Aker BP vil vise hvorfor deres løsning er bedre enn Equinors
Aker BP har ikke tenkt å gi seg i kampen om hvordan man skal hente opp de enorme oljeressursene i NOAKA-området i Nordsjøen. Selskapet trenger feltet for å nå sine egne produksjonsmål, og nå legger Aker BP frem tall som de mener viser hvorfor deres løsning er bedre enn Equinors.
– Jeg ser ikke på dette som en ideologisk kamp. Jeg satser på at en maksimering av ressursutnyttelsen på norsk sokkel vinner frem, sier Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik til E24.
Under selskapets kapitalmarkedsdag kom han både med ros og et ikke så lite stikk til Equinor. Han roste dem for gjennomføringen av gigantprosjektet Johan Sverdrup, der Aker BP er blant partnerne, før han skiftet tema.
Rett etter begynte han nemlig å snakke om NOAKA – området som består av Alvheim Nord (der Aker BP dominerer) og Krafla/Askja ved Oseberg (der Equinor dominerer).
Utbyggingen kan bli en av de neste store utbyggingene på norsk sokkel.
De to selskapene klarer ikke å bli enige om hvordan man skal bygge ut området, som estimeres å inneholde rundt en halv milliard fat olje, eller omtrent et Johan Castberg-felt. Egentlig var ambisjonen å ta et konseptvalg i 2018, men det klarte ikke partene.
Olje- og energidepartementet har tidligere vært involvert i saken, men i fjor høst besluttet man å inntil videre la partene ordne opp selv.
– Vårt fokus og vår tro er at vi gjennom denne perioden vil få demonstrert at PQ-løsningen er best, både med tanke på verdiskapning og ressursutnyttelse, for alle lisenspartnere, sa Hersvik om sitt utbyggingskonsept fra podiet og fortsatte:
– Med Equinors løsning får vi heller ikke tilgang til ressursene i sør på samme måte.
Han referer da til at han mener Equinors utbyggingskonsept ikke får med seg flere funn der Aker BP er operatør: Fulla, Frøy, Rind, Langfjellet og Frigg-Gamma-Delta. Aker BP er til gjengjeld lisenspartner med 50 prosent eierskap i Krafla/Askja der Equinor er operatør.
Mener de får ut 220 millioner fat mer
Aker BP-sjefens åpenhet om uenigheten med Equinor er ikke ny, men under kapitalmarkedsdagen la han frem mer detaljerte tall for å illustrere hvorfor Aker BP mener deres konsept er bedre:
- Aker BP mener de han utvinne om lag 550 millioner fat oljeekvivalenter fra NOAKA, mens de mener Equinors løsning bare gjør det mulig å utvinne 330 millioner, fordi man altså ikke når alle funnene i området (se kart lenger ned)
- Aker BP mener balanseprisen (break-even) på deres utbyggingskonsept vil ligge på 35 dollar per fat, mens Equinors konsept ifølge deres beregninger er på rundt 41 dollar per fat
– I ukene og månedene fremover vil det være mye diskusjon i lisenspartnerskapene om dette prosjektet, sa Hersvik og pekte på at Aker BP har gjort en rekke transaksjoner i området de siste årene som har redusert antallet «spillere».
E24 har vært i kontakt med Equinor for en kommentar til Aker BPs uttalelser og beregninger, men selskapet er ordknappe i sine uttalelser:
– Vi er opptatt av å utvikle gode løsninger som sikrer høy verdiskaping og lave utslipp i konstruktiv dialog med Aker BP og andre partnere. Ettersom det pågår en dialog mellom de ulike partnerskapene, ønsker vi ikke å kommentere på ulike konsepter i mediene på nåværende tidspunkt, sier Eskil Eriksen, informasjonssjef for Teknologi, prosjekt og boring i Equinor.
En av de få gangene selskapet har sagt noe var i februar i fjor. Under Equinors (da Statoil) kapitalmarkedsdag uttalte daværende konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring, Margareth Øvrum, følgende om saken:
– Hvis det er noe Equinor er kjent for internasjonalt, så er det en høy utvinningsgrad. Equinor er ikke et selskap som løper fra våre forpliktelser eller innsatsen for å øke utvinningen.
– Folk må ha et sted å bo
Valget står mellom Equinors løsning med to mindre, primært ubemannede plattformer plassert litt fra hverandre, mens Aker BP vil ha en sentral plattform som skal være bemannet og som skal kunne kobles på de mange funnene i området.
