Tar grep for å sikre mer solkraft i borettslag: – Et veldig løft

Regjeringen kommer med et lenge etterlyst grep som gjør at borettslag slipper elavgift og nettleie på egenprodusert solstrøm. – Et veldig løft, sier finansministeren.

På taket av Funkisgården står to statsråder og myser i solen.

– Det å få en investering på et bygg som dette, det vil være helt glimrende, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Borettslaget på Torshov i Oslo har planer om å installere solcelleanlegg som kan levere rundt 200.000 kilowattimer strøm i året, men har noen utfordringer: hvis borettslaget skulle produsere sin egen strøm, så vil beboerne måtte betale full elavgift og nettleie.

Årsaken er at strømmen må innom nettselskapet Elvias strømnett i noen meter før det når leilighetene.

Nå legger regjeringen frem et fritak som gjør at borettslag skal få dele egen fornybar strøm mellom bygg og leiligheter uten at beboerne må betale elavgift og nettleie, selv om strømmen er innom elnettet. Dette gjelder også for næringsbygg.

– Det er et veldig løft, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Etterlyst i mange år

Tirsdag sender Skattedirektoratet og NVE-myndigheten RME ut forslag til endringer ut på høring, med frist 30. september. Endringene skal gjøre solceller på taket mer gunstig for borettslag og næringsbygg.

Grepet har vært etterlyst av Stortinget siden 2016, og skulle egentlig ha kommet i april.

– Det skal bli enklere for borettslag å utnytte takflatene sine til solenergi, eller til lokal energiproduksjon, sier Aasland.

– Det er viktig. Det siste året har minnet oss om at det å få inn mer energi, ikke minst lokalprodusert energi, er vesentlig. Da får vi mer fleksibilitet i systemet, sier han.

– Slipper nettleie, elavgift og moms

Vedum er fornøyd med grepet, og håper det vil utløse mer utbygging av solcelleanlegg på takene i norske borettslag og på næringsbygg.

– Når du er plusskunde så slipper du nettleie, elavgift og moms, sier Vedum.

Elavgiften er på 15 øre kilowattimen, nettleien hos nettselskapet Elvia er på 25 øre, og merverdiavgiften (populært kalt moms) er på 25 prosent.

– For næringslivet betyr ikke det så mye, men for privatpersoner betyr det med moms mye, sier Vedum.

– Nå kan man bruke det offentlige nettet i det systemet, og du slipper den risikoen du har hatt tidligere, legger han til.

– Veldig attraktivt

Styreleder John Ravlo i Funkisgården borettslag mener forslaget fra regjeringen kan bidra til at solkraftanlegg i borettslag kan betales ned mye raskere enn med dagens regler.

– Da vil vi kunne bygge ut uten å bygge vårt eget nett internt i borettslaget, vi kan bruke det nettet som allerede er her, og likevel få fritak for elavgift, sier Ravlo til E24.

– Den løsningen som er valgt med en lokalbillett for nettleie, hvor du ikke betaler noe nettleie heller, så lenge du holder deg innenfor samme eiendom, det vil jo gjøre dette veldig attraktivt for oss, sier Ravlo til E24.

– Betyr det at det er mer sannsynlig at dere nå vil investere?

– Rent økonomisk er det nå ingen grunn til å ikke gjøre det, sier Ravlo til E24.

– Ikke gjort i tilstrekkelig grad

– Venter du en boom på solceller i borettslag?

– Jeg håper det er mange som vil finne det interessant å investere i solcelleanlegg, så vi kan få opp energiproduksjonen, sier Aasland.

– Det å utnytte den solenergien som er, det har vi ikke gjort i tilstrekkelig grad. Nå legger vi et grunnlag for at det kan skje, sier han.

Aasland sier at det er to viktige avgrensninger i forslaget som nå sendes på høring, der han ønsker innspill:

• det settes en øvre grense på 500.000 watt (500 kilowatt) for anlegg som omfattes av reglene, en grense som tidligere har vært på 100.000 watt
• retten til å dele strøm med nabobygninger skal også begrenses; regjeringen foreslår i utgangspunktet at dette skal gjelde bygninger innenfor samme gårds- og bruksnummer

Ifølge Aasland bør det være en grense for hvor mye strøm man kan produsere, og hvilke bygninger man kan dele strømmen sin med uten å betale nettleie og avgifter.

