Statkraft og Ørsted ber EU skjerpe 2030-klimamål

Statkraft, Ørsted og andre energikjemper krever at EU tar grep for å sikre utbygging av fornybar energi, kutter CO2-utslippene med 55 prosent innen 2030 og blir klimanøytralt innen 2050.

Det kommer frem i et åpent brev fra selskapene Statkraft, Ørsted, Enel, Iberdrola, SSE, EDP og Verbund til de europeiske miljø- og klimaministrene.

Fornybarselskapene ber om at EU må forplikte seg til klimanøytralitet senest i 2050, og øke utslippskuttene til minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

«Det å etablere disse målene vil bidra til å oppnå ambisjonene i Parisavtalen og vise EUs lederskap i å takle klimaendringer, og oppmuntre andre land til følge etter», skriver selskapene.

«Vi har sterk tro på at en reduksjon av klimagasser på minst 55 prosent innen 2030 og karbonnøytralitet senest innen 2050 kan oppnås gjennom sterkt samarbeid», legger de til.

Statkraft har også tidligere stilt klimakrav til EU. Tidligere i måneden skrev de nordiske kraftgigantene Statkraft, Vattenfall og Fortum en erklæring der de ba EU skjerpe klimamålene. De tre selskapene ønsket å pålegge CO2-kvoter i sektorer som hittil har vært unntatt, som kjøleanlegg og transport, og tok til orde for bedre strømutveksling mellom land.

EUs klimaplaner

EU-kommisjonens ferske leder Ursula von der Leyen skal ha planer om å øke EUs klimamål fra 40 prosent i 2030 til mellom 50 og 55 prosent, ifølge Politico. Sverige og flere andre EU-land støtter et mål på 55 prosent, ifølge Reuters.

Men for å klare å gjennomføre EUs klimapolitikk kreves det en høy pris på utslipp, understreker Statkraft og de andre fornybarselskapene i brevet til EUs klimaministre.

De skriver at EU må tenke gjennom energiavgiftene sine og stramme inn utslippstaket i ETS, som er EUs handelssystem for CO2-kvoter. I tillegg ber de handelsblokken sikre «rettferdig omstilling», det vil si at regioner som rammes av klimapolitikken får bistand til å omstille seg. Dette er blant annet viktig for områder som er dominert av kullkraft som skal fases ut.

«I tillegg må prosessene for tillatelser forenkles for å sikre den eksponentielle veksten som kreves», skriver de.

Den siste tiden har utbyggingen av vindkraft bremset opp i land som Tyskland. Ifølge bransjeorganisasjonen Wind Europe bruker byråkratiet nå to år på godkjennelser av nye prosjekter, noe som tidligere tok 10 måneder.

Større og høyere turbiner bidrar også til motstand, og til flere rettstvister og klager, noe man også har sett mer av i Norge den siste tiden. Wind Europe foreslår blant annet å bygge vindanlegg der det alt er industri, som man gjør i Nederland, eller langs motorveier som man gjør i Frankrike og Belgia.

Vil bygge ut mer

Statkraft og de andre selskapene sier de er klare til å bygge ut mer sol- og vindkraft hvis EU viser lederskap.

«Vi er klare til å bidra med å investere i karbonnøytral infrastruktur», skriver selskapene.

De påpeker at det allerede finnes teknologier som kan bidra til betydelige utslippskutt, og at disse blir stadig mer konkurransedyktige. Selskapene er klare til å bygge ut fornybar energi i stor skala.

«Fornybare energiteknologier har redusert kostnadene dramatisk og er nå konkurransedyktige med konvensjonelle energikilder, mens elbiler, varmepumper og andre strømbaserte teknologier til sluttbruker er i ferd med å bli konkurransedyktige med alternativene», skriver de.