Aker BP har fått hjelp av Aker Solutions, Kværner og Siemens for å utvikle sitt PQ-konsept. Aker BP-sjefen mener feltet kan komme i drift allerede i 2022:
– Gjennom arbeidet har vi tillit til at vi kan holde tidslinjen vi har satt.
Som E24 skrev tidligere denne uken estimerer Aker BP at deres løsning vil koste om lag 45 milliarder kroner å bygge ut.
Under seansen fikk Aker BP-sjefen spørsmål om hvorfor selskapet hans, som snakker og satser så mye på digitalisering, ikke vil gå for en ubemannet løsning som Equinor gjør.
– Jeg er ikke imot ubemannede plattformer, og den eneste grunnen til at vi ønsker en bemannet hub-løsning er det store antallet tie-backs, svarte Hersvik.
Han mener selskapet har valgt en mellomløsning mellom en tradisjonell bemannet plattform og en ubemannet løsning:
– Med 12 funn i området vil det være høy aktivitet med mye personale i en lang periode. Folk må ha et sted å bo i den perioden. I tillegg vil vi legge inn kapasitet og teknologiske muligheter for fjernstyring, autonom styring og så videre, sa Hersvik.
Aker BPs kapitalmarkedsdag: Øker utbyttet kraftig og vil tredoble produksjonen
Alternativet ville vært å ha en hotellrigg liggende på feltet i lang tid, mener Hersvik.
– Og vi forventer også at dette vil bli en plattform med null utslipp, fortsatte han med referanse til utredningsarbeidet som pågår med landstrøm en mulig havvindløsning.
– Det er å bygge et felt for fremtiden, konkluderte han.
Trenger NOAKA for å nå eget produksjonsmål
Under kapitalmarkedsdagen torsdag presenterte Aker BP planene sine for 2019 og de langsiktige målene.
Selskapet annonserte både en overraskende økning i årets utbytte fra 550 til 750 millioner dollar, samtidig som selskapet lanserte et mål om å tredoble produksjonen innen 2025.
For å få en slik økning må NOAKA med, hvis ikke snakker man i stedet om en dobling i produksjonen omtrent frem til 2025.
– I prognosene deres legger dere til grunn at NOAKA vil komme i produksjon allerede i 2022. Er ikke den tidslinjen litt optimistisk når dere ikke har blitt enige om konseptet ennå?
– Vi mener dette prosjektet kan leveres på 36 til 42 måneder fra DG2 (beslutning om videreføring, journ.anm.) til første olje. Men da trenger vi en beslutning i år, sier Hersvik.
– Er det realistisk å tro at dere får til det?
– Vi hadde håpet på en beslutning i 2018. Nå går det prosesser i lisensene som vi håper kan munne ut i en beslutning i år.
Hvis prosjektet blir utsatt utover det Aker BP nå legger det til grunn vil det primært føre til at investeringsprofilen (det forventede investeringsnivået i årene fremover) vil bli skjøvet på i tid, noe som igjen kan redusere selskapets gjeldsgrad noe.
Letesjefen skal lete i området i år
Letedirektør Evy Glørstad-Clark i Aker BP annonserte torsdag at selskapet skal bore en letebrønn til i NOAKA-området i år.
I 2019 får hun økt letebudsjettet fra 400 til 500 millioner dollar totalt sammenlignet med de opprinnelige planene for 2018, og har nå 15 brønner i leteprogrammet for 2019.
Akkurat hvor i NOAKA-området og i hvilken lisens brønnen skal bores vil hun foreløpig ikke si noe om.
– Vi begynte jo å jobbe med den brønnen når vi trodde det skulle komme et konseptvalg, men vi fortsetter likevel og enhver styrking av ressursbasen er uansett bra.
– Må du bore mer i NOAKA før man kan ta et konseptvalg?
– Nei, det som vi skal bore trengs ikke for å realisere en utbygging. Det som er funnet er godt nok til å realisere en feltutbygging. Det er det ingen tvil om. Enhver ting vi borer fremover er for å sikre oppside, supplere og gjøre utbyggingen enda mer økonomisk lønnsom, sier Glørstad-Clark og fortsetter:
– Vi skal fortsette å jakte og har presentert leteoppsider til myndighetene flere ganger, men har sagt at hvert prospekt i seg selv er for lite til å bære en utbygging alene. Så det er perfekte satellitt-kandidater gitt at man får til en områdeløsning.
