DNB har nektet kunder som forurenser å få lån: – Lavere utslipp gir lavere rente

DNB gir lavere rente til selskaper som satser på klima – og har nektet å finansiere selskaper som ikke tar klimahensyn. – Lavere utslipp gir lavere rente, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

Mandag tok en norsk gigant et nytt grønt steg da Equinor og oljeindustrien sa de har som ambisjon om å få utslippene ved produksjonen på norsk sokkel ned mot null i 2050.

I dag går en annen statlig gigant, DNB, ut varsler at «grønne kunder» vil få lavere rente.

– I 2020 vil grønne lån gå fra å være for spesielt interesserte til å bli den nye normalen, og vi inkluderer nå klimarisiko i våre kredittprosesser, sier Braathen.

– Hva betyr det i praksis?

– Bedrifter som vil ha lån i fremtiden, må belage seg på at banken spør om klimautslippene deres, tiltak for å redusere klimarisiko og at dette vil påvirke renten de må betale for lån i banken. Vi har kommet godt i gang, sier hun og viser til flere eksempler.

– Vi ga et selskapslån til Norsk Hydro i desember 2019, der renten er knyttet til Hydros klimautslipp. Lavere utslipp gir lavere rente. Vi har gitt en kreditt på to milliarder kroner til det finske industrikonsernet Metsä Board, der renten er knyttet til bedriftens mål om å kutte vann- og energiforbruk. Lavere forbruk gir lavere rente.

– Låneavslag på grunn av klima

Hun sier at DNB nylig deltok i et syndikat med lån til OBOS der prisingen er knyttet til andel sertifiserte boligprosjekter i OBOS Nye Hjem og OBOS Fornebu, samt energiforbedring i næringseiendomsporteføljen i OBOS Eiendom.

– Dersom ingen av kriteriene oppnås går prisen opp. Dersom begge kriteriene oppnås går prisen ned, sier hun.

– Har du eksempler på bedrifter som har fått avslag fordi de ikke prioriterer klimaet?

– Ja, det har vi. Vi har nylig nektet et stort norsk børsnotert selskap refinansiering, fordi de ikke var villige til å inkludere bærekraft med potensielle sanksjoner fra bankene knyttet til dette i låneavtalen. Kun én av de nordiske bankene valgte å delta i refinansieringen, noe som ikke ville skjedd tidligere. Vi har også sagt nei til å låne ut til en kunde som produserer plastprodukter basert på engangsplast.

Hun sier det blir feil å navngi disse kundene.

– Grønne boliglån

Braathen sier den grønne virkeligheten har truffet dem som en bølge – og at personkundene har bidratt.

– Ja, nordmenn vil plassere pengene sine i bærekraftige fond. Det har bidratt til at bærekraft på rekordtid har blitt et sentralt tema i alle møtene vi nå har med investorer og kunder. Våre kunder etterspør stadig mer rådgivning og finansiering som er bærekraftig:

– I fjor tilrettela vi for obligasjoner for rundt 40 milliarder kroner i bærekraftige obligasjoner for kundene våre. For fem år siden var summen 1,2 milliarder kroner, sier hun.

– Risikerer dere ikke å redusere inntektsmulighetene – tape kunder – når dere stiller grønne krav?

– Vi opplever at kundene tar dette skiftet inn over seg. Vi opererer ikke med absolutter, men søker løsninger hvor kundene er positive til å bli mer klimabærekraftige.

– Folk med elbiler får i markedet nå lavere rente på billånet enn de med dieselbil. Hvordan vil personkundene ellers merke det grønne låneskiftet?

– Eksempelvis grønne boliglån, hvor renten påvirkes av hvor klimavennlige husløsningene er.

Vi sitter på hennes kontor i DNBs hovedkvarter i Bjørvika i Oslo. Hun skal fortelle om det grønne pengeskifte på NHOs årskonferanse onsdag og NHO-sjef Ole Erik Almlid stikker innom for å få forhåndsinformasjon.

– I tiåret vi har lagt bak oss tok vi inn over oss klimautfordringene. Det neste tiåret er det tid for løsninger. Jeg vil spesielt trekke frem de maritime næringene, som over tid har bestemt seg for å nøytralisere utslippene sine, sier Braathen.

– Det du sier er veldig spennende. Mange av våre bedrifter er i gang, men jeg tror mange har godt av å høre dette, fordi de må tilpasse seg en virkelighet som har forandret seg på utrolig kort tid. Vi har sett det måned for måned gjennom 2019, og det er bare begynnelsen, sier han.

Han sier de at de store selskapene har kommet lenger enn de mindre.

– De trenger å bli utfordret, sier han.

NHO-sjefen sier det er ett område hvor politikerne virkelig kan bidra:

– De må bruke den offentlige innkjøpsmakten sin til å tvinge frem klimavennlige løsninger. De kjøper for 500 milliarder kroner og kan gå foran.

Kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen hos konkurrenten Nordea sier de opplever samme trenden.

– Vi ser samme eksplosive vekst i etterspørsel etter bærekraftige obligasjoner og fond.

– Stiller dere klimakrav til selskapene, som påvirker renten dere tilbyr?

– Ja, vi vurderer risiko, hvor bærekraft er et av elementene.