Equinor mener verdens nordligste oljefelt ikke bryter med klimamål

Miljødirektoratet mener konsekvensutredningen av Wisting-feltet nord i Barentshavet er mangelfull, og skal ha et møte med Equinor neste uke. Equinor mener selskapet har fulgt vanlig praksis.

Spørsmålet om utbygging av det såkalte Wisting-feltet nord i Barentshavet er en het potet i norsk olje- og klimapolitikk.

Equinor vil utvinne opp mot 500 millioner fat olje fra 2028 og i de kommende 30 årene. Ifølge Miljødirektoratet har ikke oljeselskapet tatt høyde for klimamål og klimakrise i sin konsekvensutredning.

– Hvis feltet bygges ut, vil det være den nordligste utbyggingen på norsk sokkel, noe som gir særlige utfordringer for klima- og miljørisiko, beredskap og lignende, sier klima og miljøminister Espen Barth Eide til E24.

Han påpeker at Equinor bør utføre tilleggsutredninger før saken kan føres videre til Olje- og energidepartementets bord. Det er sistnevnte som til slutt bestemmer om feltet skal bygges ut eller ikke.

Har dialog med flere

Pressetalsperson Gisle Ledel Johannesen i Equinor sier at selskapet har beregnet ekstra tid på å hente inn flere innspill fra ulike aktører.

– I vår behandling av høringsuttalelsene vil vi ha dialog med flere, og det inkluderer Miljødirektoratet og Norsk polarinstitutt, sier Johannessen til E24.

– Hva tenker dere om at Klima- og miljødepartementet ber om tilleggsutredninger?

– Wisting er en omfattende utbygging og den finner sted i nord. Derfor er det viktig for oss med en god, grundig og åpen høringsprosess hvor alle får anledning til å komme med innspill, sier Johannessen.

Møter Miljødirektoratet neste uke

– Equinor har bedt om et møte med oss og dette avholdes neste uke, sier seksjonsleder Ann Mari Vik Green i Miljødirektoratet.

Direktoratet mener Equinor i liten grad har beskrevet utfordringene med å drive petroleumsaktivitet så langt nord og at føre-var-prinsippet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i Equinors vurderinger.

Dette inkluderer blant annet miljørisiko, beredskap mot akutt forurensning, bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), avbøtende tiltak og teknologiutviklingsbehov.

– En tilleggsutredning bør kunne svare ut det vi har påpekt er mangelfullt utredet eller beskrevet, sier Green.

I høringsuttalelsen henviser Miljødirektoratet blant annet til IEA-rapporten som sier at bruken av fossile brensler må falle drastisk før 2050, og at det ikke kan utvikles nye olje og gassfelt utover de som allerede har blitt godkjent.

Wisting er et oljefelt med en antatt levetid forbi 2050.

Sverger fortsatt til netto null

På spørsmål om det er mangler ved den utredningen som Equinor har gjort, svarer Johannessen at selskapet har fulgt vanlig praksis.

– Utredningen er utført i henhold til det godkjente programmet. Og det er Olje- og energidepartementet som tar stilling til om utredningsplikten er ivaretatt ved innlevering av plan for utbygging og drift, sier han.

– Dere har jo ganske ambisiøse klimamål – vil ikke Wisting-feltet, dersom det blir utbygget, utfordre dette?

– Nei. I en større sammenheng står vi i en energiomstilling og verden må ha mer fornybar energiproduksjon. Men mens verden bygger opp tilstrekkelig med fornybar energi, så vil det være behov for olje og gass.

Videre sier Johannessen at Wisting blir et felt med lave klimagassutslipp, ettersom planen er å bruke kraft fra land, det vil si vannkraft og vindkraft.

– Hva med Scope 3 – altså utslippene som forbrennes i utlandet?

– Olje- og energidepartementet skal gjøre en beregning av nettoutslipp som også omfatter forbrenningsutslipp for utbyggingsplaner fremover, inkludert Wisting. For Equinor er ambisjonen er å være netto null innen 2050, og det er igjen satt sammen av ulike ambisjoner, sier Johannessen.

Må «stressteste» feltet

Klima- og miljøminister Barth Eide sier til E24 at det er viktig å sikre at konsekvensutredningen blir så gode som mulig, og at det da er god faglig dialog mellom Miljødirektoratet og Equinor.

– Hva er de eventuelle klima- og miljøkonsekvensene av å bygge ut et slikt felt?

– Det er nettopp det en konsekvensutredning skal gi oversikt over, og det er denne vurderingen som må gjøres grundigere, sier han.

– Hvordan jobber dere med Olje- og energidepartementet for å se på klimarisiko ved slike felt?

– Regjeringen vil redusere den samfunnsøkonomiske risikoen og finansielle klimarisikoen som investeringer i olje og gassvirksomhet medfører, sier Barth Eide.

Han påpeker at oljeselskaper skal bruke en «stresstest» for å måle lønnsomhet en av et felt opp mot scenarioer hvor et 1,5 graders mål nås.