– Det er viktig at vi finner en fornuftig definisjon på dette i fortsettelsen, så vi ikke hindrer borettslag i å bygge ut solenergi. Men det må gjøres på en fornuftig måte, så man ikke for eksempel får et stort borettslag som har store takflater, som kan komme seg inn under ordningen og samtidig bli fritatt for en rekke forhold som andre må betale for, sier Aasland.

Derfor settes det et tak

– Hvorfor setter dere en øvre grense på 500 kilowatt for anlegg som slipper nettleie og elavgift?

– Det er ganske profesjonell produksjon når det blir så stort, sier Vedum.

– Hva er det som blir rettferdig? Det vi gjør nå er å utvide plusskundeordningen, hvor du på eget tak og i egen bolig kan utnytte solenergien og bruke den selv uten å betale elavgift, merverdiavgift og nettleie, sier Aasland.

– Så ønsker vi å utvide den og få opp solenergiproduksjonen. Men det bør være noen grenser her. I dette borettslaget ligger de under den grensen, sier Aasland.

– Er alle problemene løst nå for solkraft på tak i borettslag og på næringsbygg?

– Jeg antar at den høringsrunden vi nå får vil ta opp de avgrensningene som nå ligger, og diskuterer dem, sier Aasland.

– Alt det som har vært fremme til nå, er i hvert fall svart på, sier Vedum.

NBBL-sjefen: – Endelig

Norske Boligbyggelag (NBBL) har lenge ønsket å fjerne elavgiften og nettleien på solcellestrøm fra borettslag, slik at det blir mer lønnsomt å bygge ut solanlegg.

– Min reaksjon er: Endelig, sier NBBL-sjef Bård Folke Fredriksen til E24.

– Det har vært en lang kamp å få vist at det er meningsløst å ha skatter og avgifter på strømproduksjon fra borettsslag og sameier, men ikke privatboliger. Jeg er veldig glad for at dette nå likebehandles, og tror det kan bli et klart løft for å få brukt takarealene til noe positivt, sier han.

– Vil det utløse en boom, tror du?

– Dette kan bli et ganske betydelig bidrag til større etterspørsel etter solceller fra borettslag. Når borettslag og sameier skal oppgradere energieffektiviteten, så kan de legge solceller i samme slengen. Den kombinasjonen blir mer lønnsom fordi man slipper nettleie og elavgift, sier Fredriksen.

– Da har regjeringen bidratt

Funkisgården borettslag har om lag 3.000 kvadratmeter tak, og mener at rundt en tredjedel av dette er egnet til solceller. Borettslaget legger opp til et anlegg med kapasitet på 200 kilowatt. Gitt 1.000 timer årlig fullproduksjon gir det 200.000 kilowattimer strøm.

Styrelederen har ventet lenge på en avklaring, og er fornøyd med at forskriftsendringen nå blir lagt ut på høring.

– Vi har holdt på med dette i fem år, sier Ravlo.

Han oppfatter det slik at regjeringens grep løser borettslagets utfordringer med at beboerne må betale nettleie og elavgift på sin egen strøm fordi den går via nettselskapet Elvias nett i noen meter.

– Det høres ut som forslaget tar hånd om begge de to store utfordringene. Så da har regjeringen bidratt med det de skal. Nå må nettselskapene og kraftleverandørene gjøre sin del av jobben i neste omgang, sier Ravlo.

Borettslaget på Torshov anslår at det kan produsere egen solstrøm for om lag 0,75 kroner kilowattimen. Det er betydelig under dagens prisnivå.

Snittprisen på strøm i Osloområdet så langt i år er ifølge tall fra strømbørsen Nord Pool på over 1,50 kroner kilowattimen, eller rundt 2,40 kroner med avgifter og nettleie.