kan forsvares.

– Det systemet som var nå, ga for store skattefordeler til oljeselskapene. Det er en skatteskjerping, men det de vedtok i fjor hang ikke sammen, sier Andreassen.

NHH-professor: – Veldig positivt

NHH-professor Thore Johnsen mener dagens omlegging er godt nytt for Norge.

– Dette er noe jeg umiddelbart synes er veldig positivt, sier Johnsen, som viser til en utredning gjennomført av to masterstudenter under hans veiledning nylig.

Øivind Geheb Schothorst og Aksel Skaar fant at verdien av å fremskynde investeringer i nye felt er svært stor, også for staten.

– Spørsmålet er om vi taper på det at samfunnsøkonomiske ulønnsomme felt blir utviklet. Det analysen veldig klart viser er at så ikke er tilfelle. Hovedkonklusjonen i rapporten er at systemet i den midlertidige oljeskattepakken, er et langt mer nøytralt og bedre system enn det eksisterende gamle skattesystemet, sier Johnsen.

Proveny-effekten for staten vil nok være nøytral, påpeker finansprofessoren.

– Det er ikke sånn at skattebelastningen skal økes, og det betyr at for bransjen vil det totalt sett ikke betales mer eller mindre i skatt. Men tidsformen i betalingene vil endres, og da får vi det som enkelte ikke riktig forstår, nemlig at det er negative skatter i begynnelsen, for der er investeringene, mens det blir vesentlig positive skatter etter hvert, for da kommer inntektene.

– Det er det vi ønsker over tid. Det er felles for alle nye felt, de betaler ikke skatt før en vesentlig lengre periode enn i det gamle systemet.

Likevel påpeker Johnsen at staten påtar seg en viss risiko med tanke på utviklingen i oljeprisen.

– Det kan være at dette vil ende opp, den som lever får se, med at det nye systemet vil kunne være uheldig for Norge. Det er hvis oljeprisen faller mer enn vi forventer.

– Men hvis oljeprisen utvikler seg bedre enn forventet, vil Norge kunne vinne på dette. Det er det veddemålet Norge nå tar.

Sanner: Selskapene vil få forbedret likviditet

Selv om regjeringen vil gjøre en større endring i oljeskatten vil det fremdeles være 78 prosent skatt som tidligere. Finansministeren forklarer at forslaget først og fremst gjør at selskapene i stedet for å skrive av investeringene over seks år i særskatten, skriver av alt det første året. Det betyr at selskapene får forbedret likviditet, sier Sanner.

– Er denne endringen en erkjennelse av at fjorårets krisepakke ble for gunstig, eller har det ikke noe med det å gjøre?

– Den krisepakken ble jo gjennomført fordi oljeprisen falt kraftig, og fordi selskapene da vurderte å legge bort planlagte investeringer. Både regjering og Stortinget fryktet en kraftig økning i arbeidsledigheten, sier Sanner.

– Ble den likevel for gunstig?

– Selskapene har levert godt på det forslaget som Stortinget vedtok. Forslaget som Stortinget vedtok var noe romsligere enn det regjeringen la frem i første omgang. Men det er et godt tidspunkt, for nå vil denne midlertidige ordningen gradvis fases ut, og da måtte vi ta stilling til om vi skulle gå tilbake eller om vi skal legge om skattesystemet, og vi har valgt det siste, sier Sanner.

Under pressekonferansen fortalte finansministeren at forslaget beregnes å gi om lag syv milliarder kroner i økte skatteinntekter for investeringer som gjennomføres i 2022.

– Stopper diskusjonen

Økonomiprofessor Atle Guttormsen ved NMBU forteller at endringen er prinsipiell.

– Spørsmålet er hvorfor de ikke har gjort det før. Og så er det jo interessant hvem som egentlig har vært pådriver for dette, sier Guttormsen, og fortsetter.

– Oljeskattesystemet har vært komplisert. Nå blir det lettere.

Han forteller at «en del akademikere» lenge har ment at endringen som nå foreslås er fornuftig. Nå mener Guttormsen at debatten som har pågått en stund legges død.

– Det fjerner avkastningsdiskusjonen som har vært mellom Finansdepartementet og en del fagøkonomer mot de som har sagt at næringen vet best selv. Dette blir ikke lenger noen diskusjon, sier Guttormsen.

– Det fjerner det som har vært diskusjonen rundt hvorvidt den gamle skattemodellen har vært nøytral eller ikke.

– Overraskende

– Dette var overraskende, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i vestlandsbanken SR-Bank til E24, kort tid etter at regjeringen annonserte endringene.

Han peker på at det har vært en del skatteendringer for oljeselskapene de siste året, i en bransje som i årevis har understreket hvor viktig stabile rammevilkår er for blant annet investeringsbeslutningene som tas på norsk sokkel.

– For oljebransjen er det viktig med stabile rammevilkår også fremover. Vi snakker om enorme investeringer. Det man må unngå, er en usikkerhet rundt regelverket, sier han.

Han tror imidlertid ikke at dagens nyhet som lyn fra klar himmel på oljeselskapene.

– Det har vært en debatt om hvilke rolle denne næringen skal spille i Norge om hvordan vi går over til andre energiformer. De har nok tenkt gjennom hva som kan komme av endringer, sier han.

Bransjen: Må gå nøye gjennom forslaget

Administrerende direktør Anniken Haugli i Norsk olje og gass mener regjeringens forslag er omfattende.

– Vi skal nå gå nøye gjennom endringene som foreslås og vil komme med våre innspill i forbindelse med den kommende høringen, sier Haugli.

Hun konstaterer også at regjeringen understreker at de midlertidige endringene som ble vedtatt i fjor ligger fast.

– Etter de midlertidige endringene opphører har næringen hatt som utgangspunkt at vi skal tilbake til det ordinære skattesystemet, sier oljetoppen.

Pressetalsmann Ole Johan Faret i Aker BP skriver i en tekstmelding til E24 at de også de nå skal vurdere forslaget.

– Vi må bruke tid på å sette oss inn i forslaget, og får komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, skriver Faret.